Hva ville du gjort

[bubbelgum]

De forsker jo på det med liv og død osv.

Hva hadde du tenkt eller gjort om det faktisk ble bevis for at det ikke var noe mer etter døden ?

Det er kanskje ikke så mye du kunne gjort med saken, men du kunne gjort det beste ut av livet, hva ville det hvert ?

Så jeg lurer, vil vi egentlig vite hva som skjer ? For jeg tror det ville blitt mye sorg, reddsel og delte meninger om sannheten faktisk kom fram.

Dette behøver ikke å kun være snakk om at slutt var slutt, kanskje er det ikke så fint etter døden ? Eller kanskje man får som fortjent ? Kanskje møter vi igjenn de vi mistet.

Men jeg lurer, er det så lurt at de forsker på liv og død ? For om de på en måte skulle finne sannheten, så vet vi ikke hvordan livet ville blitt for folk, uansett hva sannheten er.

Det kunne jo blitt bedre ,om vi VISTE at alt ble bra, vi møtes alle igjenn å dette er bare en slags mellomting. Men da tror jeg mange ville valgt å avsluttet livet, når de og familien vet at det finnes noe mer. Om man viste at vi aldri ser hverandre igjenn, vi eksisterer ikke, vi er bare "organer, hjerner, hjerter" osv så ville vi kanskje tatt mer vare på hverandre, for dette er den eneste sjansen, eller så ville kanskje folk gitt blanke f**** å gjort som dem ville, for det er finnes ingen ting uansett.

Eller kanskje det finnes en helt annen sannhet.

Om jeg viste at alt ville bli bra, ville jeg slappet helt av. Ville opplevd masse fine ting som jeg kunne fortelle om til pappa og bestefar, og alle de andre som kanskje reiser før meg. Så ville jeg prøvd å gjort mitt aller beste her i livet, å finne meg selv.

Men om jeg viste at det ikke fantes noe mer, ville jeg låst meg inne er jeg redd. Ville ikke latt noen jeg er glad i gå ut, ville ikke tatt noen sjanser på å miste noen. Eller så ville jeg kanskje gjort AKKURAT det jeg ville.

Men hva ville du gjort ? Å tror du at hvis de noen gang finner svaret, vil de fortelle verden om det, uansett hva det er ? Eller er det bedre å la folk leve å tro det de vil ?

[Gjest Guffen]

Om jeg viste at alt ville bli bra, ville jeg slappet helt av. Ville opplevd masse fine ting som jeg kunne fortelle om til pappa og bestefar, og alle de andre som kanskje reiser før meg. Så ville jeg prøvd å gjort mitt aller beste her i livet, å finne meg selv.

Men om jeg viste at det ikke fantes noe mer, ville jeg låst meg inne er jeg redd. Ville ikke latt noen jeg er glad i gå ut, ville ikke tatt noen sjanser på å miste noen. Eller så ville jeg kanskje gjort AKKURAT det jeg ville.

Jeg er totalt motsatt av deg. Hadde jeg visst at det skulle "skje noe" etter døden, ville jeg vært livredd for å dø. Jeg har aldri hatt noen forestilling om at man skal noe annet enn forsvinne. Og jeg vil virkelig ikke dele evigheten med folk jeg misliker i dette livet.

Selv om jeg elsker å leve, er jeg faktisk svært lite redd for å dø. Det vet jeg ettersom jeg har vært i et par nesten-ulykker det siste året. Det eneste jeg tenkte på var hvorvidt alle papirer var i orden slik at det ikke ble noe rot. Og idet jeg kom til at alt var bra, fikk jeg en deilig avslappet følelse av "life is good, then you die".

Men jeg tror det har endel med livssituasjon å gjøre. Mange foreldre er bare redd for å dø på grunn av barna. Og noen pensjonister har depresjoner fordi de ikke dør!

Om man derimot er veldig ung eller føler at man har mye ugjort, er nok døden ganske skremmende. Jeg tror det er naturens måte å skremme oss til å utnytte livet.

[Frk Snasen]

Jeg hadde blitt glad hvis det fantes bevis for liv etter døden.

Hvis ikke, så hadde jeg syns det hadde vært kjipt. I wanna be forevery young.

[LetThemEatCake]

När det gäller vetskapen om vad som händer efter döden så spelar det förmodligen inte så stor roll vad vetenskapen säger. När det gäller religioner så finns det ju många punkter där de väljer att ha sin egen "sanning" och helt och hållet struntar i vetenskapens upptäckter och bevis. Ta jordens skapelse till exempel! Det finns bra många bevis för att det inte har gått till såsom det står i bibeln, men likväl väljer många att tro på bibeln. Forskarna kan forska hur mycket de vill, men det är nog omöjligt att rucka en religiös människas tro. Att tro på något är ju något som inger hopp, även om förnuftet säger att det kanske inte riktigt är sant.

Nu utgick jag från att forskarna kommer fram till något annat än en himmel och ett helvete.. Jag personligen vill inte veta. Jag har heller inga direkta föreställningar om vad som sker. På något sätt vill jag tro att energin lever kvar, även om jag tror att döden är ett säkert slut för en människas existens (om man bortser från materiella kvarlevor och andra människors minne av en). Jag tror att man behöver den där lilla tron för att inte vara rädd för döden.

[Ego]

Jeg støtter Guffens synspunkt.

Krysser både fingre og tær for at det ikke kommer noe mer etter jeg dør. Dette livet er mer enn nok!!

[Gjest Trajan]

Jeg hadde ikke gjort noe. Bare forsatt og levd slik jeg gjør nå

Det at det kanskje ikke er noe etter vi dør. At det ikke er liv etter døden har aldri skremt meg.

[Gjest Micka]

Jeg har alltid vært av den oppfatning av at man visner, råtner, dør. thats it. Kan ikke forestille meg at fluer har et liv etter døden, så hvorfor skulle mennesker ha det.

[Gjest Micka]

Men jeg lurer, er det så lurt at de forsker på liv og død ? For om de på en måte skulle finne sannheten, så vet vi ikke hvordan livet ville blitt for folk, uansett hva sannheten er.

Til akkurat dette. Jeg tror ikke det er så lurt å forske på liv og død. Mange kommer til å bli skuffet, og deprimert dersom man fratas troen om 'evig' liv. Visse ting er det best å la være å forske på.

[Mann 42]

Man kunne se for seg at forskere kunne finne et positivt bevis for at det finnes et liv etter døden. Men ikke det motsatte. Beviser for ikke-eksistens er som vi vet, ikke logisk mulige. Selvsagt kan man skyte ned en del anekdoter om gjenfødelse, ut av kroppen-opplevelser og nær-døden-opplevelser med forskning, men det er ikke det samme som at man motbeviser at det finnes et liv etter døden. Man plukker bare fra hverandre bevisene FOR.

Så fra de religiøses side burde slik forskning være helt grei.

Forskningen vil aldri riktig kunne motbevise etterlivets eksistens, like lite som den kan motbevise guds eksistens. Det eneste den kan gjøre, er å plukke fra hverandre de positive bevisene som evt vil bli forsøkt ført for slikt. Og som vi alle vet: Religiøs tro behøver ingen beviser, faktisk er den beste, den mest sublime troen, den som overlever PÅ TROSS av både mangel på beviser for, og sågar i konflikt med beviser MOT grunnlaget for selvsamme tro. De religiøse har ingenting å frykte fra vitenskapen. Deres evne til selvbedrag har antakelig VOKST proporsjonalt med vitenskapens fremgang siden opplysningstiden. Hvordan skulle man ellers forklare at det fortsatt finnes religiøse? Alle Guds gjerninger er redusert til funksjoner av naturlover, og sprekkene av uforstand som han kan overleve i, er blitt smalere og smalere. Men "The God of the Gaps" lever likevel i aller beste velgående.

Endret 15. april 2010 av Mann 42

[Gjest AnonymBruker]

Hadde fortsatt å leve videre, som vanlig.

Om det er noe eller ikkje etter døden spiller ingen rolle, og burde jo ikkje ha innvirkning på hvordan man lever livet man har nå. Kanskje man blir født på ny inn i denne verden, kanskje man havner i "himmelen" eller "helvete".. Uansett, så er det noe nytt, uutforsket, spennende? Blir man født på ny så vil man jo ikkje huske noe fra gammelt av likevel.

Om det ikkje fins noe meir, så fins det ikkje noe meir. Det er ingenting å gjøre med det, det kan ikkje forandres. Kan ikkje unngå døden heller, så hadde fortsatt som vanlig. Levd livet videre.

"Men om jeg visste at det ikke fantes noe mer, ville jeg låst meg inne er jeg redd. Ville ikke latt noen jeg er glad i gå ut, ville ikke tatt noen sjanser på å miste noen."

Det hadde nok ikkje gått så bra, du hadde ikkje hatt noen rett til å låse dine nære og kjære inne bare fordi du hadde vært redd for livet og for at de skulle forsvinne. Og dessuten så kunne de fortsatt ha dødd og forsvunnet selv om du hadde hindra de i å gå ut.

Tror dette er ein av de tingene de aldri vil finne ut av eller kunne bevise med 100% sikkerhet. Det blir nok vanskelig å bevise hva som skjer med "sjelen" etter man dør, om det fins noe meir etterpå eller om dette er det eineste livet man har..

[Gjest AnonymBruker]

Klart det er noe etter døden, du er det største beviset på at det er sant. Er det ikke et mirakel at du lever nå? Reflekter litt over det noen sekunder.

Alt er energi, dvs at vår livsenergi går videre etter døden.

Så nå vet du hvertfall intellektuellt at liv etter døden finnes. Forhåpentligvis kommer visdommen til deg før eller senere også.

[Mann 42]

Klart det er noe etter døden, du er det største beviset på at det er sant. Er det ikke et mirakel at du lever nå? Reflekter litt over det noen sekunder.

Alt er energi, dvs at vår livsenergi går videre etter døden.

Så nå vet du hvertfall intellektuellt at liv etter døden finnes. Forhåpentligvis kommer visdommen til deg før eller senere også.

Det vi nå vet, er at du ikke vet hva som menes med "energi". Du har ikke servert noe bevis eller indikasjon for at det finnes et liv etter døden, bare gitt uttrykk for din overbevisning. Og det er forsåvidt helt greit. Folk tror hva de vil tro. Men slike utsagn som at "Alt er energi og livsengergien går videre etter døden" er tåkelegging og misinformasjon. Ingen har forøvrig noengang påvist noen form for "livsenergi". Hvis du henviser til den elektriske aktiviteten i hjernen, så er DEN et produkt av aktivitet i nerveceller, og den stopper opp med en gang stoffskiftet i nervene stopper opp. F.eks når hjernen ikke får oksygen på noen minutter.

Intellektuelt vet vi IKKE at det finnes et liv etter døden. Det er og forblir et trosspørsmål.

[Shamira]

Her var det tid til ettertanke ser jeg. Og det er bra, det er kjekt å sitter med tekoppen og reflektere over dette. Men det finnes sikkert mange svar på dette, og jeg syntes de svarene som allerede er kommet inn er knallbra skrevet.

Livet etter døden er noe som for meg er som en søvn, det er som om man sover og aldri våkner.Hvorfor? Jeg vet ikke egentlig, kan hende at lærdommen fra barndommen sitter i, men jeg tror at det er det som skjer. På den måten vet jeg at det er noe trygt og godt. Men som sagt jeg aner ikke. Men dette er hva jeg tror da.

[gompen]

Jeg tenker som så at det finner jeg ut når jeg dør. Fram til da trenger jeg ingen svar.

[Bringebærjenta]

Jeg har bare bestemt meg for at jeg møter mine kjære når jeg dør. På en eller annen måte. Da en som var meg veldig kjær gikk bort for en stund siden så taklet jeg ikke lenger å tro at vi bare ble borte. Så nå har jeg overbevist meg selv om eller lurt meg til å tro at jeg møter de igjen. Om at hvis jeg dør i morgen så tilbringer jeg ikke min siste dag ved å svare på innlegg på kvinneguiden. Jeg drar videre.

Respekterer alle andres tanker, men det er dette jeg trenger å tro for å ha det bra. Hadde jeg med sikkerthet visst at det ikke er noe mer hadde jeg nok hatt hysteriske anfall og gråtetokter resten av livet.

[Gjest nobilian]

De forsker jo på det med liv og død osv.

Hva hadde du tenkt eller gjort om det faktisk ble bevis for at det ikke var noe mer etter døden ?

***

Jekket en øl, slengt beina på bordet og sms´et alle irriterende gladkristne jeg har diskutert med; "I told you so. "

[mysan]

Hadde det blitt bevist at det ikke var noe mer enn dette traurige, gørrkjedelige livet her og nå så hadde jeg hengt meg på flekken. Jeg liker tanken på at ting har mening, og har det ikke mening så er det jo meningsløst, og da er det heller ingen vits i å sulle rundt her.

[Gjest Hans72]

Det vi nå vet, er at du ikke vet hva som menes med "energi". Du har ikke servert noe bevis eller indikasjon for at det finnes et liv etter døden, bare gitt uttrykk for din overbevisning. Og det er forsåvidt helt greit. Folk tror hva de vil tro. Men slike utsagn som at "Alt er energi og livsengergien går videre etter døden" er tåkelegging og misinformasjon. Ingen har forøvrig noengang påvist noen form for "livsenergi". Hvis du henviser til den elektriske aktiviteten i hjernen, så er DEN et produkt av aktivitet i nerveceller, og den stopper opp med en gang stoffskiftet i nervene stopper opp. F.eks når hjernen ikke får oksygen på noen minutter.

Intellektuelt vet vi IKKE at det finnes et liv etter døden. Det er og forblir et trosspørsmål.

Kort og godt: Menneskene består av energi, og energi kan hverken skapes eller forsvinne. Det er i alle fall hva energiloven tilsier.

[Delilah :-)]

Jeg går ikke rundt og håper på en bedre verden når jeg er død, jeg stortrives med livet jeg har, og lever livet som om det kun er dette ene livet jeg har.

Skulle noe annet vise seg den dagen jeg vandrer, ja, så vil det jo uansett ikke vise seg før den tid kommer.

[Mann 42]

Kort og godt: Menneskene består av energi, og energi kan hverken skapes eller forsvinne. Det er i alle fall hva energiloven tilsier.

Nei, det er sant nok at energi ikke kan forsvinne. Men hva har det med et evt etterliv å gjøre? De termodynamiske lovene handler om energi som utfører arbeid, og dens omforming til andre former for energi i denne prosessen. Det er litt vanskelig for meg å se hvordan disse naturlovene kan brukes til å understøtte en teori om at livet fortsetter etter døden. Energi er jo ikke statisk, den forblir ikke værende i en form. Du ynder jo selv å sitere termodynamikkens 2. lov (riktignok er henvisningene dine alltid gale, men dog) som sier at lukkede systemer går mot øket entropi. Liv er ikke lukkede systemer, de representerer lommer av orden i kaotiske omgivelser. Du kan si at liv produserer orden og ekskreterer uorden. Og til det kreves det tilførsel av energi. I vårt tilfelle kjemisk energi, som vi utnytter gjennom stoffskiftet vårt til å drive en mengde høyt organiserte prosesser. Avfallsproduktene er varme og energifattige kjemiske forbindelser som vi kvitter oss med. CO2, f.eks.

Så hvis vi har en levende sjel, hvor henter den sin energi fra etter at kroppen er død? Hvorfor skal en sjel i det hele tatt HA en kropp, dersom den er i stand til det kunststykket å leve evig uten en?

Dersom sjelen er i stand til å interagere med sine omgivelser (f.eks sanse at mor og far sitter i rommet ved siden av og gråter, mens sjelen svever rundt like etter legemets død) så betyr det at den utfører arbeid. All sansing er vekselvirkning og interaksjon. Når den utfører arbeid, mister den energi i form av varme. Så hvor får sjelen påfyll fra? Så lenge man sier at menneskets bevissthet er et produkt av aktiviteter i sentralnervesystemet, er ikke dette problematisk. Men hvis den skal frigjøres fra legemet, så får man straks et forklaringsproblem mht hvor sjelens energi evt kommer fra.

Endret 7. mai 2010 av Mann 42