Vennskap med det motsatte kjønn

[Gjest f0niks]

Meg og min kone sitter her å diskuterer om det er mulig for en mann og en kvinne å ha en forhold basert på purt vennskap. Jeg (mann) er av den oppfattning at dette er fullt mulig. Så lenge man ser på sin venn(inne) med vennskapelige øyne og har den intensjonen, vil det ikke være fare for at det oppstår sexuell kontakt. Selvsagt kan det tenkes at man får en slik tanke av og til, men så lenge man ikke utforsker denne tanken videre tenker jeg at dette må være fullt mulig å få til. Jeg har selv et vennskapelig forhold med en kvinne som jeg har kjent i mange, mange år. Jeg har ingen sexuelle følelser for henne, men jeg føler stor kjærlighet til henne på et vennskapelig plan. Hun er som en søster. Jeg trives veldig godt i kvinners selskap fordi jeg føler at konversasjonen ofte går lettere med det annet kjønn. For min del hadde det vært hyggelig å bli kjent med flere kvinner, men min kone er skeptisk. Dette er synd fordi kvinner har en annen dimensjon på tilværelsen enn menn. Jeg har også to vakre døtre (på 2 og 5 år) som er mine gode venninner i hverdagen. Ved å bli kjent med flere kvinner, vil jeg kunne forstår mine døtre bedre, så dette har en dimensjon utover meg selv.

Hva tenker dere om dette?

[Gjest f0niks]

Beklager noen skrivefeil her og der. Glemte stavekontrollen

[Stor&Sterk]

Et vanskelig spørsmål. Alt er mulig, men det koster. Selv er jeg gift og vet selv at jeg kunne vært venn med en kvinne. Men det hadde nok påvirket ekteskapet vårt, selv om det bare var bittelitt. Min kone ville godkjent ethvert vennskapelig forhold som jeg hadde, men jeg er ikke villig til å påføre forholdet vårt noe som kan være det minste truende. Hvordan ville jeg følt det om det kom en kjekk og veltrent, hyggelig mann som plutselig var kompis med min kone? Tror ikke jeg ville likt det selv om jeg stoler 100% på henne.

Syns det går fint ann å være venner med par, da får du jo feminine og maskuline innfallsvinkler. Vi har vært sammen faktisk over halve livet. For meg ville det være mer givende å henge med en kompis enn en kvinnelig kompis...

Men at det er mulig, å være venn men en kvinne? Ja, men som sagt, det koster noe om man er i parforhold fra før av.

[MissStiles]

Jeg er singel men jeg hadde denne diskusjonen med en venninne som er gift. Hun og mannen hadde snakket om dette. Han vil helst at hun IKKE har guttevenner. Fordi han blir sjalu uansett. Hvis gutten kona er venner med, bare liker henne som en venn, så ser jeg ikke problemet.

Jeg er venner med flere gutter uten at det er noe mer enn vennskap mellom oss. En av dem er gift og jeg kommer godt overens med kona til kameraten min og. Kanskje det er en viktig del for dem. At jeg kommer godt overens med begge.

Så jeg tror at vennskap mellom en gutt og jente er mulig, uten at det er noe mer.

[I Grosny]

Jeg ser på kvinner som mennesker, som kan være svært interessante. Jeg ønsker å ha kontakt med kloke damer med god personlighet, men jeg velger å holde avstand til x som vil ha meg tilbake. Jeg tror man skal ha venner av det motsatte kjønn, så lenge tiltrekningen ikke er sjenerende.

[^^Belle^^]

En av mine aller beste venner er gutt. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og både min mann og hans kjæreste må se seg fint nødt til å takle dette. Jeg vet at dette ikke er noe problem for min mann, og jeg tror ikke det er noe problem for hans kjæreste.

Det har aldri vært noe mer mellom oss enn vennskap. Så ja, det er fullt mulig.

[Gjest MikeWaters]

Jeg stiller meg helt uforstående til problemstillingen. Hvis ikke det er mulig å ha ikke-seksuellt vennskap på tvers av kjønn når man er i forhold så skjønner jeg ikke hvordan forholdet kan være basert på tillit, kjærlighet og respekt.

[Kanja]

Det er nok veldig individuelt, og kommer kanskje også mye an på hvor sjalu man er som person?

For min del har både jeg og kjæresten venner av motsatt kjønn, som nettopp bare er venner. Det er ikke engang et tema å ta opp for oss om det går eller ikke går, om det er akseptabelt eller ikke akseptabelt. Venner er venner uansett kjønn.

Han har flere gode venninner som han har kjent i mange år før jeg kom inn i bildet, de finner gjerne på ting sammen uten at jeg er tilstede. Dette er flotte jenter både på innsiden og utsiden, og jeg hadde blitt forundret om han ikke hadde tenkt en tanke eller to om dem før vi traff hverandre, skal jeg være ærlig.

Jeg stoler fullt og helt på min kjæreste, selvfølgelig må han kunne ha venninner (og få nye venninner) hvis det er personer han går godt overens med. Jeg forventer også å kunne få nye venner uten at han skal reagere på det.

[Havbris]

Jeg tror mennesker trenger impulser og hjerneføde fra andre enn sin partner, på den måten kan man selv utvikle seg og igjen bidra til at parforholdet utvikler seg. Par trenger å kunne utfordre hverandre, slik jeg ser det.

Jeg er interessert i mennesker og hvordan mennesker tenker og handler. Jeg kan ikke se at det å ha kontakt med mannlige venner som er interessert i det samme skal kunne være uforenelig med det å være godt etablert i et forhold. Man kan ikke slutte å like andre mennesker men man kan være seg bevisst hva som kan forstyrre ens egen oppmerksomhet mot det forholdet man lever i.

Endret 15. april 2010 av Havbris

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er mann og har selv flere kvinne venner, enn menn. Det plager ikke damen min, da hun vet at jeg ikke får følelser for hvem som helst ut av det blå. Vi er trygg på hverandre, og tørr å ta ansvar å si fra hvis noen venner sender ut energi som ikke vi vil gjengjelde. Dette er spesiellt viktig å klare om man er dame, for menn har ofte mer tedens til å bruke aggresive sjekketeknikker enn damer. Så menn har nok mest å bekymre seg for sånn helt objektivt sett.

[Gjest kvinne]

Jeg tror absolutt det går an å ha vennskap på tvers av kjønn, selv om det veldig ofte går dårlig.

Man må være bevisst på hvordan man oppfører seg ovenfor denne vennen av motsatt kjønn, spesiellt om man er i et forhold til en annen. Sniker det seg inn en liten anelse av flørt inn i dette vennskapet, får man ganske raskt et problem i forhold til partneren sin. Er man f.eks veldig mye mer blid og imøtekommende mot vennen enn mot partneren, vil dette fort kunne bidra til sjalusi.

Jeg har en mannlig venn, og det har fungert veldig bra i flere år. Men jeg har også hatt venneforhold til andre menn, der det før eller siden endte med tilnærmelser og mas om sex. Da kuttet jeg dem ut. Mitt inntrykk, er at det sjelden går bra med vennskap mellom mann og kvinne. På et eller annet tidspunkt, kommer det krav om noe mer. Det er så irriterende! Det fungerer bra med denne ene mannlige vennen, antagelig fordi denne personen har livserfaringer som strekker seg langt utover det de fleste har. Med andre menn, har det gått heller dårlig.

Det kreves en god porsjon med modenhet, særlig hos menn, for å opprettholde et vennskap med en av motsatt kjønn. Menn styres altfor ofte av kjønnsdriften sin, dessverre. Jeg tror mange problemer kunne ha vært unngått om mannfolkene hadde begynt å tenke med det øverste hodet også!

[felgen]

Jeg stiller meg helt uforstående til problemstillingen. Hvis ikke det er mulig å ha ikke-seksuellt vennskap på tvers av kjønn når man er i forhold så skjønner jeg ikke hvordan forholdet kan være basert på tillit, kjærlighet og respekt.

Dette er jeg helt enig i.

[crazyforgum]

Det er sikkert mulig å få til, men at det er en risiko for at det skal utvikle seg, det er jeg overbevisst om.

Jeg har ingen mannlige venner bortsett fra de jeg arbeider sammen med, men selv der kjenner jeg hvor fort jeg opplever at situasjonene blir veldig "nære" og at det kunne lett utvikle seg.

Nå er det jo mulig at vi mennesker er så forskjellige at noen ikke tenker på intimitet eller sex i løpet av dagen i utgangspunktet ... men det gjør jeg uavhengig av hvem jeg er sammen med. Er jeg sammen med en annen mann enn min kjære så er jeg ofte innom tanken på hvordan det kunne vært. Men, jeg har ikke vært utro på mange, mange år altså

[Sugerøret]

Min bestevenn er hannkjønn og min elskede mann har aldri hatt problemer med å se at vi kun er venner.Min kjære har venner av begge kjønn akkurat som jeg har. Forstår ikke at det er et problem OM forholdet du lever i er normalt,basert på gjennsidig kjærlighet og tillit.

Temaet har forresten aldri dukket opp hjemme hos oss,vi begge har sett på det som normalt med venner av motsatt kjønn.

crazyforgum, Ikke alltid det MÅ bli noe mer nei! Jeg kunne aldri tenkt meg å hatt noe med min bestevenn i senga å gjøre.. Hele tanken gjør meg kvalm.Men det er meg da. Jo jeg tenker mye på sex men da kun med min mann Fy fladern så himla deilig han er

Det å være utro tror jeg heller ligger i personen selv, heldigvis er både mannen og jeg på samme plan der,utroskap er no dritt.

Endret 15. april 2010 av Kårky

[Gjest Mahareth]

Forstår ikke at det er et problem OM forholdet du lever i er normalt,basert på gjennsidig kjærlighet og tillit.

Temaet har forresten aldri dukket opp hjemme hos oss,vi begge har sett på det som normalt med venner av motsatt kjønn.

Signerer denne.

[maddie88]

En av mine nærmeste venner er en gutt. Vi var "sammen" da vi var 16. Jeg stoler blindt på ham og han betyr ufattelig mye for meg og vice versa. Verken kjæresten hans eller min forlovede har noe problem med dette.

[Gjest Anjelika]

Jeg synes egentlig problemstillingen er ganske absurd. Er det virkelig så mange mennesker som kun har venner av samme kjønn og ser på folk av det motsatte kjønn som bare interessante for romantiske/seksuelle forbindelser? Dere går isåfall glipp av mye.

Jeg har venner av begge kjønn og det har også min kjære. Noe annet ville jeg syntes var merkelig.

[Gjest Gjest]

Etter min oppfatning vil et veldig godt vennskap med en av motsatt kjønn som oftest fungere godt i forhold til kjæresten hvis vennskapet var etablert lenge før man ble sammen med kjæresten.

Inngåelse av nye vennskap med noen av motsatt kjønn vil oftere føre til gnistninger i et eksisterende kjæresteforhold.

[Gjest Scarlett]

Selv klarer jeg ikke være nær venn med gutter uten å ha noe seksuellt i tankene. Kunne jeg ikke tenke meg å ha sex med dem er de merkelig nok uinteressante som venner og. Har mange mannlige bekjente jeg omgås, men ingen virkelig nære venner. Utenom en homo, han er perfekt! Uaktuell å ha sex med uansett, men heller ikke en sjalu, dramatisk jentevenn;)

Har heller aldri opplevd at gutter kun vil være god venn med meg, det har mye med holdningen min her å gjøre. Viser de interesse for noe mer enn overfladisk bekjentskap vil de uten unntak ha meg til sengs.

Hadde typen hatt en skikkelig close venninne tror jeg ikke det hadde vært noe problem for meg, med mindre hun var veldig pen og flørtete. Bedre med få, nære venner, enn sånne gutter som har en hel skare med venninner som egentlig bare er potensielle sexpartnere.

Tror absolutt vennskap på tvers av kjønn kan fungere uten at partneren har grunn til å være sjalu, men personlig har jeg aldri opplevd det. Vet dog om flere andre som har det sånn:)

[Havbris]

Etter min oppfatning vil et veldig godt vennskap med en av motsatt kjønn som oftest fungere godt i forhold til kjæresten hvis vennskapet var etablert lenge før man ble sammen med kjæresten.

Inngåelse av nye vennskap med noen av motsatt kjønn vil oftere føre til gnistninger i et eksisterende kjæresteforhold.

Hvorfor det? Jeg har vært gift i 19 år og hvis jeg ikke hadde kunnet knytte nye vennskap med mannlige venner i løpet av disse årene så hadde forholdet vårt blitt vanskelig. For meg er det berikende å treffe kloke mannfolk, selv om jeg er gift, og ny venn også skulle være etablert i et forhold.