Jeg giftet meg med Djevelen selv

[Gjest Kristin]

Hva gjør jeg nå?

Jeg er gift med flott mann som kunne hatt alle muligheter hvis det ikke var for hans store lidenskap. Alkohol.

Vi er relativt nygifte, og han skjulte omfanget av drikkingen sin godt og var snill og hyggelig mot meg og min sønn på 12 som jeg har fra før.

Det tok imidlertid ikke mange uker etter bryllupet så var katta sluppet ut av sekken. Dermed ble han forvandlet til djevelen selv, drakk omtrent en hel flaske whisky pr. dag. (Sørget imidlertid for at det var litt igjen å reparere på neste dag). Han sjikanerte meg på alle tenkelige måter, og skjellsord som fittetryne, hore, feite ku, og at jeg er så stygg at han ikke orker å ta i meg med ildtang. (Vet at alt dette er feil, jeg veier 50 kg og har hatt fjeset mitt på forsiden av flere magasiner, så han klarer ikke såre meg på den måten.) At jeg er et null som ingen vil ansette fordi jeg er udugelig. Jeg er også udugelig som kone fordi jeg bare sitter på den feite ræva mi (tar ekstravakter på sykehjem, og gjør alt som skal gjøres av husarbeid).

Men det som virkelig har gjort vondt er at han trakkaserer min sønn ved å kalle ham homo, pyse og pingle for å nevne noe. Han driter også i at han er tilstede og må høre på ham skjelle meg ut og kalle meg for hore som sikkert har knullet halvparten av alle menn i byen. At hans far sikkert ikke er hans far fordi jeg har jo knullet ”alle”. Og når jeg har sagt at han ikke gir oss noe valg og at vi må dra, sier han (også i min sønns nærvær) at jeg får begynne å suge noen til livets opphold, og jeg er jo dessuten så flink til å legge meg på ryggen, så hvis jeg er heldig så gidder kanskje noen og kaste til meg noen slanter for et knull. For fra ham får jeg ikke en krone, ”nå er du på egen hånd”.

Min sønn har også vært vitne til at stefaren har holdt en kniv mot strupen min, for deretter å slå meg ned. Gutten ble selvsagt vettskremt, og hylte og skrek mens han dro meg inn på soverommet sitt. Jeg ble jo der den natta, og fyllefanten kunne jo ikke gi seg før han etter en stund reiv opp døra til soverommet og skrek: Fy faen, knuller du sønnen din også!!!!!

Slik var sommeren i fjor, med uttallige politiutrykkninger. Barnets far kontaktet jo selvsagt barnevernet, som stilte som betingelse at fylliken ikke kunne bo i samme bolig. Han ble dermed forvist til en annen kant av landet. Men i forkant av dette hadde jeg innsett at mannen trengte profesjonell hjelp, og fastlegen henviste han til rehab. Jeg ble overtalt av min gamle svigerfar og terapeutene ved behandlingsstedet til å bli hos ham, fordi det var eneste mulighet for at kan skulle ha en mulighet til å lykkes, og noe å komme tilbake til.

Men barnevernet var ikke helt fornøyd med at han skulle få en mulighet til, så de har latt saken gå fram til nå, til tross for at de skal undersøke saken og fatte et vedtak innen 3 måneder etter at de har fått bekymringsmelding. De har under hele denne prosessen dukket opp når det passer dem, og de har truet meg med at de skal ta gutten ut av hjemmet. Nå er det ikke slik barnevernet skal opptre, og jeg har fått en unnskyldning derfra uten at det hjelper meg stort. Jeg har levd under press så sterkt at jeg knapt trodde det var mulig.

Jeg har det siste året vært arbeidsløs, og det betyr pr. definisjon at min man forsørger meg. I virkeligheten har jeg forsørget ham med mine oppsparte midler, og når disse var tomme solgte jeg leiligheten min og fikk litt igjen for den da gjeld ble innløst. Selv har han kun lommerusk igjen når hans ekskone hadde fått barnebidrag i en størrelsesorden knapt noen har hørt om (ca 12000 pr. mnd) pluss betalt for lån de i sin tid tok opp sammen. Så man kan vel si at jeg har forsørget henne også. De oppsparte midlene var egentlig en sluttpakke, og pga. den får jeg ikke dagpenger.

Bortsett fra at jeg hver bidige dag har vært livredd for tilstanden til fylliken når han kommer hjem fra jobb og dermed har skuldrene i høyde med ørene, gikk det rimelig greit til helgen før påske. Da fikk jeg den helvetes kniven mot strupen igjen, to smell i fleisen, en skikkelig dytt inn i kjøkkenbenken før jeg falt mot gulvet. Og siden jeg lå beleilig til fikk jeg også et spark mot hodet.

Denne hendelsen førte til at jeg tok min sønn med og rømte huset. Påsken ble dermed feiret hos en bekjent. Fylliken tok en 2-dagers, til det på ett eller annet tidspunkt begynte å gå opp for ham at vi kom ikke tilbake. Siden min bekjente ikke kunne huse oss lengre, måtte vi returnere halvveis i påsken. Da var fylliken ganske engstelig, og bedyret at det aldri kom til å skje igjen, at han skulle ta livet sitt om han ble igjen alene osv.

Siden jeg er låst mht. penger, og det faktum at jeg ikke bare kan ta alle eiendeler under armen og dra for jeg har ingen steder og dra til. Jeg har som sagt en skolegutt og en hund og ta meg av. Fylliken er jo selvsagt bevisst på dette, og vi kom ikke lenger enn til i dag så fant han det for godt,at han som ikke kan leve uten oss og som påstår han har så mye respekt for sin kone at den rekker inn i himmelen, at det behaget ham å drikke til han virkelig kjente det. "Som sagt, kjærringa får ikke gjort noe så jeg kommer unna med det denne gangen også".

Mitt oppi all galskapen er jeg en mulig kandidat til to jobber, hvor den ene er en prestisjejobb som er meget krevende. Det vil bli svært vanskelig med sistnevnte om jeg ikke klarer å holde 100 % fokus, og den vil medføre svært mye reising. (Frister ikke å overlate guttungen til den usedvanlige uegnede stefaren).

Jeg ringte det lokale sosialkontoret for å høre hvilke rettigheter jeg har, men det var ikke stort dessverre. De krever kvittering for at separasjon er søkt om, og etter det vil de gå bakover i tid for å se hvilke midler som vi har VÆRT i besittelse av. Jeg vet ikke hvor lenge jeg tør være her, så hvordan jeg skal kunne passe på hva som kommer i posten aner jeg ikke.

Mine foreldre bor i utlandet, og jeg har ingen annen familie i nærheten. Hvis disse to jobbene jeg har i sikte nå smuldrer bort, disponerer jeg et hus i Spania jeg kunne tenkt meg å dra til for å finne fred og harmoni igjen. Der har de også norsk skole for guttungen, men den er privat. Hunden er heller ikke ferdig med vaksinasjonsprogrammet sitt, så den må jeg også finne en løsning på. Jeg har ikke hjerte til å omplassere den siden den er 12-åringens øyesten. Men uansett, når alt har kokt ned er det ikke penger til flybilletter en gang, ikke noe å betale skolen med og heller noe og spise for.

Dette ble fryktelig langt, og tusen takk til deg som orket å lese, det hjelper litt bare det å få det ut også.

Litt rotete ble det også...

[Gjest Silje]

Er dette seriøst?

I så fall vil jeg sterkt råde deg til å ta med deg sønnen din og oppsøke et krisesenter. Gjerne på dagen! De har erfaring og kompetanse med liknende situasjoner, og vil hjelpe og gi deg råd.

[Gjest AnonymBruker]

Er dette seriøst?

I så fall vil jeg sterkt råde deg til å ta med deg sønnen din og oppsøke et krisesenter. Gjerne på dagen! De har erfaring og kompetanse med liknende situasjoner, og vil hjelpe og gi deg råd.

[Strenge Frk.Gerd]

Det eneste riktige og rasjonelle du kan gjøre i denne situasjonen er å umiddelbart komme deg til et krisesenter, hvor du kan få opphold og assistanse i alle mulig forstander.

http://unghelse.no/wips/1113768243/

Selv om det muligens frister rent emosjonellt å hjelpe denne mannen, så kan du rasjonellt sett overhodet ikke ta hensyn til han eller hans bedring.

Selv om hans handlinger mot deg er ILLE nok..så må jeg påpeke at risikoen din sønn i nåværende stund er svært sårbar ovenfor er aller farligst. Din sønn risikerer emosjonelle sår og psykiske lidelser som kan ha enorme konsekvenser for hele hans fremtid.

Derfor er det viktig at ditt fokus ligger 100% mot å komme deg unna umiddelbart.

Er det mulig for din sønn å bo hos barnefar intill videre frem til du har fått kuttet denne mannen ut av livet ditt for godt?

[Gjest AnonymBruker]

Hva hjelper det hva råd jeg kommer med? Du vil jo bare gjøre det du vil gjøre!

Som sagt, så skrev du bare dette for å skrive det, og har ikke tenkt å gjøre noe med problemet i livet ditt uansett.

Lykke til uansett, man får som man sår :filer:

[Gjest AnonymBruker]

Det eneste riktige og rasjonelle du kan gjøre i denne situasjonen er å umiddelbart komme deg til et krisesenter, hvor du kan få opphold og assistanse i alle mulig forstander.

http://unghelse.no/wips/1113768243/

Selv om det muligens frister rent emosjonellt å hjelpe denne mannen, så kan du rasjonellt sett overhodet ikke ta hensyn til han eller hans bedring.

Selv om hans handlinger mot deg er ILLE nok..så må jeg påpeke at risikoen din sønn i nåværende stund er svært sårbar ovenfor er aller farligst. Din sønn risikerer emosjonelle sår og psykiske lidelser som kan ha enorme konsekvenser for hele hans fremtid.

Derfor er det viktig at ditt fokus ligger 100% mot å komme deg unna umiddelbart.

Er det mulig for din sønn å bo hos barnefar intill videre frem til du har fått kuttet denne mannen ut av livet ditt for godt?

Fint tenkt, men du har ikke nok erfaring ennå til å forstå at slike mennesker som TS rett og slett ikke vil høre på gode tips. Når man er så blind som det TS er, så er det ikke annet enn å si "Hasta la vista" du får som du sår

[Kamikatze]

Send guttungen til faren, og bikkja til noen som kan ha den en stund. Sikre viktige gjenstander som det henger minner i, og få noen til å oppbevare dem. Særlig guttens ting. Faren har sikkert noen kvadratmeter, eller slekta.

Drit i møbler og annet fjas. Må du flytte, koster det nesten mer å flytte et kjøleskap enn å kjøpe nytt. Kanskje du får noen kroner for det gamle, og slipper å krangle med gubben om gammel drit. Det er bare ting som er der for å gjøre livet komfortabelt, og du spiser bedre av en tikroners tallerken fra -nille i ro og harmoni, enn av en firehundrekroners fra glassmagasinet.

Familiebildene og de få gjenstandene som knytter særskilte minner til bestemte personer er greiere å få med seg.

Kom deg til krisemotaket, sånn at du snarest kan begynne å bygge opp sønnen din og ditt liv. Alkisen har vist sitt sanne jeg, og kommer ikke til å endre personlighet. Elsker han deg, forguder han deg også i fylla. Prioriter din sønn, så han kan bli en ressurs for samfunnet, og ikke en belastning.

[Gjest AnonymBruker]

Hadde jeg ikke vistt bedre hadde jeg trodd at du var min mor, men det vet jeg at du ikke er.

Men det er mulig at jeg blir oppfattet litt sint og sur her, men det du gjør nå er å vikle deg inn i et nett. Du ser hvor ille det er når du får bank, men tenker at dette må jeg bare overleve med og det går sikkert bra når han er edru og snill.

Men du kan oppleve det samme som min mor opplevde, at en dag blir sønnen din stor, og hvis du lever så lengfe vil han si til deg at han ikke vil ha kontakt med deg for du valgte fyllesvinet freem for han. Det gjorde nemlig jeg.

Kom deg vekk, dra på krisesenteret. Finn en god advokat og kom deg vekk. Du ødelegger deg selv og din sønn.

Hvis du lurer på noe mer, jeg vokste opp som barn eller ungdom av stefar som var alkis, han slo både , mamma, og bestemor, meg holdt han på å knekke . eller han knakk meg sakte men sikkert psykisk ned. han digget når det ekteskapet jeg var i, gikk føyka, og da jeg traff neste samboer, så var det helt greit at jeg ble mishandlet.

Heldigvis kom jeg meg lang vekk, og lever lykkelig i dag , med verdens beste samboer opg vi gifter oss om kun 7 uker.

Så det er håp, men du må bare dra, gjernme i dag

[zuperduper]

Du må komme deg bort - snarest!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil bare gi deg en god klem, og støtte forslagene over. Du skriver så godt, og fengende, at jeg tror du er en smart person, som dermed vil klare deg bra om du nå bare kommer deg vekk:-)

Lykke til:-)

[Stor&Sterk]

Jeg ble overtalt av min gamle svigerfar og terapeutene ved behandlingsstedet til å bli hos ham, fordi det var eneste mulighet for at kan skulle ha en mulighet til å lykkes, og noe å komme tilbake til.

Enhvær psykolog som hadde alle fakta på bordet angåene din situasjon ville sagt at det IKKE er din oppgave å redde din mann.. Regner med at terapeutene ikke visste hele historien. Ellers er det veldig uprofesjonellt.

Du har kun en ting å gjøre. Dra til et krisesenter. Der er de vant til slike situasjoner og vil hjelpe deg. Der får du beskyttelse og all annen nødvendig hjelp.

Lykke til !

[Gjest AnonymBruker]

Send guttungen til faren, og bikkja til noen som kan ha den en stund. Sikre viktige gjenstander som det henger minner i, og få noen til å oppbevare dem. Særlig guttens ting. Faren har sikkert noen kvadratmeter, eller slekta.

Drit i møbler og annet fjas. Må du flytte, koster det nesten mer å flytte et kjøleskap enn å kjøpe nytt. Kanskje du får noen kroner for det gamle, og slipper å krangle med gubben om gammel drit. Det er bare ting som er der for å gjøre livet komfortabelt, og du spiser bedre av en tikroners tallerken fra -nille i ro og harmoni, enn av en firehundrekroners fra glassmagasinet.

Familiebildene og de få gjenstandene som knytter særskilte minner til bestemte personer er greiere å få med seg.

Kom deg til krisemotaket, sånn at du snarest kan begynne å bygge opp sønnen din og ditt liv. Alkisen har vist sitt sanne jeg, og kommer ikke til å endre personlighet. Elsker han deg, forguder han deg også i fylla. Prioriter din sønn, så han kan bli en ressurs for samfunnet, og ikke en belastning.

Helt enig!:-) .du burde gjøre ditt beste med og beholde huden! for det er god terapi for sønnen din å!!:-)

[Gjest simba]

Dra på et krisesenter, det gjorde jeg! Det hjelper geg mye. Gutten kan fortsette på skolen sin og du får orden på det praktiske.

Som de andre sier, tenk på din sønn og ikke den mishandleren! Forlat huset I DAG og se aldri tilbake!

[I Grosny]

Hvis ikke du eller din x-mann redder barnet ditt ut av denne situasjonen, så må jo barnevernet gjøre det. Jeg antar at det naturlige hvis det skjer, er at de tar vare på han fram til du har blitt etablert i en trygg bolig. Jeg tror det er lurt av deg å snakke med barnevernet. De vet at det beste for din sønn er å bo trygt med deg, og det verste er å bo utrygt med en ektemann. Et barnehjem er dessverre en halvdårlig nødløsning.

Du bør også redde ut deg selv så fort som mulig. Din ektemann har brutt sin plikt til å ta vare på deg og barnet. Han er ikke lenger en ektemann, han er faktisk en farlig og truende fiende, som også truer ditt barn. Han er også i stand til å skade deg så alvorlig at du ikke lenger kan stille opp for ditt barn.

[Gjest AnonymBruker]

Du skal ikke være med ham for å fikse ham ,når han ødelegger deg. Du er smart nok til å innse dette.

Du MÅ komme deg unna, for barnet ditt sin skyld. Gjør alt du kan. Bli sint og finn styrke. HVORDAN kan NOEN oppføre seg slik mot deg og din sønn. Kom dere bort, fort!

[kaprifolen]

Du må som andre sier, komme deg bort. Følg Kamikatzes oppskrift, mange gode poeng der!

Denne mannen kan faktisk drepe deg. Min ex ble drept av et feilrettet slag mot tinningen på pub. Denne mannen sparker deg i hodet mens du ligger nede.

Hva tror du han kommer til å gjøre med din sønn som kanskje ser stefaren ta livet av deg? Din sønn kommer til å bli ødelagt for livet, hvis din mann lar han leve videre i det hele tatt.

[Gjest annemette]

Du har ikke noe valg, du må komme deg vekk!

Om du ikke innser dette selv, så tenk for guds skyld på sønnen din. Ingen, verken barn eller voksne, skal måtte trenge å vokse opp i ett slikt miljø!

[Gjest AnonymBruker]

Veldig mange "snille" mennesker her inne, som prøver å hjelpe TS å innse virkligheten. Fint det, og alt det der. Men det er bare en ting dere ikke forstår, og det er at TS i utgangspunktet ikke er i stand til å ville gjøre det som skal til i livet sitt. Hun er nok fanget i "Jeg fortjener ikke bedre" verden, og "Jeg er forlatt fra venner og familie, min såkallte elsker er bedre enn at ingen i hele verden elsker meg uansett". Men for all del,fortsett å tro dere hjelper noe som helst. Har selv prøvd å hjelpe folk i slike situasjoner, men fann ut at de bare trengte litt sympati før de fortsatte som før igjen.

[cyanid]

Så masse onde svar i denne tråden. TS: vet ikke hva jeg skal si, men ikke la disse "Du velger dette selv, og det er ingen vei ut for deg"svarene trekke deg ned!

[I Grosny]

Hvis jeg hadde vært barnevernskonsulent, så hadde jeg hentet deg og barnet ditt til krisesenter i dag.

Jeg hadde også ment at det beste for gutten var å være hos deg, dersom du kom deg unna din ektemann.

Jeg synes du skal fjerne deg og guttungen fra denne farlige ektemannen før barnevernet må gjøre det. Hvis barnevernet må fjerne gutten fra deg, så er det en enorm påkjenning for dere begge. Det bør du unngå. Det kan du unngå hvis du flytter selv . Nå!

Endret 14. april 2010 av I Grosny