2.videregående år i USA

[M_C]

Er det noen her som tok det andre året på videregående i USA?

Isåfall

hvordan var det?

Hvordan forbredte du deg?

og hvordan gikk da du kom hjem igjen? Var det vanskelig å komme inn i de "gamle vanene"?

[Lillie]

Jeg reiste ut i "hine hårde dager" (på 90-tallet, begynner å bli noen år siden), men dro rett etter ungdomsskolen.

Jeg var full av eventyrlyst, klarte ikke vente med å dra (derfor jeg dro så tidlig, de fleste går et år på videregående først).

Jeg forberedte meg ved å ha kontakt med vertsfamilien min, og jeg samlet inn opplysninger om "hjemstedet" mitt det neste året. Mener vi også fikk ei håndbok fra organisasjonen der det sto om diverse skikker og ting man burde være obs på.

Året var forøvrig helt supert! Fortsatt den dag i dag har jeg venner for livet, og har kontakt med vertsfamilien min. Dette er noe av det jeg har satt stor pris på ettertid. Har også vært og besøkt familien min.

Jeg stortrivdes på high school, og gledet meg hver dag til å gå på skolen. Vi var ti utvekslingselever på skolen, men jeg forsøkte å være mest mulig sammen med amerikanerne. Lærerne var hyggelige, og i begynnelsen var de veldig forståelsesfulle i forhold til eventuelle språkproblemer. Men fikk de samme oppgavene, leksene og innleveringene som alle andre (må bare si at da jeg dro telte ikke dette året hjemme, så ble egentlig et "friår"). Likevel gjorde jeg det bra på skolen, delvis fordi jeg syntes det var mye enklere (jeg hoppet over et trinn, men kunne nok faktisk ha hoppet over to trinn), men også fordi jeg jobbet godt med leksene.

Nå skal det sies at jeg opplevde også "kultursjokk" i den forstand at jeg fikk en periode der alt og alle var helt pyton! Men var åpen om det hjemme, og jeg og vertsmoren min fikk snakket ut om det og det hjalp meg veldig.

Da jeg kom hjem opplevde jeg en del sjalusi fra enkelte av mine "venninner". Spesielt bestevenninna mi ville ikke prate med meg i det hele tatt. Det var veldig sårt, og vi slet lenge med å finne hverandre igjen. Men de aller fleste vennene mine var fortsatt der, og de stilte opp for meg som før. Jeg opplevde nok en liten depresjon etter ei stund hjemme. Da det gikk opp for meg at året var omme, og at jeg kanskje ikke fikk se familien min eller vennene mine igjen. Men kom da inn i den gamle tralten igjen(kom hjem i sommerferien), og da skolen begynte på høsten kom jeg inn i rutinene og hverdagslivet.

Året har nok preget meg mer enn jeg egentlig ante. USA er for meg "hjemland" nr. to hvis jeg kan si det slik. Jeg savner familien min og vennene mine, og "snakker" ofte med de på Facebook og pr. mail. Har planer om å ta familien min dit om noen år, har veldig lyst til at de skal treffe "mine" der borte.

Jeg pleier alltid å si til de som vurderer å reise; REIS! Ikke sitt hjemme, kom deg ut i verden! Det er så mye å oppleve, så mange folk å bli kjent med, og så mange erfaringer å ta med seg videre i livet.

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Her kan du lese og få kontakt med noen som er på utveksling nå: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=561409

Jeg har vært på utveksling i et annet land, men anbefaler alle å dra ut et år selv om det er til USA