forhold

[Gjest tiitanic]

Hei!

Det har seg slik at jeg møtte en veldig allright mann for en drøy uke siden. Vi liker hverandre veldig godt, vi fant på noe nesten hverdag og trives veldig godt i hverandes nærvær. Det virker som om vi kommer til å bli par om ikke så lenge, men jeg har en tendens til å freake ut når ting blir seriøst.

Jeg vil beholde det vi har nå så lenge som mulig, men er som sagt redd at jeg ødelgger det

Hva er din hemmelighet for å holde gnisten ved like? Dumt spørsmål, men jeg vet, men det er sikkert ting man bør og ikke bør gjøre i starten av et forhold. Noe som jeg i det siste hatt problemer med å vite hva er...

Jeg vil bare bli lykkelig på det planet også. Har ikke vært det siden skilsmissen for 4 år siden. Hadde tydeligvis ikke vært lykkelig under ekteskapet heller.

[Havbris]

Det beste du kan gjøre nå er å slappe av og la ting skje. Du har et hav av tid å ta av og må ikke forstyrre den gryende forelskelsen med tanker om hva du skal foreta deg, hvordan du skal oppføre deg osv. Forhold blir til over tid, man blir bedre kjent, man kjenner om man har samme gnistrende følelse, om man trives og kan slappe av sammen. Hvis du begynner å stresse opp dette før dere er igang, tror jeg du planter unødig uro allerede nå. Du har jo bare kjent han en uke.

Hva er det forresten som gjør at du "freaker ut" når ting blir for seriøst?

[Gjest simba]

Vær deg selv. Det funker for meg ;)Ikke vær redd å utrykke dine tanker og følelser. Prøv å være så åpen som du kan. Det er viktig å etabelere et ærtlig og åpent platform i starten av et forhold, så kan dere bygge det på.

Respekter hans ønske om å være for seg og ikke tro at han ikke tenker på deg. For du kan jo ha behov for å være alene i perioder.

Eller er det bare tiden som viser om dere er ment for hverandre eller ikke.

Lykke til!

[Gjest tiitanic]

Det beste du kan gjøre nå er å slappe av og la ting skje. Du har et hav av tid å ta av og må ikke forstyrre den gryende forelskelsen med tanker om hva du skal foreta deg, hvordan du skal oppføre deg osv. Forhold blir til over tid, man blir bedre kjent, man kjenner om man har samme gnistrende følelse, om man trives og kan slappe av sammen. Hvis du begynner å stresse opp dette før dere er igang, tror jeg du planter unødig uro allerede nå. Du har jo bare kjent han en uke.

Hva er det forresten som gjør at du "freaker ut" når ting blir for seriøst?

Jeg må nok slappe av og la ting skje, ja. Det som gjør at jeg blir usikker og urolig er at mitt siste forhold. Vi forhastet oss inn i et forhold og etter knappe 6 måneder begynte det å skjære seg. Og vi ble i et dødt forhold i over ett år.

Så jeg blir liksom redd at det samme gjentar seg med alle jeg møter.

[Havbris]

Jeg må nok slappe av og la ting skje, ja. Det som gjør at jeg blir usikker og urolig er at mitt siste forhold. Vi forhastet oss inn i et forhold og etter knappe 6 måneder begynte det å skjære seg. Og vi ble i et dødt forhold i over ett år.

Så jeg blir liksom redd at det samme gjentar seg med alle jeg møter.

Ja, du må slappe av og la ting få utvikle seg. Og så må du legge de tidlige forholdene bak deg. Du kan sikkert lære noe av erfaringene (hva som gjorde at det skar seg) og trekke de med deg som livskunnskap, men utover det er det ingen grunn til å se seg så mye tilbake. Dette er jo en ny kontekst. Du har som sagt et hav av tid å ta av, vil jeg tro?