Utroskap

[Gjest simone]

Etter 11 års ekteskap og 3 unger så tar jeg mannen på fersken i å være utro med ei tidligere nabo av oss.....

Mannen innrømmet at han har hatt dette gående i 4 år snart 5 år....han mener at de ikke har noe forhold??

At det kun har vært sex hele tiden og at det ikke er følelser inne i bilde....åssen er dette mulig????? jeg elsker mannen min men er nå veldig i tvil om jeg tror på det han sier...

Kan det være mulig for at han ikke har følelser etter så lang tid?? og at to voksne gifte mennesker kun kan treffes for sex i så mange år uten å ha ett forhold?? er så forvirret nå ... Er det noen der ute som kan hjelpe meg litt her med mine spørsmål????

[Gjest Blondie65]

Har det virkelig noe å si om det er følelser eller "bare sex"? For meg er et en natts utroskap noe som kan tilgis dersom det var nettopp et engangstilfelle og hvis omstendighetene rundt tilsa tilgivelse (anger, tiltak for å unngå at det skjedde igjen ... etc). Men når man har brutt tilliten ved å ha et regulært forhold på si i mange år har ikke jeg rom for tilgivelse fordi den eneste grunnen til anger er at man har blitt fersket.

Så hva slags rolle spiller følelser her?

[Gjest Gjesten]

Når de har møttes for sex i 4 år, vil jeg så absolutt kalle det et forhold. ?? Skjønner ikke hvorfor det er viktig å kategorisere det? Hva han kaller det, spiller jo ingen rolle. De har vært sammen nesten halvparten av tiden dere har vært sammen.. Noe annet spiller vel ingen rolle?

[Gjest simone]

Grunnen til at jeg spør om disse tingene er fordi jeg prøver å forstå han og hvorfor han har gjort dette... prøver å forstå det men føler det forferdelig vanskelig nå..

Jeg mener også det at han har hatt ett forhold og det at han sier at det kun var sex og ikke noe følelser i bilde er noe jeg prøver å forstå så godt jeg kan.....jeg vil så gjerne tro han men det hadde vært greit å fått høre andre sine meninger...prøver bare å finne en grunn.. til å tilgi han tror jeg

[Gjest Gjest]

Skjønner at du gjerne vil finne noe som kan formilde dette slik at du evt. kan komme over det og beholde forholdet til mannen din, man vil jo helst tro når han sier det ikke er følelser i bildet. Jeg kunne trodd på det om et ONS i fylla e.l., men et seksuelt forhold som har pågått så lenge kunne jeg ikke klart å tilgitt og levd videre med. Det er klart at NOE har gjort at de har holdt på så lenge. Jeg vil si man må kalle det følelser, om kanskje ikke kjærlighetsfølelser, så ihvertfall begjær og tiltrekking. Til og med et hemmelig og "spennende" sexforhold vil miste nyhetens interesse etter en stund, og etter så lang tid må det jo være noe veldig sterkt annet som driver de. Kanskje usedvanlig god sex? DET ville imidlertid vært for mye for meg å svelge, og jeg kunne nok aldri hatt sex med ham etter noe sånt, fordi den sexen de har hatt sannsynligvis har vært SVÆRT god siden de ikke har klart å slutte med det etter så lang tid.

Sikkert ikke det du helst ville høre, men det er slik jeg ser det. Og jeg er IKKE av dem som konsekvent/nødvendigvis sier "dump ham" etter utroskap.

[Gjest Illiya]

Grunnen til at jeg spør om disse tingene er fordi jeg prøver å forstå han og hvorfor han har gjort dette... prøver å forstå det men føler det forferdelig vanskelig nå..

Jeg mener også det at han har hatt ett forhold og det at han sier at det kun var sex og ikke noe følelser i bilde er noe jeg prøver å forstå så godt jeg kan.....jeg vil så gjerne tro han men det hadde vært greit å fått høre andre sine meninger...prøver bare å finne en grunn.. til å tilgi han tror jeg

Tror du han ville synes det var greit om du hadde truffet en mann for sex i 4-5 år? Det tror ikke jeg. Vil du tilgi han, etter at han har hatt sex med en felles bekjent av dere i flere år? Ok, gjør du det, har du jo sagt at det er greit. Tror du at du greier å leve videre med han? Bygge opp tillit igjen? Vil du ikke være redd for at noe sånt skjer igjen, eller at de begynner på igjen?

[Gjest simone]

Jeg prøver å gripe etter strå her men det er umulig...jeg elsker han men kan ikke stole på han. Alt er bare kjempe trist men ungene våres vil ikke ha ett godt liv av å se foreldrene bo isammen i ett tillitsløst ekteskap.....jeg stoler ikke på mannen min nå lenger og føler ikke at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden heller, jeg har blitt sviktet på den verste måten.

Og som dere skriver her så hadde mannen ett forhold og det må ha vært følelser i bilde....kommer nok ikke til å klare å leve sammen med min mann pga dette,tilliten min er totalt borte...

[Gjest Illiya]

Jeg prøver å gripe etter strå her men det er umulig...jeg elsker han men kan ikke stole på han. Alt er bare kjempe trist men ungene våres vil ikke ha ett godt liv av å se foreldrene bo isammen i ett tillitsløst ekteskap.....jeg stoler ikke på mannen min nå lenger og føler ikke at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden heller, jeg har blitt sviktet på den verste måten.

Og som dere skriver her så hadde mannen ett forhold og det må ha vært følelser i bilde....kommer nok ikke til å klare å leve sammen med min mann pga dette,tilliten min er totalt borte...

Ja, det er trist. Men husk at det han har gjort, er hans ansvar. Det er han som har satt deg og barna i denne situasjonen, selv om det nå er du som har fått oppgaven med å avgjøre om familien skal brytes opp eller ikke.

Hadde ikke han gjort det han gjorde, ville dere ikke hatt dette problemet. Så vær så snill å husk at ansvaret for familiens framtid ligger ikke kun på deg nå, det ligger like mye på han og det han har gjort.

En mann som tar ansvar for familien sin, og setter den først, driver ikke på med andre damer i årevis, og setter familien på spill sånn som dette.

En mann som setter seg selv og sine behov først, kan finne på å gjøre som din mann. Også er det partneren som gjerne ser ansvaret for barn og familie, og som derfor setter seg selv til side og fortsetter forholdet med drittsekken.

Du har helt rett i at forholdet mellom dere sannsynligvis er så ødelagt at det blir et dårlig klima for ungene å vokse opp i. Sats heller på å svelge noen kameler, og få samarbeidet om ungene så greit som mulig. Så kan du starte på nytt, og gå videre, istedet for å se fram til årevis med mistillit til en mann som ikke er verd deg.

[Nikken]

Det er fullt mulig å opprettholde et rent seksuelt forhold over lang tid, uten at følelser utvikler seg til noe mer. Menn er betraktelig bedre utrustet til dette, enn kvinner - mye pga forskjellene i tenningsmønsteret og hvordan sexen påvirker kroppen til menn kontra kvinner.

Om han følte seg mentalt 100% tilfredsstilt i hjemmet, men ikke seksuelt, ser jeg ikke bort fra at han kunne hatt et langvarig forhold hvor ingen følelser er i bildet.

Men dette er uansett bare en liten omvei for den virkelige problemstillingen:

Se mannen din i øynene, og kjenn etter - kan du stole på ham igjen?

Jeg vil anbefale at du venter til du er over det verste sjokket før du bestemmer deg for hva du skal gjøre.

Tror det ville vært lurt å vurdere ekteskapsrådgiver, om mannen din vil prøve å få dere til å fungere igjen. Om det er noen mulighet for at dere kan bli et lykkelig par igjen, ville jeg håpet for det. Skilsmisse er stygge saker - særlig for barna. Som skilsmissebarn var det helt jævlig de første årene, men i ettertid ser jeg at min mor ikke hadde noe valg

[Gjest AnonymBruker]

Om han følte seg mentalt 100% tilfredsstilt i hjemmet, men ikke seksuelt, ser jeg ikke bort fra at han kunne hatt et langvarig forhold hvor ingen følelser er i bildet.

Jo, men seksuell tilfredsstillelse er jo en type følelse det også. Ihvertfall for oss damer. Det er jo noe intimt som vi nyter med en person vi har en eller annen type følelser for. Om man ikke akkurat har den leve-sammen-resten-av-livet-følelsen, så er det en meget stor og viktig følelse likevel for å kunne ha lyst på hverandre gjennom 4-5 år.

At min mann hadde den følelsen for en og samme dame over lang tid, ville vært like ille som om han var forelsket på "den andre måten".

Og at jeg bare kunne tilferdsstille han mentalt ville heller ikke vært godt nok for meg å vite.

Men det er jo ofte sånn menn er; at mentalt så har de det helt topp i hjemmet, og vil helst være der. Men seksuelt kunne de gjerne vært et annet sted. Er det godt nok for en dame å leve med, hvis hun vet det?

[I Grosny]

Jeg tror du skal si at du faktisk ønsker å tilgi han, men at du vil vite hva som har foregått inni hodet hans, uansett hvor stygt det er.

Hvorfor kunne han ikke gjort den sexen med deg i stedet?

Kanskje naboen er impotent, og mannen din bare har hjulpet en kvinne i nød?

Kanskje nabokona ba om hjelp, og mannen din bare er hjelpsom?

Kansje mannen din liker spenning, og at det var det spennende og forbudte han likte?

[Gjest schmoopie]

Kanskje naboen er impotent, og mannen din bare har hjulpet en kvinne i nød?

Kanskje nabokona ba om hjelp, og mannen din bare er hjelpsom?

Kansje mannen din liker spenning, og at det var det spennende og forbudte han likte?

Inget av dette forandrer det spøtt for mitt vedkommende, sorry, men et forhold som hadde pågått over så lang tid bak min rygg hadde jeg aldri tilgitt.

[Gjest Prøvekandidat]

Om det var sex med eller uten følelser driter jeg en lang marsj i, hvis mannen og naboen hadde gått bak ryggen på meg i flere år. Jeg hadde ikke trengt å forstå noe, forholdet hadde vært over.

[Gjest Blondie65]

Grunnen til at jeg spør om disse tingene er fordi jeg prøver å forstå han og hvorfor han har gjort dette... prøver å forstå det men føler det forferdelig vanskelig nå..

Jeg mener også det at han har hatt ett forhold og det at han sier at det kun var sex og ikke noe følelser i bilde er noe jeg prøver å forstå så godt jeg kan.....jeg vil så gjerne tro han men det hadde vært greit å fått høre andre sine meninger...prøver bare å finne en grunn.. til å tilgi han tror jeg

Det er ikke du som skal lete etter den grunnen. Den skal han gi deg helt uoppfordret.

Jeg aner ikke om man kan ha et seksuelt forhold uten følelser i 4 år. Men det er uansett ikke viktig i denne sammenhengen for det viktige er at han har gått bak din rygg. Nå må HAN vise seg tilgivelsen verdig uten at du må leite.

[Gjest Blondie65]

Inget av dette forandrer det spøtt for mitt vedkommende, sorry, men et forhold som hadde pågått over så lang tid bak min rygg hadde jeg aldri tilgitt.

Ja jeg tror faktisk at enhver "hjelpsomme Kåre" hadde forverret situasjonen gitt. Men det største spørsmålet hadde vært; hva ville mannen gjort hvis jeg hadde gjort det samme? Hvis svaret er at da hadde han gått hadde forholdet vært over.

[Havbris]

Jeg skjønner veldig godt at dette oppleves helt forferdelig og det kan nok ikke forbigåes i stillhet. Hva er det som gjør at mannen din velger å ha et sexuelt forhold til en kvinne (som ikke er deg) over så lang tid? Har han ikke hatt et eneste snav av dårlig samvittighet. Jeg synes ikke det spiller så stor rolle om det "bare var sex" - det er jo en forbindelse de har opprettholdt over lang tid.

Hvis mannen din skal fortjene tilgivelse så tror jeg han skal akseptere å begynne i parterapi sammen med deg. Jeg kjenner en kvinne som opplevde noe av det samme som deg, over lang tid (2-3 år) og de begynte i parterapi med en gang hun oppdaget sviket hans. De har kommet seg igjennom krisen, og fikk god hjelp til å røske opp i forholdet - som hadde haltet en lang stund. Hun gikk også selv til psykolog, og hadde et oppriktig ønske om å klare å leve videre sammen med mannen.

Hvis du fortsatt ønsker å leve sammen med mannen din så kommer du nok ikke utenom å måtte jobbe hardt for å kunne tilgi, eller forsone deg med det du har blitt utsatt for. Det er en krevende oppgave. Hvis du allerede nå vet at det kommer du ikke til å klare så er du kanskje bare på begynnelsen til et brudd.

Mannen din har ikke noe annet valg enn å legge seg langflat, og vise seg som en angrende mann, uten hverken unnskyldninger eller bortforklaringer. Hvis dere skal fortsette sammen videre så har han en stor jobb å gjøre mht å gjøre seg fortjent til din tillit.