Folk som vil dø

[Gjest AnonymBruker]

Hvis en frisk person kommer inn på et sykehus og spør etter ei dødssprøyte fordi h*n har lyst å dø. Hva vil egentlig skje? Vil personen bli buret inne på sinnsykehus eller noe da?

Er man alltid (p)syk om man ikke vil leve eller går det an å være frisk?

Og hva mener du, bør folk som ikke vil leve uavhengig av grunn og selv om de er "friske" få lov å dø om de vil, eller burde de bli buret inne og tvungen i live?

Og hvordan kan man egentlig være frisk hvis man ikke vil leve da å leve er vel et av våres største instinkt?

Og nei, jeg snakker ikke om meg selv. Det er kun et spørsmål.

[El Capitan]

Den personen burde få tilbud om hjelp, men i virkeligheten er det vel en viss sannsynlighet for å bare bli ignorert, eventuelt glemt i løpet av en uke.

[Gjest AnonymBruker]

Ikke alle som tar selvmord har vist depressive tendenser før i alle fall. En del tar selvmord når en er i en livskrise(mista jobben, lkonomien raser sammen etc), noen tar livet sitt som en mer "spontan" reaksjon på feks kjærlighetssorg, mista jobben, er sint på noen etc.

Det er mange grunnet til at folk vil ta livet sitt, men en ting er sikkert det må være en grunn til at de ikke ønsker å leve. Hva som er grunnen til at de ikke ønsker å leve er det som avgjør om de er syke eller ikke. Kjærlighetssorg eller følelsen av håpløshet når man mister jobben etc er ikke noe som anses som sykdommer eller psykiske lidelser og en ekstrem reaksjon kan komme i en slik situasjon uten at man per definisjon har vært psykisk syk tifligere.

Men forskning har likevel vist at de fleste som har forsøkt å ta livet sitt har hatt en fortid med psykisk sykdom. Poenget mitt er bare at dette ikke gjelder alle, for noen kan det være en avveid vurdering om at på grunn av ytre omstendigheter så er ikke livet verdt å leve lenger.

Hva som skjer om noen forsøker å ta livet sitt? Da blir man som regel innlagt til vurdering om hvor stor selvmordsfaren er og vurdert i forhold til psykisk sykdom. Jeg mener at behandling uansett årsak til selvmordsforsøket bør behandles. Til syvende og sist er det likevel individet sitt siste valg å ta, Dersom en person virkelig ønsker å ta livet sitt klarer man som regel det selv om man er innelåst.

om man skal ha rett til å ta sitt eget liv eller ikke blir en annen vurdering. Jeg er veldig delt her. På den ene siden mener jeg at man selvsagt har rett til å bestemme over eget liv, men på den andre siden tenker jeg også at en slik hendelse har så fatale konsekvenser og man har ikke mulighet til å rette opp i dem om man lykkes... Samtidig påvirker selvmord også andre familiemedlemmer, og jeg er også usikker på om man har rett itl å utsette dem for den enorme sorgen et selvmord er.

[Frk Snasen]

Den personen burde få tilbud om hjelp, men i virkeligheten er det vel en viss sannsynlighet for å bare bli ignorert, eventuelt glemt i løpet av en uke.

. Hadde de hatt en tilgjengelig sprøyte klar, hadde de gitt ut den til pasienten tror jeg, og bedt han/hun sette skuddet selv, på vei hjem. Da får de litt mindre å gjøre.

[Gjest Trajan]

Om det er slik at en person ønsker og dø. Og at dette er noe denne personen faktisk virkelig ønsker og det er ikke et skrik om hjelp. Ja da synes jeg vi skal la den personen død

Jeg synnes at en person skal ha rett og bestemme over sitt liv. Og om en person ønsker og dø så synes jeg ikke vi har rett til og stoppe personen.

[Mann 42]

Hvis en frisk person kommer inn på et sykehus og spør etter ei dødssprøyte fordi h*n har lyst å dø. Hva vil egentlig skje? Vil personen bli buret inne på sinnsykehus eller noe da?

Er man alltid (p)syk om man ikke vil leve eller går det an å være frisk?

Og hva mener du, bør folk som ikke vil leve uavhengig av grunn og selv om de er "friske" få lov å dø om de vil, eller burde de bli buret inne og tvungen i live?

Og hvordan kan man egentlig være frisk hvis man ikke vil leve da å leve er vel et av våres største instinkt?

Og nei, jeg snakker ikke om meg selv. Det er kun et spørsmål.

Man har faktisk ikke lov til å "bure noen inne" med mindre vedkommende er alvorlig sinnslidende og til fare for seg selv eller andre. Det å være suicidal er ikke i seg selv et symptom på alvorlig sinnslidelse, selv om de fleste suicidale mennesker er i en psykiatrisk eller annen krise, og SVÆRT ofte er alvorlig sinnslidende, enten kronisk eller akutt. Mao: Man kan ikke lovlig tvinge folk til å leve. Det er ikke forbudt å begå selvmord, heller.

Dersom noen kom inn på et sykehus og bad om en injeksjon for å dø, ville nok vedkommende allerede ved denne forespørselen bli oppfattet som en person som ikke fungerte normalt, og man ville sannsynligvis vurdere å holde vedkommende igjen på nødverge. Men dersom det dreide seg om en (hypotetisk) normalt fungerende person som "bare" ville dø, så ville man være tvunget til å la vedkommede dra, SELV om selvmordsfaren ble vurdert som overhengende. Men jeg tror ikke det er særlig sannsynlig at en ellers normal person skulle ønske å dø. Selvmordere har alltid et alvorlig problem av et eller annet slag, og selvmordet er en flukt fra dette problemet. Dersom de kan få hjelp til å løse det, vil de fleste foretrekke det fremfor å miste livet, og vil være takknemlig for at de ble hindret i å ta sitt liv. Det å ønske å være i livet er en ganske grunnleggende drift for alle levende vesner, og det å ønske å avslutte det, er oftest en desperat handling som fødes av at man er fanget i en situasjon som man ikke kan se noen vei ut av.

[Ego]

Hvis en frisk person kommer inn på et sykehus og spør etter ei dødssprøyte fordi h*n har lyst å dø. Hva vil egentlig skje? Vil personen bli buret inne på sinnsykehus eller noe da?

Er man alltid (p)syk om man ikke vil leve eller går det an å være frisk?

Og hva mener du, bør folk som ikke vil leve uavhengig av grunn og selv om de er "friske" få lov å dø om de vil, eller burde de bli buret inne og tvungen i live?

Og hvordan kan man egentlig være frisk hvis man ikke vil leve da å leve er vel et av våres største instinkt?

Og nei, jeg snakker ikke om meg selv. Det er kun et spørsmål.

For meg blir det mer naturlig å snu på dette spørsmålet:

Hvordan kan man egentlig være frisk dersom man faktisk ønsker å leve?

[Gjest loveli]

Er man alltid (p)syk om man ikke vil leve eller går det an å være frisk?

- Jeg mener det går ann å være frisk i hodet og fremdeles ville dø. Dyr har noe som kalles overlevelsesinstinkt. Men jeg vil si at vi mennesker er adskilt fra dyr ved at vi er bevistt vår eksistens. Dette gjør at jeg mener vi burde få velge når vi vil dø, og at det burde være like greit å ville dø, som å ville leve videre.

Og hva mener du, bør folk som ikke vil leve uavhengig av grunn og selv om de er "friske" få lov å dø om de vil, eller burde de bli buret inne og tvungen i live?

- De burde absolutt få lov til å dø. Mange argumenterer for at mennesker i en krise eller som bare har ønske om å dø bare går igjennom en fase. Men uansett er det å ta beslutningen om å dø veldig stor, og jeg tror de som velger bort livet gjør det bevisst. Man er jo fullstendig klar over at man ikke vil oppleve noe mer, så det er jo et dårlig argument mot selvbestemt død. Og jeg mener det burde gå ann å få en sprøyte som tar livet av deg på en human måte, enn å måtte henge seg osv. Det vil også bli mer allment akseptert, og jeg tror det gjør at endel mennesker faktisk tør å ta beslutningen om å dø, og ikke fortsetter livet sitt fordi andre vil at du skal gjøre det. Jeg synes IKKE det er egoistisk å dø, jeg synes det er mer egoistisk og ikke la de som vil dø dø.

Og hvordan kan man egentlig være frisk hvis man ikke vil leve da å leve er vel et av våres største instinkt?

- Se mitt første svar. Jeg tror at siden mennesket skiller seg fra dyr fordi det er bevisst sin egen eksistens, så burde det også være mulig å velge å dø på en human måte (og slippe og skyte seg selv(en måte å ta livet sitt på som ikke gjør fysisk vondt)).

[Gjest AnonymBruker]

Flere snakker om hvorvidt det er mulig å ville ta sitt eget liv uten å være "psykisk syk". Hva tenker dere egentlig på da? Angst? Depresjon? Spiseforstyrrelser? Tvangstanker? Hallusinasjoner? Stemmehøring? Full psykose?

[Mann 42]

Flere snakker om hvorvidt det er mulig å ville ta sitt eget liv uten å være "psykisk syk". Hva tenker dere egentlig på da? Angst? Depresjon? Spiseforstyrrelser? Tvangstanker? Hallusinasjoner? Stemmehøring? Full psykose?

Alt dette kan bli så plagsomt at man kan få selvmordstanker. Selvmord er i de fleste tilfeller en flukt fra sitt eget liv, og årsakene til at livt oppleves som håpløst å leve, kan være mange. Psykisk sykdom er en gruppe av problemer. Men det finnes jo andre. Noen tar sine liv fordi de er fysisk syke, og vil spare seg for enten smertene eller forfallet eller begge deler. I Japan er det mange ungdommer som tar livet av seg dersom de gjør det dårlig på eksamen, formodentlig fordi de føler at de vanærer seg selv eller familien. Noen tar livet av seg i desperasjon og som hevn. Jeg kjenner selv en som forsøkte å begå selvmord utenfor leiligheten til en ex av seg. På Grønland (ja, øya, ikke nabolaget) er denslags relativt vanlig. Men det jeg aldri har hørt om, er avbalanserte og problemfrie mennesker som tar livet av seg fordi de ikke gidder mer. Sånt hører man bare om i hypotetiske diskusjoner.

[Mermaid Blues]

Hvis en frisk person kommer inn på et sykehus og spør etter ei dødssprøyte fordi h*n har lyst å dø. Hva vil egentlig skje? Vil personen bli buret inne på sinnsykehus eller noe da?

Er man alltid (p)syk om man ikke vil leve eller går det an å være frisk?

Og hva mener du, bør folk som ikke vil leve uavhengig av grunn og selv om de er "friske" få lov å dø om de vil, eller burde de bli buret inne og tvungen i live?

Og hvordan kan man egentlig være frisk hvis man ikke vil leve da å leve er vel et av våres største instinkt?

Jeg tror situasjonen du beskriver egentlig blir litt for hypotetisk, da en person som faktisk ønsker å begå selvmord ikke vil gå inn på et sykehus og be om en sprøyte, men snarere bruke det nærmeste de finner. Jeg oppfatter at det er en veldig stor forskjell på å nå det punktet av desperasjon hvor selvmord føles som eneste utvei og et rop om hjelp.

[Almond Kreitler]

Hvis en person vil dø, ville jeg nok legge godviljen til og spurt hvorfor først. En person som vil dø, har enten prøvd "alt" først i livet sitt eller at smertene er for uutholdelige.

Uansett er det mange parametre jeg måtte ha gått i gjennom før jeg ville hjulpet denne med å avslutte livet sitt. Det har ingenting med med mitt generelle menneskesyn, men snarere det faktum om vedkommende har uttømt alle muligheter.

For her er det ikke mulig å angre, og da skal alle steiner være snudd.

[Mann 42]

Hvis en person vil dø, ville jeg nok legge godviljen til og spurt hvorfor først. En person som vil dø, har enten prøvd "alt" først i livet sitt eller at smertene er for uutholdelige.

Uansett er det mange parametre jeg måtte ha gått i gjennom før jeg ville hjulpet denne med å avslutte livet sitt. Det har ingenting med med mitt generelle menneskesyn, men snarere det faktum om vedkommende har uttømt alle muligheter.

For her er det ikke mulig å angre, og da skal alle steiner være snudd.

En av de tingene du da burde være obs på, er at den som assisterer eller bistår ved selvmord, gjør seg skyld i en forbrytelse som har omtrent samme strafferamme som mord. Det holder i mengder om du gir vedkommende adgang til farlige medikamenter, eller gir ham en resept på noe slikt, eller skaffer ham et våpen. Dersom du har kunnskap om selvmordsfaren og bidrar til gjennomføring av selvmordet, så kan du straffes for det.