Dere som er sjenerte

[Gjest Gjest]

hvordan fikk dere som er sjenerte og ikke altfor sosiale seg kjæreste egentlig, dette lurer jeg fælt på :klø: ...merker jeg selv sliter litt på det punktet her...

[The Kitten]

Hvor sjenert er du da? Er det slik at du aldri tør å snakke med noen og/eller bortforklarer det hvis noen gir deg en kompliment?

[Gjest AnonymBruker]

Er ikkje suuuuper sjenert eller usosial, men traff fyren min gjennom ein kompis, utveksla tlf nr, rota litt, blei sammen.

[Gjest ts]

Hvor sjenert er du da? Er det slik at du aldri tør å snakke med noen og/eller bortforklarer det hvis noen gir deg en kompliment?

Tar godt i mot komplimenter å viser takknemelighet og glede. snakker også med folk, men tar synes det er vanskelig å ta initiativ i forhold til gutter

[Gjest AnonymBruker]

Jeg traff min kjæreste på nettet, som stadig flere gjør. Det var en fin måte å bli kjent på synes jeg.

[Anglofil]

Jeg fant kjæresten min på nett.

Mvh Yvonne

[Gjest ts]

Dere som sier dere traff kjæresten på nett, sjenerthets problemet dukke jo fortsatt opp når jeg skal møte fyren irl. hvordan takklet dere det? fikk dere vist et reelt bilde av dere når dere møttes?

[Anglofil]

For min del ja. Det tok lang tid før jeg møtte ham, før jeg i det hele tatt turte, vi brukte lang tid på å bare snakke sammen over nettet. Jeg opplevde det som at en barriere ble brutt, for jeg følte at jeg kjente ham litt fra før. Praten vi hadde over nett først forberedte meg og jeg følte jeg kunne vise mer av den "ekte" Yvonne. Da vi møttes var jeg kjempenervøs, og stille meg bablet i vei, noe jeg tror han bare var glad for, for han er litt stille selv.

Uansett, det at jeg følte jeg kjente ham fra før, gjorde det lettere, da hadde jeg noe å snakke om, jeg visste hva han likte å snakke om, og jeg oppdaget fort at vi var veldig på bølgelengde.

Mvh Yvonne

[MissStiles]

Jeg var veldig sjenert frem til jeg var ferdig med videregående og litt etter det. Første kjæresten min møtte jeg også via nettet. Vi pratet masse før vi møttes. Første avtalen hadde vi ute et sted så da følte jeg meg sikker. men etter hvert så gikk det over.

Det tok lang tid før jeg ble mer sikker på meg selv og tørte å gå bort og snakke med en gutt på byen eller noe.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig sjenert. Var verre før, men er det enda. Føler det fort blir ubehagelig på tomannshånd og i større forsamlinger holder jeg kjeft. Ser også litt avvisende ut pga min usikkerhet.

Men heldigvis ser jeg bra ut og takket være det tar gutta kontakt med meg og tar masse intiativ helt til jeg blir litt mer fortrolig, slapper av og blir gradvis mindre sjenert. Personligheten min titter frem etterhvert.

Hjelper også å drikke, blir mindre sjenert med litt innabords:p

Første kjæresten min gikk jeg i klasse med på vgs. Turde aldri snakke med han på skolen, men på fest tydde det litt opp mellom oss og han tok intiativet helt til jeg var dama hans.

Min erfaring er altså at dersom man deltar på en del sosiale ting, gjerne fester, og ser noenlunde bra ut så tar guttene kontakt. Prøv å se smilende ut og møt blikk selv om det er ubehagelig. Mange gutter liker sjenerte jenter! Man må bare ikke være så sjenert at man ser utilnærmelig ut (jeg gjør det selv, så vet alt om det!) Se spennende ut, kle seg feminimt og sexy og bruk sminke. Sjenert trenger ikke bety grå mus.

Tidligere var jeg selv bekymret for hvordan jeg skulle få kjæreste som sjenert, men det løste seg da utseende blomstret og jeg nærmet meg 20-årene.

Tør fremdeles ikke sjekke opp gutter selv og er ofte rolig på de første datene, men det går seg til:)

Blir ofte mer selvsikker og flørtete når jeg vet gutten liker meg.

Men for all del, ikke sitt hjemme i stua, kom deg ut! Selv om du ikke er den som prater mest finnes det garantert gutter der ute som fatter interesse for deg om du gir dem muligheten!

[Paine]

Kjæresten min var i utgangspunktet en venn av broren min, så vi ble kjent gjennom han. Vi hang i samme miljø i en del år uten at det skjedde noenting fordi han hadde dame. Etter at det ble slutt mellom dem fikk han derimot øynene opp for meg. Og resten er historie.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle finne noen, både fordi jeg er så sjenert at jeg nesten ikke klarer å bli kjent med folk, og fordi jeg har så dårlig selvtillit at jeg ikke trodde noen kunne elske meg for den jeg er. Jeg tok skammelig feil på begge punkter. Så, er det håp for meg er det håp for alle!

[Gjest AnonymBruker]

gjennom felles venner, fylla er også en bra måte å bli "kjent" med folk på, bare pass på å ikke være for full, hehe. men fra spøk til alvor, man kan utvide kontaktnettet sitt litt på denne måten.