Regler om flytting med barn?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har planer om å flytte med barna ca 15 mil unna her vi bor og faren deres, dette gjør jeg fordi jeg skal gå på skole i flere år i denne byen og det er der jeg kommer fra og har nettverk. Her jeg bor har jeg lite og trives ikke. Barna bor hos meg, de er hos faren sin annenhver langhelg. Vi har ingen samværsavtale. De har sefølgelig adressen sin hos meg. Vil det da si att jeg kan bare flytte med barna, vet att far må ha beskjed minimum 6 uker før. Han har heller ingen mulighet til å ha barna fulltid.

[Gjest Gjest]

Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener.

Flytter du pga skolegang eller flytter du fordi du ikke trives ?

Og hvorfor har dere ingen samværsavtale om far likevel har barna en langhelg annenhver uke ?

Om det er barnas beste å flytte kan ikke jeg eller andre her inne ha noen eksakt formening om, men det er klart at hvis det blir "bråk" vil dette bli lagt til grunn for hvilken omsorgsløsning barna skal bli tilbudt.

Det finnes ingen lover som kan nekte deg å flytte, men du kan risikere at det blir framsatt krav fra far om at det skal bevises at ditt ønske om flytting er barnas beste. Hvis det er slik at far ikke kan overta omsorgen (dvs at dette ikke er basert på din personlige mening men er forankret i en objektiv vurdering) vil du sansynligvis kunne ta med deg barna å flytte.

Men mener du at det er barabns beste ?

[Modic]

Hva sier far til dette her da?

Jeg TROR (men jeg er ikke sikker) at du juridisk kan flytte med barna innen landets grenser, men at samværsforelder skal ha beskjed på forhånd, som du selv nevnte.

Det som er spørsmålet her, er jo hvordan samværet mellom far og barn vil fungere. 15 mil er jo et stykke, men ingen umulighet. Her er det nesten 18 mil mellom hovedforsørger og samværsforelder, og det går greit. De har vanlig samvær annenhver helg. Men dette kommer jo litt an på hvor gamle barna er, hvordan dere får det til å fungere, hvor mye samvær de er vant til å ha, osv.

I tillegg til dette, skal det jo også tas hensyn til din situasjon. Dere er flere som skal ha det bra: Mor, far OG barn, og man må forsøke å finne en løsning som alle kan trives med.

Diskuter det med barnas far, du - og dersom det ikke fungerer, så er jo familierådgivningskontor en mulighet.

[momo]

Jeg flytter hovedsakelig på grunn av skolegang. Jeg skal gå på skole i 5 år, og etter det har jeg store jobbmuligheter i den byen. Har omtrent ikke jobbmuligheter her.

Grunnen til att barna ikke kan bo hos pappan sin er pgav jobb, han jobber såpass att han kan bare ikke ha de fulltid. Han er ikke noe flink da han har barna heller, han sitter bare inne med de, ligger og sover midt på dagen mens de må klare seg selv, vasker og bader de ikke osv. Så jeg ser ikke att han er egna til og ha de fulltid.

Att jeg får en utdannelse og så en bra betalt jobb etterpå er jo til barnas beste da, da har jeg jo mulighet til og forsørge de på en god måte. Pr dags dato har jeg ikke noe utdannelse og dårlige jobbmuligheter.

Vi har bare ingen skriftlig samværsavtale, bare muntlig avtale på att han skal ha de annenhver langhelg og dele på ferier, men han har de bare 2 uker på sommeren, noen flere ferier vil han ikke ha de.

Flytter jeg vil han jo fortsatt ha de annenhver helg og han kan ha de så mye i ferier han bare ønsker, så samværet med barna trenger ikke å gå mye ned.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor dere ikke har en samværsavtale da jeg mener dette gir både barna og foreldrene et minimum av forutsigbarhet, men hvis det fungerer for alle parter skal jeg ikke legge meg opp i den delen. Du sier forøvrig ingenting om barnas alder.

Hvis far er så dårlig til å ivareta barnas behov som du antyder vil jeg tro at den tiden de tilbringer med far vil bli kraftig redusert etterhvert som barna blir eldre. Hvis barna idag ikke har venner i nærmiljøet og ikke får aktivisert seg gjennom fars engasjement, vil barna fort bli lei. I så tilfelle ser jeg ikke noen problemer med flyttingen (forutsatt at du ikke er likedan).

Nå er det også slik i saker som omhandler daglig omsorg og som havner i domstolene, så er det ikke lenger bare våre egne subjektive meninger som blir tillagt vekt. Plutselig kommer det inn en 3.person som beskrives som "sakkyndig" og som skal vurdere hvem av foreldrene som i virkeligheten er best. Fortsatt tror jeg mange mødre har den fordelen at et flertall av de sakkyndige vil si at mor er best (men på et subjektivt grunnlag). Dette vil trygge din posisjon som bostedsforelder. Men du kan også risikere å møte på "en av de nye" som har sett seg lei på mødrenes enerett og derfor stemmer fra far som beste egnet (også dette på subjektivt grunnlag). I så tilfelle vil det ha liten betydning hva du mener om dette og at du mener han ikke er egna til daglig omsorg.

Hvis det er slik at far ikke vil ha barna mer enn det samværet de har nå ser jeg liten grunn til at du skal være redd for at han vil hindre flyttingen. Han vil i så tilfelle tape uansett.

Om det derimot er slik at barn og far ønsker mer samvær og at far er mer egnet enn det du beskriver så KAN det medføre at omsorgen overføres til far.

Men loven om dette er ikke prøvd ut enda, så kansje du blir dn første ?

[Gjest AnonymBruker]

For å svar på spørsmålet ditt: Ja, du kan i henhold til barnelovens paragraf 37 flytte med ungene etter å ha varslet 6 uker før flytting.

[Gjest Gjest]

For å svar på spørsmålet ditt: Ja, du kan i henhold til barnelovens paragraf 37 flytte med ungene etter å ha varslet 6 uker før flytting.

Såfremt det ikke blir nedlagt påstand om midlertidig forføyning som tilsier at det er nødvendig å vurdere om flyttingen er til barnets beste.

[Gjest Pia]

Jeg har planer om å flytte med barna ca 15 mil unna her vi bor og faren deres, dette gjør jeg fordi jeg skal gå på skole i flere år i denne byen og det er der jeg kommer fra og har nettverk. Her jeg bor har jeg lite og trives ikke. Barna bor hos meg, de er hos faren sin annenhver langhelg. Vi har ingen samværsavtale. De har sefølgelig adressen sin hos meg. Vil det da si att jeg kan bare flytte med barna, vet att far må ha beskjed minimum 6 uker før. Han har heller ingen mulighet til å ha barna fulltid.

Har barna dine et nettverk hvor de er? Har de venner der? Er det til barnas beste å bo med deg et ukjent sted, hvor dere bor i en liten leilighet med lave inntekter som en har når en er student? Har du råd til å ta halvparten av transportkostnader til far når du flytter? Eller tenker du å bare kutte fraværet med far fullstendig?