Er jeg heldig?

[Gjest Gjest]

Mange av mine såkalte venner mener jeg er heldig som ikke lenger er sammen med barnefaren. Og her kommer begrunnelsen:

- Jeg har barnefri annenhver helg ( tenker man ikke på de to ukene man sitter med ansvaret for et eller flere barn, skal man ikke få et par dager som man kan bevege seg utenfor døren på kveldstid?? Her får man gjerne slengt i trynet at gubben jobber mye så hun har da like mnye ansvar selv, glemmer visst at man kan stikke ut en tur når han er hjemme...)

- Jeg får dekt skolegang (hadde mye heller villet jobbet i den jobben jeg har utdannelse i, men den krever dessverre kvelds jobbing, noe som er vanskelig når man har barn alene. Så derfor i følge noen er man bortskjemt og snylter på staten. Har da betalt en god del skatt selv tidligere, kan ikke det gå tilbake til meg også....?

- Jeg får barnebidrag og utvidet barnetrygd (forstår man ikke at det er dyrere å forsørge barn på en inntekt enn to?? Skal barn med skilte foreldre ha så mye mindre enn alle andre?)

Blir bare så utrolig lei meg når folk forteller meg sånne ting, jeg ville jo byttet bort ALT for å kunne være en familie, kunne gi barna mine en mor og far under samme tak.

[Gjest Gjest]

Hva var du utdannet til tidligere og hva utdanner du deg til nå?

[Gjest AnonymBruker]

Ja vi er heldige som er alenemødre, men ikke av de grunnene du nevner

Vi er nemlig så heldige at vi har herlige barn som vi får tilbringe mye tid sammen med, oppleve hverdagen med, oppleve deres første spark på fotballbanen og oppleve den første kjærlighetssorgen.

Det er noe den forelderen som ikke er i hverdagen går glipp av.

Men samtidig så er det trist å ikke kunne dele disse små sorger og gleder med den andre forelderen. Men jeg tenker da som så - jeg er så heldig at jeg har dem

[Gjest Gjest]

Det er IKKE en fordel å være aleneforelder.

En sitter med ALT ansvaret alene (ikke bare barna, men også bolig, oppussing, bil, barnas fritidsaktiviteter, etc, etc). Noen "fordel" får en ikke før barna er 16 år ++.

En får som oftest mye dårligere økonomi enn om en er samboer/gift. OM det er en fordel må det være at en har bedre økonomi enn samværsforelder, men dette er en urelevant sammenlikning.

Det er umulig å ta ekstra utdannelse på kveldstid.

Det er umulig å jobbe ekstra om kvelden for å tjene litt ekstra.

Det er umulig med personlig fritid som f.eks. å dra på trening eller på besøk til venner om kvelden.

[Gjest AnonymBruker]

Det er IKKE en fordel å være aleneforelder.

En sitter med ALT ansvaret alene (ikke bare barna, men også bolig, oppussing, bil, barnas fritidsaktiviteter, etc, etc). Noen "fordel" får en ikke før barna er 16 år ++.

En får som oftest mye dårligere økonomi enn om en er samboer/gift. OM det er en fordel må det være at en har bedre økonomi enn samværsforelder, men dette er en urelevant sammenlikning.

Det er umulig å ta ekstra utdannelse på kveldstid.

Det er umulig å jobbe ekstra om kvelden for å tjene litt ekstra.

Det er umulig med personlig fritid som f.eks. å dra på trening eller på besøk til venner om kvelden.

Det var da måte på svartmaling av aleneforeldretilværelsen da! Jeg kjenner meg ikke igjen, og jeg har vært alene med to unger i 7 år.

Jeg er ute på trening flere ganger i uka. Når ungene vil (etter alder) er de hjemme alene, ellers er de på lekerommet på treningssenteret.

Jeg har tatt bachelorutdanning på kveldstid ved siden av full jobb, og er i gang med master nå.

Jeg besøker venner sammen med barna. Eller skaffer barnevakt. Eller jeg er sammen med dem de få helgene barna er hos sin far.

Økonomisk klarer vi oss veldig bra. Ja det koster mer å være alene, men alt tilpasses. Ungene har aldri manglet noe og vi har flere ferier vært år.

Og i tillegg så er det INGEN andre som legger seg opp i hva vi gjør, når vi gjør det og hvordan vi gjør det. Her er det kun jeg som bestemmer.

Men ja at det er tøft til tider og krever en god logistikk det skriver jeg under på. Jeg har også aldri hatt ungene på samme skole eller i samme barnehage. Så jeg har vært nødt til å få det til. Men har altså alltid jobbet fulltid og studert ved siden av.

[Gjest Gjest]

Hva var du utdannet til tidligere og hva utdanner du deg til nå?

Vil du ikke svare på dette?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva du blir lei deg for? At noen mener du er heldig er sikkert bare godt ment, selv om det er klønete formulert.

Føler du at du ikke er heldig som har det du har da?

[Gjest svarttrost]

Tror nok vennene dine er misunnelige jeg

[Gjest AnonymBruker]

Tror nok vennene dine er misunnelige jeg

Ja, er missunnelig og innrømmer det

Er student med barn. Tar master nå, ingen hjelp fra staten bortsett fra lånekassen.

Men vi klarer oss bra vi(samboer, jeg og baby). Har kjøpt oss egen leilighet og livet er strålende! Også kan vi jo gleder oss til jeg kommer ut i jobb, og stoltheten over å ha klart alt dette selv uten noe støtte. Og ikke minst bedre lønn for min del .

[Gjest Gjest]

Blir bare så utrolig lei meg når folk forteller meg sånne ting, jeg ville jo byttet bort ALT for å kunne være en familie, kunne gi barna mine en mor og far under samme tak.

Tror du de mener det på denne måten?

Dette blir litt utenfor tema, men jeg føler at det er i samme gate, og bruker dette for å illustrere.

Jeg får stadig vekk høre at jeg er heldig som er ufør, fordi:

- Jeg kan sove utover dagen... (at jeg ikke har sovet en hel natt på x antall år, men likevel må opp om morgenen med barna gjelder ikke)

- Jeg får betalt for å gjøre det samme som alle andre må gjøre, uten å få betalt for det... (at jeg bruker en arbeidsdag på noe andre bruker 1 time på, gjelder ikke)

- Jeg får dekket ny utdannelse hvis jeg en dag blir frisk nok til å jobbe... (at jeg allerede har en god utdannelse som jeg ikke kan bruke, men som jeg fremdeles betaler studielån på gjelder ikke)

- Jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil, og trenger ikke tenke på arbeidstider når jeg planlegger noe... (at jeg alltid må si "ja" med forbehold, og må avlyse 8 av 10 ganger på grunn av helsen gjelder ikke)

I perioder der de selv er leie av å gå på jobb, stå opp om morgenen, skulle ønsket det ene eller det andre, så er det lett for dem å si at jeg er heldig.

Men det er ikke det at de tror alt er så enkelt for meg, eller at de ville vært uføre selv, men de ønsker seg det jeg har mer enn nok av, og de har for lite av... tid.

På samme måte kan jeg tenke meg det er med alenemødre.

Når jeg ikke har hatt barnefri på mange måneder, så kan jeg "misunne" alenemoren som har en frihelg for seg selv av og til.

Det er ikke det at jeg ser ned på alenemødre og tror de har det så lett, eller at jeg ønsker jeg var alene selv, men jeg ønsker meg det hun faktisk har, som jeg ikke har... en barnefri helg.

[annemette]

Alenemor, ja du er faktisk heldig!

Det er kanskje ikke så fett med penger hele tiden, og ja, man bruker omtrent hver eneste kveld hjemme etter at unga har sovna. Men, du har barna og du er fri til å styre livet ditt som du selv vil.

Jeg har hovedansvaret for sønnen til meg og eksen, og jeg er takknemlig for hver eneste dag og kveld jeg får sammen med han!

Herregud, er vel ikke vits i bare fokusere på det negative?

[Gjest Gjest]

Jøss, her var det mye syting, men noen gode svar også..

Først til TS:

Du er kanskje ikke heldigere enn venninnen din, men ikke uheldigere heller.

Sannsynligvis ser dere begge bare det positive i den andres situasjon, og det negative i deres egen. Jeg har prøvd begge deler, og det er faktisk sånn at begge deler har både positive og mindre positive sider. Ganske likt fordelt for begge deler, tror jeg.

Ja, du har dine fordeler, og det har hun også. Fokuser på det, begge to, og sett pris på de fordelene som DU har nettopp nå. Om du kommer i et forhold etterhvert, vil du faktisk savne noe, men du får nye fordeler også.

Og begge dere; sett pris på at dere har barn, dere klarer dere økonomisk, og ting fungerer slik de bør. Det er alltid noen som har det bedre, men det er jaggu mange som har det mye, mye verre.

Om du blir såret av det noen sier til deg, så kan du si: "Ja, jeg har det bra, og jeg er stolt av at jeg klarer meg og får ting til å fungere helt alene. Jeg savner såklart en del sider av det å være to, men det kommer vel kanskje med tiden, det også. Og da får jeg det nok fullkomment." Tipper det blir rolig fra den kanten da..

Og så til Gjest i innlegg #4:

Våkn opp og se hvilke muligheter du faktisk kan ha. Dette er det slappeste jeg har hørt på lenge. Hvem andre er ansvarlig for ditt liv enn du? Makan til svartmaling! Skulle tro du var den første som noengang har vært alene med barn. Du må nok prøve å være litt kreativ selv, det kommer ikke noen på trappa di og ordner opp for deg.

Barna dine fortjener også bedre enn dette!!

Og til Anonym bruker i innlegg #5:

Takk for et herlig innlegg! Du har lært å ta ansvar for deg selv, og da er mulighetene mange. Kun din egen fantasi som setter grenser. Du minner meg om meg selv da jeg var alene, og jeg er så enig i alt du skriver.

Og til slutt til gjest i innlegg #10:

Du høres også ut som en som stort sett ser det negative i situasjonen din. Ja, så er det kanskje noe negativt, men forstå at det er sider som andre kan se på som positive også. På slutten skriver du akkurat det (som var poenget mitt i første del av svaret mitt også) at de andre ønsker seg det du har mest av; nemlig tid. Dette redder innlegget ditt, og inntrykket mitt av deg Og jeg tipper du ønsker deg det de har; nemlig god helse?

Konklusjonen må vel bli at vi alle ønsker oss det vi ikke har. Istedenfor burde vi heller fokusere på det vi har, for noen ønsker seg det mer enn alt annet!