Hva ville du gjort

[mysan]

Kanskje sjelen er en egen energi, Mann, og kanskje den trenger menneskekroppen for å leve og utføre handlinger her i denne tredimensjonale verden. Videre kan man spekulere i hvorfor vi skal tusle rundt og bedrive ting her på jorden, men det blir en annen diskusjon.

[Mann 42]

Kanskje sjelen er en egen energi, Mann, og kanskje den trenger menneskekroppen for å leve og utføre handlinger her i denne tredimensjonale verden. Videre kan man spekulere i hvorfor vi skal tusle rundt og bedrive ting her på jorden, men det blir en annen diskusjon.

Ja, gjerne det. Hva slags energi, da? Og hvis kilden ikke er menneskekroppen (som vi traurige ateister tror) hvor er kilden da? Energi kan ikke bare forsvinne, det er så. Men i den grad den gjør noe, så omdannes den til energiformer med høyere entropi, som varme. Ergo må man ha påfyll i en eller annen fom.

[Gjest nobilian]

Ja, gjerne det. Hva slags energi, da? Og hvis kilden ikke er menneskekroppen (som vi traurige ateister tror) hvor er kilden da? Energi kan ikke bare forsvinne, det er så. Men i den grad den gjør noe, så omdannes den til energiformer med høyere entropi, som varme. Ergo må man ha påfyll i en eller annen fom.

***

Må si du er ganske logisk anlagt, gitt. Blogger du? Sånn helt seriøst?

[Mann 42]

***

Må si du er ganske logisk anlagt, gitt. Blogger du? Sånn helt seriøst?

Nei.

[mysan]

Ja, gjerne det. Hva slags energi, da? Og hvis kilden ikke er menneskekroppen (som vi traurige ateister tror) hvor er kilden da? Energi kan ikke bare forsvinne, det er så. Men i den grad den gjør noe, så omdannes den til energiformer med høyere entropi, som varme. Ergo må man ha påfyll i en eller annen fom.

Det er slike spørsmål jeg koser meg med vettu - de som det per i dag ikke finnes svar på.

Hva slags energi? En form vi ikke har kjennskap til ennå.

Hvor er kilden? Tja, utenfor universet ett eller annet sted?

Dette er jo - i tilfelle sjelen altså faktisk er separat fra kroppen - ting vi ikke har kunnskap om. Ennå. Svarene finner vi kanskje en eller annen gang i fremtiden? Alt vi vet i dag er jo også ting vi på ett eller annet tidspunkt ikke visste, ikke sant?

Sjelen - hvis den er en energiform - får kanskje sitt påfyll etter at den forlater kroppen og returnerer til "kilden"?

Det hadde vært morsomt å sitte med endelige svar på disse tingene, men jeg koser meg som sagt veldig mye med selve undringen.

[Mann 42]

Det er slike spørsmål jeg koser meg med vettu - de som det per i dag ikke finnes svar på.

Hva slags energi? En form vi ikke har kjennskap til ennå.

Hvor er kilden? Tja, utenfor universet ett eller annet sted?

Dette er jo - i tilfelle sjelen altså faktisk er separat fra kroppen - ting vi ikke har kunnskap om. Ennå. Svarene finner vi kanskje en eller annen gang i fremtiden? Alt vi vet i dag er jo også ting vi på ett eller annet tidspunkt ikke visste, ikke sant?

Sjelen - hvis den er en energiform - får kanskje sitt påfyll etter at den forlater kroppen og returnerer til "kilden"?

Det hadde vært morsomt å sitte med endelige svar på disse tingene, men jeg koser meg som sagt veldig mye med selve undringen.

Altså, dette er ganske problematisk. Hvordan kan man se for seg at sjelens stoffskifte er dersom det ikke er knyttet til kroppen? Og hva slags stoffer er det snakk om? I den grad sjelen/bevisstheten er et produkt av nervesystemet, så vet vi jo mye om hva som foregår, rent stoffskiftemessig. Vi forstår hvordan nervesystemet fungerer, hvordan nervene virker og hva som får impulsene til å gå. Når du er i kroppen din, så fungerer det slik. Tilogmed humøret ditt og tendensen din til å kjefte eller slamre med dører, lar seg påvirke av noe så prosaisk som lavt blodsukker og høyt nivå av adrenalin. Men så hopper du ut av kroppen din, er fortsatt deg, men av en eller annen grunn så... fungerer du uten disse tingene som du før var så knyttet til, så betinget av. Eller... kanskje ikke?

[mysan]

Jeg tenker egentlig sånn at sjelen ikke nødvendigvis er den du har blitt som menneske, med sinne, glede, adrenalinoverskudd og blodsukkerunderskudd også videre.

Jeg tenker også at sjelen - siden vi ikke vet HVA den eventuelt er - ikke nødvendigvis trenger "påfyll" etter at kroppen dør, men at den er konstant.

Har vi en sjel som lever evig, uavhengig av den fysiske kroppen så kan vi heller ikke tenke på den med kroppslige begrensninger.

[Charlie28]

Jeg lever med den overbevisningen at KUNNSKAP = MAKT!!!

[Mann 42]

Jeg tenker egentlig sånn at sjelen ikke nødvendigvis er den du har blitt som menneske, med sinne, glede, adrenalinoverskudd og blodsukkerunderskudd også videre.

Jeg tenker også at sjelen - siden vi ikke vet HVA den eventuelt er - ikke nødvendigvis trenger "påfyll" etter at kroppen dør, men at den er konstant.

Har vi en sjel som lever evig, uavhengig av den fysiske kroppen så kan vi heller ikke tenke på den med kroppslige begrensninger.

Hvis den er konstant, så er den ikke levende. Levende ting er dynamiske. Begrensningene jeg pekte på, er fysiske, men ikke nødvendigvis kroppslige. Hvordan kan du forøvrig BÅDE si at sjelen er noe som kan erfares og som har tilstrekkelig individualitet og tilknytning til deg som person til at du har minner om det når den tar seg en rundtur på egen hånd (NDE, OBE)og påstå at den ikke "er deg"? Det rimer ikke.

[mysan]

Jeg ser det som om den er et "høyere deg" - du har dine menneskelige erfaringer og minner, og sjelen har sine minner både fra sitt liv i din kropp, men også fra tiden utenfor din kropp din tid.

Jeg legger ikke dagens kunnskap til grunn for hva sjelen er eller muligens kan være.

[PaperFlower]

Jeg tror ikke det hadde vært en bra ting å finne det endelige svaret på det. Å finne ut at det ikke var noe som helst hadde nok vært mye verre enn å finne ut at det faktisk er noe. Jeg tror faktisk at å finne ut at det er noe etter døden hadde vært en bra ting. Folk hadde ikke fryktet døden. Folk hadde turt mer, men på samme tid slappet litt av. Folk hadde ikke fryktet døden, og kanskje hadde det blitt mindre sykdommer o.l., da folk ikke hadde vært så hysterisk redd for sykdommer og sånt. Hva er det verste som kan skje, liksom? Man dør og havner et sted hvor man ikke lider lengre, hvor man kan vente i paradis på de du er glade i?

Men om de hadde funnet ut at det ikke er noe, hadde det blitt katastrofe. Det er for mange religiøse i verden for at det kunne gå bra. Jeg er helt sikker på at mange hundre tusen mennesker hadde klikket, på dagen, og bare... Mistet all forstand. De hadde gjort det de ville helt uten samvittighet. Stjålet, drept, bombet, voldtatt... Gjort absolutt hva de ville, ut av ren galskap.

Nå sier jeg ikke at jeg tror vi må ha religion for å ha samvittighet og omsorg, for det tror jeg vi allerede har. Barn trenger ikke å høre om gud, Jesus, Buddha, Allah, whatever, for å ville hjelpe bamsen sin som har falt ned fra bordet, blåse på såret til søsteren sin eller gi halve bollen sin til vennen sin. Vi liker å hjelpe/være snille fordi vi vet hvor godt det føles.

Men jeg tror det hadde blitt kaos fordi hele livet, hele "logikken" til religiøse - da spesielt de ekstreme, hadde falt i grus. De hadde blitt rasende på forskerne som hadde funnet det ut og drept de momentant. De hadde blitt gale, bokstavelig talt. En fare for seg selv og resten av verden.

Men for å være ærlig liker jeg den uvissheten. Den er spennende, og det gir oss noe å tenke over. Det gir oss noe å fundere på, og det gir oss muligheten til å drømme og fantasere. Jeg liker ikke organisert religion i det hele tatt, og jeg liker iallefall ikke hvordan det hele tiden er in-your-face. Men jeg synes folk skal få lov til å ha sine egne drømmer og ideer, og jeg synes at den uvissheten om hva som skjer etter døden er spennende. Jeg vil ha den, og jeg håper at forskere aldri klarer å finne ut hva som skjer etter den.

Men hvis de absolutt skal finne det ut, både håper jeg (og tror,) at de vil finne et eller annet bevis for at det finnes. Heller det enn at det ikke finnes, som sagt.

[Gjest hogwash]

Jeg tror Starchild91 er inne på noe helt essensielt, og at grunnen til at vi har religioner er måter for folk å takle den usikkerheten slike spørsmål frembringer.

[Mann 42]

Jeg tror Starchild91 er inne på noe helt essensielt, og at grunnen til at vi har religioner er måter for folk å takle den usikkerheten slike spørsmål frembringer.

Så i tillegg til å innta en eksistensielt sett avslappet holdning, all den tid bekreftelsen av at det ikke finnes hverken noen åndeverden eller etterliv, bare bekrefter det jeg har vært temmelig sikker på siden tidlig i tenåra, så bør jeg også sørge for å ta forholdsregler mot de religiøse, som vil tilte fullstendig når håpet om himmelrike og frykten for helvete ikke lenger holder den dyriske villskapen deres i sjakk? Selvskudd i entreen mot homicidale Jehovas vitner som har begynt å gå fra dør til dør med springkniver og avsagde hagler? Spikerkølle ved sengen og pistol under hodeputen? Tampong i endetarmen mot katolske prester som endelig gir opp sølibatet en gang for alle? Denslags ting?

[mysan]

Jeg tenker også at Starchild er inne på noe vesentlig.

Jeg vet ikke om folk vil gå bananas hvis de mister troen sin, men mange vil nok miste fotfestet og meningen med livet, og muligens vil resultatet bli selvmord i stor skala? Jeg vet ikke... men veldig mange mennesker har åndelige behov, og jeg tenker at det må de få lov å ha så lenge de ikke dytter troen sin på andre.

Vi er forskjellige, og det bør vi akseptere.