Gjest Winona Skrevet 15. september 2003 #1 Skrevet 15. september 2003 Dette er trist! Nå har det gått 4-5 mnd uten at jeg har tent seksuelt på kjæresten min. Fødte for 9mnd siden, og det kan jo ha noe med det å gjøre, men jeg hadde problemet litt før jeg ble ikke-planlagt gravid også. Jeg vet innerst inne at forholdet vårt ikke kan holde i lengden, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg hvis det blir slutt. Hva med alt vi har sammen? (Gjeld, leilighet, barn) Det føles mer som om han er en venn enn en kjæreste. Han har sider ved seg som jeg ikke klarer å akseptere/svelge. Vi har vært sammen i snart 3 år... Dette er hjerteknusende, og jeg er engstelig. Just do it duger ikke her, men hvordan skal jeg komme meg videre? Hva skal jeg gjøre? Skal jeg fortsette å leve et lidenskapsløst og utilfredsstillende, men ok fungerende samliv for barnet sin skyld? Til vinteren tenker vi å kjøpe noe større sammen, men siden jeg har mine perioder (hyppige) med usikkerhet på forholdet, har han bedt meg om å bestemme meg for hva jeg vil. Hoppe av lasset eller følge med videre. Jeg klarer ikke å gi slipp. Føler at jeg står skikkelig fast...
Gjest Madam Felle Skrevet 15. september 2003 #2 Skrevet 15. september 2003 Du høres veldig egoistisk ut sprø du meg. Hva om du snur flisen litt, og spør deg selv, skal samboeren din fortsette å leve et lidenskapsløst og utilfredsstillende, men ok fungerende samliv? Hvorfor ikke gi han muligheten til å finne en som setter pris på den ahn er, og du finne en som du setter pris på? Jeg synes du er egoistisk om du blir i forholdet, for du gjør det bare fordi du er redd for hvordan det vil gå med deg utenfor forholdet. De fleste mennesker i dag har gjeld, barn og hus/leilighet sammen, men det er ikke en god nok grunn til å bli værende i et forhold en egentlig ikke har lyst å være i. Ta en beslutning om hva du vil gjøre, og gå for den beslutningen med 100% det vil si, blir du i forholdet fortjener samboeren din at du gir forholdet 100%, går du så gjør du det helt. Du kan ikke leve et liv som du egentlig ikke vil, bare for barnet sin del, barn lider ofte av foreldrenes egoisme, og selv om du tror at du gjør det for barnet sin del, så er det på grunn av din egne redsel og ikke for hva som hender om du går. det vante er ofte det tryggeste, men er det alltid det beste? Det finnes mange barn som hadde foretrukket at foreldrene skilte lag på grunn av bråk ol. Vil en ikke være i et forhold gagner det ikke barnet å bli værende i det forholdet.
Champagne Skrevet 15. september 2003 #3 Skrevet 15. september 2003 Å ikke tenne på typen etter graviditet og ved amming er så vidt jeg har hørt veldig normalt, da kroppen ved et svangerskap og ved amming skiller ut hormoner som demper lysten. Hvis du fortsatt ammer synes jeg du burte drøye og se om det blir bedre. Jeg synes ikke det er egoistisk å bli i forholdet, synes det er tvert i mot omvendt. Den enkleste utveien ville jo vært å dra! Det å forsøke få noe til å funke for barnets skyld vil jeg si er uselvisk, da man i bunn og grunn tenker på barnet før seg selv (vokse opp m to foreldre osv..). Men har man prøvd en stund og det ikke funker da heller, er det best å skille lag. Mitt råd; ikke gi opp for tidlig!
Janett Skrevet 16. september 2003 #4 Skrevet 16. september 2003 Jeg er ikke helt enig med dere 2 som har svart på innlegget her.... Jeg var og i et sånt forhold... Fikk et *ikke planlagt barn* tente ikke på samboeren min og følte mer at han var som en bror. Mye av det samme du beskriver... Jeg mener at hvis du ikke trives i forholdet og du vet at det ikke kommer til å vare for evig... så bør du gå.... Du må komme på det at barnet ditt legger merke til om du/samboeren din er f.eks. lei seg. Barn merker og veldig godt hvis stemmningen ikke er på topp. Så om dere ikke har det bra sammen så skal du ikke være i forholdet pga barnet. Har ikke du det bra har ikke barnet det bra.. Vell jeg gikk ifra samboeren min og tok barnet med meg..... Vi er KNALL gode venner og har et kjempeforhold. Vi kunne bare ikke bo sammen. Men skal og si at 1 året vi var fra hverandre så var det vanskelig. Men det var det beste jeg kunne ha gjort både for meg selv og barnet mitt.....
Gjest Madam Felle Skrevet 16. september 2003 #5 Skrevet 16. september 2003 Jeg er ikke helt enig med dere 2 som har svart på innlegget her.... Jeg var og i et sånt forhold... Fikk et *ikke planlagt barn* tente ikke på samboeren min og følte mer at han var som en bror. Mye av det samme du beskriver... Jeg mener at hvis du ikke trives i forholdet og du vet at det ikke kommer til å vare for evig... så bør du gå.... Du må komme på det at barnet ditt legger merke til om du/samboeren din er f.eks. lei seg. Barn merker og veldig godt hvis stemmningen ikke er på topp. Så om dere ikke har det bra sammen så skal du ikke være i forholdet pga barnet. Har ikke du det bra har ikke barnet det bra.. Vell jeg gikk ifra samboeren min og tok barnet med meg..... Vi er KNALL gode venner og har et kjempeforhold. Vi kunne bare ikke bo sammen. Men skal og si at 1 året vi var fra hverandre så var det vanskelig. Men det var det beste jeg kunne ha gjort både for meg selv og barnet mitt..... og hva var det jeg skrev da
Janett Skrevet 16. september 2003 #6 Skrevet 16. september 2003 "Du høres veldig egoistisk ut sprø du meg. Hva om du snur flisen litt, og spør deg selv, skal samboeren din fortsette å leve et lidenskapsløst og utilfredsstillende, men ok fungerende samliv?" skrev du..... I en sånn situasjon er det ikke snakk om å være egoistisk eller ikke. Det er snakk om resten av ditt liv.... En gjør det som føles riktig og du skal ikke leve et liv du mistrivs i..... Vi streber alle etter å leve livet på en måte vi trives med og med noen vi vil leve livet med....
Gjest GreenSky Skrevet 16. september 2003 #7 Skrevet 16. september 2003 næh. Jeg tente ikke noe særlig på eksen min heller, etter at han ble "avslappa" i forholdet: ----> joggebukse med hull i rompa, barberte seg kun en gang i uka, fising og raping hele tiden. Jo... så kutta han ut deo'en etterhvert også. Huff. Må le litt også.
Champagne Skrevet 17. september 2003 #8 Skrevet 17. september 2003 Misforstå meg rett; funker det ikke må en ikke bli pga barnet, men det må da gå an å prøve? Spesielt etter fødsel og amming med hormoner i ny og ned!! De kan faktisk sette en kraftig stopper for sex-lyst og tenning.
Gjest GreenSky Skrevet 17. september 2003 #9 Skrevet 17. september 2003 ja, og en ting... Jeg har begynt å spise helsekost-piller som heter Damiana. De skal visstnok regulere hormonbalansen og gi økt lyst. Har nettopp begynt å ta dem, vet ikke om de funker enda, men det kan jo være verdt å prøve? De kosta ikke all verden, 150 kr.
Gjest Anonymous Skrevet 20. september 2003 #11 Skrevet 20. september 2003 Å ikke tenne på typen etter graviditet og ved amming Begynner det ikke å bli noe malplassert å benytte begrepet "typen" når man har kommet så langt i et forhold?
Champagne Skrevet 20. september 2003 #12 Skrevet 20. september 2003 Beklager så meget, "mannen" eller "husbonden" da. (kommer til å kalle typen for typen så lenge vi er sammen jeg).
Gjest Anonymous Skrevet 20. september 2003 #13 Skrevet 20. september 2003 (kommer til å kalle typen for typen så lenge vi er sammen jeg). Noen trekker tydeligvis fjortisalderen vel langt opp i årene.
Champagne Skrevet 20. september 2003 #14 Skrevet 20. september 2003 Herregud... Hva har det med fjortisalder å gjøre?? Svært så pirkete du er da, gjest. Kanskje en grunn til at du er gjest.. For alt du vet kan jeg være 14 år.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå