Hva skal man gjøre?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg svever frem og tilbake om dagen og er usikker på hva jeg vil.

Saken er den at jeg ikke trives her vi bor. Jeg liker BYEN men ikke PLASSEN vi har valgt å bosette oss. Vi bor utenfor bybussområde, rett inntil skogen og vi MÅ kjøre om vi skal noe, bortsett fra turer i skog og mark. Barna må ta skolebuss, når det blir aktuelt, og vi kan ikke gå til butikken eller byen om vi har lyst. Vi flyttet hit når eldste var 6 mnd, borte var da tanker om skolestart og sånt ikke i tankene engang. Nå er han skoleklar til høsten og jeg merker hvor isolerte vi er. Det ER barn her også, men med lite barnevennlig vei blir det lite kontakt med jevnaldrende. Ser at barna i barnehagen som bor i boligområdet like ved har MYE kontakt med hverandre og vet eldstemann føler seg utenfor på grunn av dette.

Jeg har lyst til å flytte nærmere skolen, mannen har ikke. Og det er forståelig. Vi har bygget ut og pusset opp huset vårt selv og han har brukt mye krefter på dette for at vi skal ha de sånn vi vil. Jeg liker veldig godt huset og plassen vi har, men jeg ser at mange av løsningene ikke vil fungere for alltid og vi har så stor tomt at jeg ikke skjønner hvordan vi skal kunne vedlikeholde det. Vi har flere halvveis prosjekter både i hagen og i huset.

Jeg har mest sannsynlig fått en kronisk lidelse som jeg vet kan være traurig å leve med. Jeg leter derfor stadig vekk etter muligheter å lette hverdagen på. for meg og familien min, både for å slippe/begrense bekymringer/gjøremål, men også leve mer økonomisk om en evnt senere uføretrygd.

Savner ofte et litt mer "A4liv" uten stort hus, stor tomt, to biler og hund. og litt mer "normale" jobber. Ønsker meg rekkehus/tomannsbolig med hage, en bil, og en 9 til fire jobb.

Mannen har satt ned foten, han vil IKKE flytte, men han er villig til å diskutere det igjen OM jeg får konstantert kronisk sykdom.

[Marabou]

FOR:

* Jeg trives ikke her vi bor

* Jeg liker ikke plassen vi har valgt å bosette oss

* Vi bor utenfor bybussområde, rett inntil skogen og vi MÅ kjøre om vi skal noe

* Barna må ta skolebuss, når det blir aktuelt

* Vi kan ikke gå til butikken eller byen om vi har lyst

* Eldste er skoleklar til høsten og jeg merker hvor isolerte vi er

* Det er lite barnevennlig vei

* Det blir lite kontakt med jevnaldrende

* Eldstemann føler seg utenfor

* Mange av løsningene vil ikke fungere for alltid

* Vi har så stor tomt at jeg ikke skjønner hvordan vi skal kunne vedlikeholde det

* Vi har flere halvveis prosjekter både i hagen og i huset

* Jeg har mest sannsynlig fått en kronisk lidelse som jeg vet kan være traurig å leve med

* Jeg trenger muligheter å lette hverdagen på, for meg og familien min, både for å slippe/begrense bekymringer/gjøremål, men også leve mer økonomisk om en evnt senere uføretrygd.

MOT:

* Vi har bygget ut og pusset opp huset vårt selv og han har brukt mye krefter på dette for at vi skal ha det sånn vi vil.

Jepp, her var det jo ca 50-50 :gjeiper:

Hvilke andre argumenter har han, enn at han "ikke vil"? Hva hjelper det med et hus som er blitt slik dere ville, hvis han er den eneste som trives? Han er en del av en familie nå - da kan han ikke lenger bare ta hensyn til seg selv.

Gå gjennom disse punktene med ham og finn ut hva som påvirker hverdagen mest for dere alle sammen - ikke bare nå, men i overskuelig fremtid.

[annamaria8]

Synes egentlig det er lite annet å gjøre enn å bare finne seg i det, så lenge mannen ikke vil flytte. Man må være enige for å bryte status quo, vet du.

Prøv å komme i en bedre sinnsstemning. "Alt" blir ofte håpløst når man først har havnet under mørke skyer. Du vil helt sikkert komme på hvorfor du likte huset, tomta og stedet så godt til å begynne med.

[Gjest AnonymBruker]

Jepp, her var det jo ca 50-50 :gjeiper:

Hvilke andre argumenter har han, enn at han "ikke vil"? Hva hjelper det med et hus som er blitt slik dere ville, hvis han er den eneste som trives? Han er en del av en familie nå - da kan han ikke lenger bare ta hensyn til seg selv.

Gå gjennom disse punktene med ham og finn ut hva som påvirker hverdagen mest for dere alle sammen - ikke bare nå, men i overskuelig fremtid.

Han har ikke så mye argumenter på hvorfor han ikke vil. Han mener det er vi som må tilrettelegge mer for at guttungen skal ha mer kontakt med jevnaldrende, og det er jeg enig i. Han vil heller kjøre guttungen dit han skal for da vet han hvor han er og hvem han er sammen med. Han er mye borte så det er jeg som blir "stuck" her, selv om jeg har bil, og med en kronisk lidelse er det ikke sikkert jeg har så mye muligheter for å kjøre eldstemann hit og dit, men jeg følger han gjerne! Han har kjøpt og bygget på huset her for å bo og leve her, jeg har kjøpt og bygget på huset her for å i det hele tatt komme inn i boligmarkedet.

[Gjest AnonymBruker]

Synes egentlig det er lite annet å gjøre enn å bare finne seg i det, så lenge mannen ikke vil flytte. Man må være enige for å bryte status quo, vet du.

Prøv å komme i en bedre sinnsstemning. "Alt" blir ofte håpløst når man først har havnet under mørke skyer. Du vil helt sikkert komme på hvorfor du likte huset, tomta og stedet så godt til å begynne med.

Tro meg, jeg har prøvd. Tenke positivt tenke positivt. Vi, spesielt mannen, tror at noe av mistrivselen er at vi ikke har fullført oppussingen, at mye ikke er 100% ferdig ennå. Vi skal sette i et støt nå i vår/sommer å fullføre resten. Men det er allikevel, for meg, flere grunner til mistrivselen enn at huset ikke er ferdig.