Hvordan treffe ny mann?

[Gjest Såret]

Jeg ble for ikke så lenge siden ufrivillig singel. Akkurat nu er det sinne, sorg, fortvilelse samt praktiske utfordringer som må tas hånd om, men jeg har tenkt litt på hvordan man kan møte en ny?

Jeg er litt over 40, har to flotte barn, ser ok ut og er til vanlig både omgjengelig, sosial og i godt humør. Akkurat nu er selvtilliten på bånn og når man føler seg som kassert søppel er det vanskelig å utvise sensualitet og å være sexy....

Men det blir vel bedre etterhvert og hva gjør man da? Alle mine venninner har famile så det er ingen single jeg kan "henge meg på". Bor i en liten by så å gå ut alene er uaktuelt; alle vil skjønne hvorfor jeg er der, ryktene vil gå etc etc.

På jobb treffer jeg ingen og jeg har ingen hobbyer hvor det et et godt utvalg av tilgjengelige menn. På nett? Har sjekket litt på ulike nettsteder, men har ikke lyst å legge inn profil med bilde og greier. Har hørt fleiping på lunchrommet om at folk har sjekket hvem i byen som har lagt seg ut der og ønsker IKKE å være samtaleemne rundt omkring. Men samtidig ser jeg jo at mange møter hverandre på nett og at det fører til seriøse forhold.

Tar i mot alle tips og forslag med åpne armer!!

[Gjest AnonymBruker]

Jaså, hvorfor var disse jobbfolka inne på nettsjekkestedene i første omgang, da...? Vel, skjønner at du ikke synes det er festlig at "hele byen" snakker om det, men det er ganske vanlig å sjekke på nett i våre dager, du vil ikke bli sett på som en raring av den grunn. Du kan legge ut en anonym profil uten bilde hvis du ikke vil bli så lett gjenkjent. Hvis du ikke har noen hobby der du treffer masse menn, kan du kanskje prøve å skaffe deg en ny hobby. Der kan du også bruke nettet, kanskje et forum for de som deler denne hobbyen er bedre enn et datingsted.

Men først og fremst, tenk på deg selv og bygg opp igjen selvtilliten. Du skal ikke skaffe deg en ny bare for å bekrefte deg selv og erstatte den gamle fortest mulig. Ta deg god tid, og selv om det høres vanskelig ut akkurat nå, let etter de positive sidene ved det å være singel og nyt det en stund!

[Sign]

Jaha? Og hva er positivt? Det jeg ser er at: Jeg ikke ser ungene mine hver dag. De dagene jeg ikke har dem klarer jeg ikke annet enn å stirre i veggen, savne dem og gråte. Når jeg har dem er jeg alene om alt. Min eks (som jeg fortsatt har følelser for) har seg med en annen. Barna er nødt til å forholde seg til en ny voksenperson enkelte dager som jeg ikke har vært med å velge ut.... Jeg har fått dårligere økonomi. Huset som vi har brukt 10 år på å få akkurat slik vi ville må selges. Hytta går også med i dragsuget, men her mer av sentimentale enn økonomiske grunner. Jeg kommer etterhvert til å miste kontakten medn min svigerfamilie som jeg elsker. Jeg føler meg utenfor når vennegjengen har "par-arrangement". Og jeg må takle medlidenhet fra omgivelsene; det er ikke morsom å være den alle synes "såååååå synd på".

Beklager, men jeg ser ikke mange positive elementer her.

[Gjest thisisnotanick]

Clas Ohlson, hvis det finnes der du bor.

Høres kanskje litt teit ut, men det er definitivt bra jaktmarker for kvinner.

[Gjest AnonymBruker]

Det er i alle fall ikke noe lurt å synke ned i bitterhet. Finn noe å bruke tiden på når du ikke har ungene.

Les bøker, ta en joggetur, reis til en storby, legg ut en profil uten bilde på nett, skriv at du ikke ønsker å legge ut bilde og at de som vi ha kan få pr mail, plei deg selv og sørg for å se forbannet smashing ut hele tiden.

[Gjest Tidssone]

Jaha? Og hva er positivt?

Du slipper å spørre noen når du har lyst til å gjøre ting, for eksempel.

Det jeg ser er at:

Jeg ikke ser ungene mine hver dag. De dagene jeg ikke har dem klarer jeg ikke annet enn å stirre i veggen, savne dem og gråte.

Det er det ikke noe vits i. Kom deg videre, bruk tiden til noe annet.

Når jeg har dem er jeg alene om alt.

Ja. Dette går faktisk helt fint. Dersom du bestemmer deg for det.

Min eks (som jeg fortsatt har følelser for) har seg med en annen.

Ja. Dette må du forholde deg til. Hvor mye du lar det ødelegge livet ditt, kan du selv bestemme.

Barna er nødt til å forholde seg til en ny voksenperson enkelte dager som jeg ikke har vært med å velge ut....

Du overlever dette også. Uansett er du moren til barna dine, og de trenger deg nå. Mer enn noensinne.

Jeg har fått dårligere økonomi.

Det stabiliserer seg etter hvert.

Huset som vi har brukt 10 år på å få akkurat slik vi ville må selges. Hytta går også med i dragsuget, men her mer av sentimentale enn økonomiske grunner.

Salgene vil gi deg bedre økonomi og du vil sette pris på å lage et hjem for deg og ungene som er HELT etter din smak.

Jeg kommer etterhvert til å miste kontakten medn min svigerfamilie som jeg elsker.

Dersom du bestemmer deg for at det er sånn det blir, så blir det sånn. Jeg kjenner mange som fortsatt har kontakt med eks-svigerfamilien.

Jeg føler meg utenfor når vennegjengen har "par-arrangement".

Finnes det ingen andre i samme situasjon som deg, der du bor?

Og jeg må takle medlidenhet fra omgivelsene; det er ikke morsom å være den alle synes "såååååå synd på".

Men da må du førs synes å slutte å synes synd på deg selv. Vis omverdenen at det ikke er noen grunn til å være medlidende.

Beklager, men jeg ser ikke mange positive elementer her.

Ok. Du har fått deg en smell. Kom deg opp fra knestående og reorganiser livet ditt.

[Gjest Tidssone]

Og vet du hva?

Han er virkelig ikke verdt det.

[Idaomor]

Det er klart at samlivsbrudd er utrolig vanskelig - Men man kommer seg opp igjen! Men du kan ikke velge hvem din eks skal være i lag med, det har du absolutt ingenting med. Dessverre, så funker ikke det sånn.

Du vil alltid være mor til barna, og kan forstå at dette er sårt for deg akkurat nå i begynnelsen.

Hvorfor bry seg om rykter? La folk snakke - Det er de som da har ett problem, ikke du.. Om folk vil slenge ut rykter sier det seg sitt om de - Ikke deg. Du er voksen nok til å ta dine egne valg, voksen til å gå ut å nyte livet. Dette er kanskje en ny sjanse for deg til å finne en ny krets:)

Økonomien; Gjør pengene deg lykkelig? Jeg reagerte på at du var negativ til økonomien etter at din eks gikk i fra deg, og det kunne virke som om du var i lag med han pga pengene...

Lag profil uten bilde som noen her skriver - Og heller send bilde via mail event. Men hvorfor så hastverk med å finne en ny mann - Rett etter ett hardt samlivsbrudd?

Bli ferdig med salg av hus, hytte - Og finn en kommunikasjonsmåte med barnas far før du involverer deg i ett mer seriøst forhold. Og ta heller vare på deg selv først følelsesmessig.. Det er ikke alle menn ( også kvinner ) som syns det er ok å involvere seg med noen rett etter ett samvlivsbrudd hvor ny partner er i følelsesmessig oppgjør!

Om jeg skal være helt ærlig når det kommer til eks-svigerforeldrene dine så syns jeg det ikke er ok å ha kontakt med de etter samlivsbrudd - Selv om de er barnas besteforeldre. Det er heller barnas far som oppdrettholder den kontakten med barna og sin nye partner. Du som egen person har nada der å gjøre! Selv hvor glad du er i de..

Og til slutt: Hvorfor spør om råd når du er så negativ til rådene som kommer??? Både litt kritikk og forståelse må man regne med når man spør om råd av mennesker på forum.. Og det er jeg også innforstått med.. :=)

Men håper det ordner seg for deg! Lykke til!!

[HelenaR]

Hei!

Det ordner seg:) Ta tiden til hjelp, finn deg en hobby, noe å gjøre når du ikke har ungene, få tankene over på noe annet, etterhvert vil også dagene uten barn bli gode å ha. Fortell åpent på jobben at du er på nettet og leter etter mann, jeg gjorde det og fikk masse støtte. Det er både morsomt og hjelpsomt å dele erfaringer med noen, det er sikkert fler enn deg som har prøvd nettdating;) Det er klart det er litt flaut og rart i begynnelsen, men hvor ellers skal man finne menn?

Jeg ble alene med to små barn, i begynnelsen var de hos faren annenhver helg, det var helt grusomt, han fikk seg kjæreste, det var egentlig ganske ok iom at det var jeg som hadde gjort det slutt. Men tanken på at han hadde noen gjorde meg mye mer ensom.. Barna fikk utvidet tiden hos pappan, men jeg hadde i mellomtiden vent meg til å være uten dem. Ting er mye bedre nå Jeg får gjort mange ting jeg ikke har mulighet til om ungene hadde vært her hele tiden, jeg kan dra ut, dra på kveldsbesøk, kino, trening, shopping, og mye mer. Se mulighetene! Selv om jeg må innrømme at jeg helst ikke er hjemme alene den dagen ungene drar til pappaen..

Det ordner seg, ta tiden til hjelp, klisjeer, men det er noe i det:) Ønsker deg lykke til! og husk at det er mange som har vært og er, i din situasjon.

[Sign]

Hei, TS her. Har lest de svarene jeg har fått og har tenkt en masse.

Tror egentlig jeg spurte om noe helt annet enn jeg egentlig ville vite, men at jeg gjennom noen av svarene fikk svar på spørsmål jeg aldri stilte…. Høres det snålt ut?

Jeg har det aldeles ikke travelt med å finne meg ny mann, egentlig ville jeg kanskje bare få litt tilbakemelding på at ting kommer til å ordne seg og at det ikke alltid kommer til å føles så jævli.

Jeg har – i billedlig betydning – ligget på gulvet som en trassig 3-åring; sparket og slått og ropt ”nei, nei, jeg vil ikke, jeg vil ikke!!”. I ett av svarene jeg fikk sto det ”kom deg opp fra knestående…” og det er AKKURAT slik jeg har følt meg det siste halve året; i knestående. Når 16 års samliv plutselig rykkes bort blir hele verden snudd på hodet. Og når man blir vraket til fordel for en som kunne vært datteren min er det ennå mer forsmedelig og ydmykende.

Etter å ha lest svarene jeg fikk har jeg satt meg ned og virkelig tenkt. Hvorfor tar jeg dette så hardt? Hvorfor har jeg så vanskelig for å gå videre? Hvis min mann kom i morgen og bad om tilgivelse og ønsket å komme tilbake; ville jeg ta han tilbake?

Og svaret er NEI. Jeg vil aldri kunne tilgi den totale mangelen på respekt han viste meg i en del valg han foretok og i en del av de tingene han gjorde mens vi ennå bodde sammen. Jeg vil aldri kunne stole på han igjen og det er bare å innse at slik vi hadde det når vi engang hadde det bra aldri vil komme tilbake.

Og hvis jeg skal være helt ærlig med meg selv; vi hadde det ikke særlig bra den siste tiden før han fant en annen. Jeg tror jeg ubevist har tenkt på brudd mange ganger selv uten at jeg gjorde noe med det. Vi utviklet oss i ulik retning. Han irriterte meg grenseløst noen ganger. Vi hadde lite – og dårlig - sex. Alt av husarbeid og arbeid med ungene falt på meg. Vi ivaretok ikke kjærligheten. Vet faktisk ikke om jeg elsket han ordentlig de siste årene....

Kanskje jeg må innse at det er stoltheten min som er mest såret….. Og det at han fant en annen (og måten han gjorde det på) gjør at jeg er såret og føler meg ensom.

Men nå SKAL jeg se framover. Jeg planlegger aktivt ting å gjøre når jeg ikke har ungene, jeg har begynt å se på hus, jeg vet at jeg er eneste voksenperson i huset og slipper frustrasjonen med å forvente meg noe…. Jeg sier ikke at alt er blitt bra på en uke, men jeg håper å kunne styre tankene mine i mer positiv retning. Så takk til dere som har kommet med tilbakemelding til meg!

[Gjest AnonymBruker]

Bra for deg! Det er viktig å holde fokus på hva som er viktig; bygg opp en liv for deg og barna dine. Forsøk å se framover og forestill deg en hverdag for dere. Fokuser på positive ting og når du får negative og triste tanker; tenk på ting med din eks som vår dårlig så ser nåtiden og framtiden straks lysere ut!

[Gjest AnonymBruker]

Det første skrittet burde vel være og ikke være så innmari opptatt av hva alle andre syns om deg. Du er 40, ikke 18.

[Sign]

Det første skrittet burde vel være og ikke være så innmari opptatt av hva alle andre syns om deg. Du er 40, ikke 18.

Lett å si. Har tidligere overhode ikke brydd meg om hva andre synes og mener, men de siste måneders hendelser og opplevelsen har fullstendig tatt knekken på min selvtillit. Jeg er blitt så tynnhudet at jeg nesten er gjennomsiktig.....

Er fullstendig klar over at jeg må bygge meg opp igjen, men det tar tid og er ike gjort over natta.