Er det normalt ?

[bubbelgum]

Jeg mistet faren min for noen måneder siden.

Å jeg drømmer ofte om ham, det er både godt og vondt på samme vis.

Men veldig ofte er jeg redd når jeg våkner. Eller kanskje ikke redd, men nervøs / ekkel for drømmene føles alltid så ekte, som om jeg faktisk har hvert i kontakt med ham på en måte.

Nå sist drømte jeg om at jeg spurte om han kunne gi meg et tegn på at han fortsatt var med oss, å jeg fikk et tegn i drømmen. Riktig nok et rart tegn, men et klart tegn var det.

Da jeg våknet var jeg bare helt ekkel inni meg. Jeg la meg til å sove igjenn, å sovnet fort.

En annen gang drømte jeg om at han bare satt å så på oss. Han var ikke der, ingen andre enn jeg kunne se ham. Det var en krangel i familien, som jeg ikke var helt med på. 2 stk satt å kranglet, jeg så på, å faren min så på meg og de som kranglet.

Han var verken glad eller trist, kanskje litt forundrende.

Ofte drømmer jeg også om at han er død, men han går nå alikevel blandt oss å gjør som normalt, å for oss er det også helt normalt.

Men som sagt blir jeg nesten alltid så små nervøs etter å ha drømt om han, er det normalt ?

[Suzy]

Ja det tror jeg.

Jeg drømte om bestemoren min etter at hun var død, ikke så lenge etter heller. Drømte at hun kom og ringte på døra i barndomshjemmet mitt og mamma lukket opp døra og var så glad for å se henne. Stua var full av alle slektningene mine og alle syntes det var så flott at bestemoren min kom, bortsett fra meg for jeg visste jo at hun var død og jeg kunne ikke fatte at de andre ikke så det og skjønte det.

Jeg våknet av at jeg ulte i søvne - regelrett og følelsen satt i kroppen i flere dager etterpå. Og drømmebildet kan jeg fortsatt se for meg og dette er 14 år siden...

Det er antagelig en bearbeiding av følelser og sorg du går gjennom

[Gjest Guffen]

Det er helt vanlig. En som har betydd mye for meg forsvant for noen år siden. Jeg drømmer rett som det er om ham. Og han er alltid slik han var på sitt beste. Han viser, forklarer og lærer meg det meste som er verdt å vite. Og så innser jeg hvorfor jeg er blitt slik jeg er.

Joda, i starten var det litt "ekkelt", som du sier. Men når man får det på avstand, er det bare hyggelig å drømme om en person man liker.

Drømmer glir gjerne over i det absurde. Så i drømmen kan man gjerne forstå, som det ble sagt over, at personen er borte. Andre ganger kan man til og med skjønne at man drømmer. Helt normalt.

Tenk på at det er slik faren din lever videre. I deg.

[kaffekopp]

Ja det tror jeg.

Jeg drømte om bestemoren min etter at hun var død, ikke så lenge etter heller. Drømte at hun kom og ringte på døra i barndomshjemmet mitt og mamma lukket opp døra og var så glad for å se henne. Stua var full av alle slektningene mine og alle syntes det var så flott at bestemoren min kom, bortsett fra meg for jeg visste jo at hun var død og jeg kunne ikke fatte at de andre ikke så det og skjønte det.

Jeg våknet av at jeg ulte i søvne - regelrett og følelsen satt i kroppen i flere dager etterpå. Og drømmebildet kan jeg fortsatt se for meg og dette er 14 år siden...

Det er antagelig en bearbeiding av følelser og sorg du går gjennom

Pussig. Jeg drømte omtrent nøyaktig det samme etter at bestefaren min gikk bort. :søvn:

[Suzy]

Pussig. Jeg drømte omtrent nøyaktig det samme etter at bestefaren min gikk bort. :søvn:

JØSS!

det vr jammen rart - vel det styrker i allefall teorien om at dette er ganske vanlig