I morgen skal jeg ikke stå opp.

[Gjest AnonymBruker]

Høres dramatiskt ut, men er sånn det er.

Jeg vil ikke stå opp i morgen, jeg vil ikke putte i meg noe mat, jeg vil ikke falle for sjokoladen som ligger å venter på meg.

(Advarsel, dette er langt og inneholder en del skrivefeil. Men jeg skrev i frustrasjon)

Jeg har hvert flink i over 1 uke. Spist lite, å trent 30 min hver dag, pluss at jeg har gått 45 min tur. Men så i dag spiste jeg masse. Eller hvertfall masse kalorier. 200 gram sjokolade og litt chips. Ikke veldig mye chips, men puttet alikevel noen biter i meg. Vil tippe at jeg har fått i meg i overkant av 1500 kalorier. For mange er ikke dette en krise, men for meg er det et tap. Jeg har spist 500 kalorier pr dag i over en uke, så dette ble 1000 mer enn hva jeg har godtatt.

Jeg tenkte jeg kunne unne meg ekstra sjokolade og litt mat i dag. Jeg hadde jo først gått en tur på ca 45 min, jeg skulle også trene senere, å gå en tur etter det. Tenkte at det ville gå opp i opp.

Men så ble det mer enn hva jeg skulle unne meg, jeg trente alikevel 1 time, så gikk jeg tur i litt under 1 time. Etter det, spiste jeg mat. Jeg skulle uansett trene 2 timer etterpå. Så det skulle gå bra. Men så langt kom jeg ikke. Broren min kom hjem å jeg turte ikke mer. Jeg har et trimapparat på rommet å det trudde jeg skulle gjøre ting lettere for meg. På en måte har det blitt bedre, men på en annen er alt mer komplisert nå.

Han kan høre meg, å jeg er så tykk, synes jeg hvertfall. Å da tenker han sikkert at jeg tåplig som trener. Han er veldig veltrent selv å kjenner ikke meg som en med litt anstrengt forhold til mat og kropp. Han har rom under meg å jeg klarte ikke mer. Holdt på i 30 min før jeg hørte at han kom hjem. Jeg fikk lettere sagt panik, viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg å tenkte at livet mitt er over, dramtisk men det er sant. Jeg løp inn på badet å jeg vet at jeg har lagt på meg i dag, pga de 1000 ekstra kaloriene som jeg puttet i meg. Jeg har snakket med mamma om dette, å hun synes det er veldig trist, men hun vet ikke at jeg gjør dette for å ikke legge på meg. Hun tror jeg vil være "sunn" så det er litt vansklig. Jeg tørr ikke å si sannheten, for jeg har noen ekstra kilo på meg, å jeg er redd hun vil tenke at det ikke er noe seriøst, også vil hun også prøve å se etter de kilone mine. Jeg trekker alltid inn magen, å da blir den nesten ok. Men de ekstra kilone er alikevel der for meg, å innen sommeren er over SKAL de bort, koste hva det koste vil.

Jeg er dritt lei av å være tykk, for det er det jeg var før. Før jeg bremset ned på maten. Tror jeg fikk fra 3000 kalorier pr dag til 500. Dette var i fjor sommer. På ca 3 måneder gikk jeg ned masse i vekt, å ble nesten fornøyd med kroppen. Veide da 51 kilo. Jeg er 155 forresten. Men så skjedde det noe i livet som gjorde at jeg begynte å spise "normalt" igjenn. Jeg gikk masse tur vedsiden av å vekten steg til 57. Før alt dette begynte veide jeg 65 kilo. Nå har jeg falt tilbake der hvor jeg spiser minimalt, å da skal det så lite til før man går opp i vekt. Jeg er nesten sikker på at jeg ser mer fett på magen nå enn jeg så i dag tidlig, det er ekkelt og kvalmt.

Jeg vil jogge tur ute, men er redd for at noen skal se meg, å le av meg. Jeg har prøvd før, det var sent å hver gang jeg så en bil stoppet jeg opp å tok fram mobilen. Latet som at jeg skrev melding.

I dag tidlig veide jeg 55 kilo, pluss noen hundre gram. Altså har jeg gått ned nsten to kilo på litt over 1 uke. Noe er sikkert vann, men det er faktisk litt synelig på meg at jeg har gått ned. Derfor var jeg så glad i dag, å unte meg sjokolade, jeg skulle jo trene så masse!

Jeg hater meg selv for den pokkers sjokoladen, jeg hater meg selv for å være så svak. Jeg vil bli ordenlig syk, kaste opp i flere uker jeg vil få et vondt virus i kroppen. Jeg elsker å kaste opp, blir glad de gangene jeg er syk å har vondt i magen. I stad da jeg hadde innsett at jeg ikke kom til å få vekk de kaloriene ved å trene, gikk jeg på badet for å prøve å kaste opp. Jeg prøvde mye på dette i fjor, men fikk det ikke helt til. Jeg klarte det ikke nå heller, å igjenn fikk jeg en grunn til å hate meg selv.

Derfor ligger jeg her nå, å skal ikke sove før om kanskje 10 timer. Da skal jeg sove fram til 22.00 tiden i morra. Da skal jeg sitte på pcn, skal ikke gå ut av rommet. Jeg har låst døren å jeg nekter å gå ut før jeg er tom i magen, først da tørr jeg å veie meg. Om jeg står opp i morgen å veier meg vil jeg bare ødelegge alt. Jeg vil se at jeg har gått opp 1 kilo, å jeg kommer til å enten klikke totalt, eller spise til jeg sprekker.

Alt ville hvert lettere om jeg hadde bodd alene. Jeg kunne bestemt akkurat når jeg kunne trene. Jeg hadde spist sunn mat, noe som ikke er populært her hjemme. Men jeg vet at moren min nekter å la meg flytte før jeg blir 18. Men da har hun ikke noe valg, da flytter jeg. Jeg har penger til leilighet, jeg har penger til møbler. Jeg trenger en jobb til å betale husleie og andre regninger, å jeg er fult villig til å jobbe etter skoletid når jeg begynner på skolen til høsten. Jeg blir ikke 18 før om 1 år ca. Jeg kan ikke ha det sånn så lenge ? Alle i huset er eldre enn meg. Men ingen (bortsett fra mamma) Gjør noe. Jeg lager mat, jeg rydder, vasker, støvsuger hver dag. Men nå vil jeg komme meg langt vekk her i fra, for dette orker jeg ikke lenger.

Det jeg vil nå, er å finne noe som tar vekk matlysten. Jeg vil begynne på noe rusmidler som gjør meg mett. Da ville jeg blitt glad, å da kunne jeg bodd her. Men om jeg skal holde meg på rett side av loven å ikke skuffe familien mer enn jeg sikkert gjør,vil jeg flytte for meg selv. Først da kan jeg legge opp kostholdsplan og trene ettersom hvordan det passer meg.

Beklager for denne veldig rotete tråden. Jeg har egentlig ingen spørsmål, men vil kanskje høres andre meninger om saken, om du har lest dette.

Jeg er 17 år, yngst i søskenflokken, alle bor hjemme. Jeg vet at jeg er syk å ja, jeg burde gå til en psykolog noe jeg hadde vurdert om jeg hadde turt det. Men uten at jeg skal sette en diagnose på meg selv nå, så har jeg nok et snev av sosial angst som gjør at jeg rett og slett ikke hadde orket å gå dit.

[vaskeklut]

bestill deg en legetime og prat med legen din. du trenger hjelp når du spiser 500 kalorier om dagen(noe som er LANGT under anbefalt for jenter) og tror du er tykk når du veier 55 kg..

jeg håper du skaffer hjelp og får det. ungdomstida er for dyrebar til å kaste bort på sulting og sykdom. lykke til

[Gjest navnelapp]

Kjære deg, du treng hjelp til å handtere dette. Du burde vere fri for slike tankar. Snakk med fastlegen din.

[Gjest Bond]

Kjære gjest

Vi kan ikke vite om det ligger god kompetanse bak svarene som gies her.

For å få den hjelpen du trenger vil jeg på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med IKS. Der møter du møter du mennesker som du kan prate med og som kan gi deg råd og hjelp.

Se deres nettside, http://www.iks.no og/eller ring de på telefon: 22 94 00 10.

Denne tråden blir stengt.

Vennlig hilsen

Bond, mod