Omplassere hunden vår? Trenger råd og andres erfaringer

[Gjest AnonymBruker]

Vi har en cavalier kings charles spaniel, en hannhund, på 4 år.

Vi vurderer å gi ham fra oss til omplassering, og er ute etter å høre andres råd og erfaringer med dette.

Vi har hatt ham i 3 år (vi fikk ham av en familie som hadde gått lei av ham). Det første året var herlig, selv om vi hadde, og har, liten kunnskap om hund, og han ikke var/er særlig lydig. Han har fra dag èn bjeffet på andre hunder/biler/sykler/mennesker, stikker av om han er løs, bjeffer av lyder når vi er inne, rir panisk på mine foreldres tispe når vi er der, og respekterer oss rett og slett ikke. Vi har prøvd med de midlene, tålmodigheten og kunnskapen vi har, men han er som før.

Da vi fikk ham var han nyoperert i et øye etter å ha blitt angrepet av en hund slik at øyet hans "spratt ut" og synsnerven ble kuttet. Han ser per i dag helt normal ut, men er altså blind på et øye. Jeg tror dette har gjort ham nervøs og oppspilt overfor andre hunder. Han er ikke aggressiv, men oppmerksom og veldig energisk og bjeffende.

For 1 1/2 år siden fikk vi barn, og jeg har siden den gang mistet interessen for ham. Hunden har alltid ligget i sofaen og i fanget, men han vrir ikke hoften når han tisser, og treffer derfor ofte framlabbene sine. Vi måtte derfor slutte å ha ham mye i fanget og i sofaen for å hindre at barnet vårt skulle komme i kontakt med dette. Jeg har etter dette "vent meg av" hunden, det vil si jeg har ingen glede av den mer, annet enn at han er turkamerat.

Hunden har fått noen "ørefiker" av barnet vårt, og dette har økt nervøsiteten hans, føler jeg. Samtidig er han veldig stresset når vi skal ut, bjeffer og hopper og er urolig, uansett om han skal være med eller ikke. Jeg opplever det som et slit å være alene med hund og barn, som jeg ofte er, siden mannen min jobber skift.

På toppen av alt fikk vi i dag høre av naboen som bor i etasjen over oss at han bjeffer konstant når vi er borte fra ham. Jeg jobber ikke, så han er ikke mye alene, men litt blir det jo når vi er på butikken/på besøk osv. Jeg aner ikke hvordan vi skal venne ham av med bjeffingen, da jeg føler at vi egentlig har et helt berg av problemer med ham allerede. Vi har ikke vært gode nok hundeeiere fra dag 1, og vi (jeg) er lei.

Mannen min ønsker ikke å gi ham fra seg, da det ikke er han som må takle hund og barn i hverdagen. Han opplever kosen og selskapet med hunden som verdifull, men jeg mener at hunden ikke har det godt hos oss. Han hører ikke etter uansett hva vi gjør, og det resulterer i at vi ofte tar tak i ham for hardt, roper til ham eller lignende. Vi er redd dette skal smitte over på barnet vårt, vi ønsker ikke å være så dårlige mennesker at vi lar det gå fysisk utover hunden vår, men vi aner ikke hvordan vi skal gripe dette ann.

Etter å ha skrevet hvor ille han har det hos oss, forstår jeg nå at vi faktisk må omplassere ham. Men vil noen egentlig ha en hund som vi har ødelagt? Han er, utrolig nok, veldig kosen, snill og tillitsfull, men han er som sagt blottet for oppdragelse, og vi opplever ham som nervøs, men ikke aggressiv. Samtidig er han den modigste hunden jeg vet om, så direkte redd tror jeg ikke han er, men skvetten og konfliktsky.

Vil hunden vår kunne få det bedre hos en ny eier, tror du, eller er han ødealgt for bestandig? Vi er så lei oss nå for at vi har latt det gå så langt, men nå er vi forberedt på å gjøre det som er best for ham.

Setter stor pris på tilbakemelding, som ikke er av typen "dette burde dere tenkt på før dere fikk barn". Det er litt sent å si nå! Ingen vet hvordan det er å ha hund og barn før en har begge deler, og for meg er det rett og slett blitt en for stor oppgave.

[Gjest Huffsa]

Jeg syntes det er bra at du har kommet fram til dette, det er tydlig at hunden vil ha det bedre hos noen andre, som kanskje har en roligere hverdag, mer kunnskap om hund og som har enten eldre eller ingen barn.

Jeg tror ikke dere har ødelagt hunden, og jeg er sikker på at hunden kan "fikses" dersom den kommer i et hjem for den er midtpunktet og hvor de har kunnskap nok til å ta tak i dette.

Det er nok litt vannskelig å omplassere den, men det går nok. Og det finnes også omplasserings-steder rundt om i landet.

Jeg tror det beste for hunden er å komme til et nytt hjem, og det gjør nok du også..

[kissmequick]

Det er ting du kan gjøre for å få bukt med alle uvaner og problemer hunden din har, men dette er noe du må ha viljen til å gjennomføre. Det er trist å lese om en hund som allerede har blitt omplassert en gang fordi eierne gikk lei, som må tåle ørefiker og kjefting av alle i huset uten at noen gidder å forklare hvordan han kan unngå de, og som ikke ses på som noe annet en en som blir med på tur innimellom.

Ta kontakt med omplasseringsinstutisjoner, hvis du er helt sikker på at du ikke orker å jobbe med problemene. Jeg skjønner at det kan være ett nederlag, men hunden vil ha det bedre med noen som vil ha den, og forhåpentligvis så finnes det noen.

[Gjest AnonymBruker]

Hvor bor dere?

[Gjest AnonymBruker]

Du/dere klarte ikke å oppdra en hund, og har nå fått barn? Letteste utvei velges, å få hunden bort, men sikkert liksågreit, hunden har andre behov enn dere kan gi han, og du/dere trenger tydeligvis å konsentrere dere om barnet.

Du vet at det er samme prinsipp å oppdra barn og hunder? Man belønner god oppførsel, og demonstrativt ignorerer (for hund) og irettesetter (for barnet) negativ oppførsel.

Lykke til!

[Miss Puddel]

jeg synes ikke hunden høres ødelagt ut, men en smule neglisjert ja. Det høres helt riktig ut å omplassere, jeg er sikker på at han vil blomstre i det rette hjemmet. Og det står stor respekt av å innse at dette er noe vi ikke mestrer, og innse at andre vil kunne gjøre en bedre jobb. har du mulighet til å få kontakt med oppdretteren, det hender at de er behjelpelige.

[Gjest Gjest_Michelet]

Jeg synes at å omplassere hunden høres ut som det beste i dette tilfelle, og bra at du har såpass mye innsikt som du har

Denne hunden høres ut som den ville fått det bedre hos noen som har mer tid, kunnskap og ingen/større unger. Ta kontakt med veterinær,de vet ofte om omplasseringsorganisasjoner i nærområdet.

Lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Vi bor i Sør-Trøndelag, så jeg skal søke litt etter omplasseringssteder i Trondheim og omegn.

Til deg som synes det er betenkelig at vi har fått barn:

å få barn og å få hund er ikke det samme! Ja, det handler om å være konsekvent og å rose positiv atferd, og det lykkes vi godt med til barnet. Men hunden var allerede 1 år da vi fikk ham, og hadde null oppdragelse. Vi falt i "liten-hund-fella", det vil si at den ble babyn vår, bodde i sofaen og var familiens midtpunkt.

Så fikk vi barn, og det forandret oss, eller hovedsaklig meg, på en helt annen måte enn jeg hadde trodd. Vi var sikre på at vi skulle klare å hindre at hunden ble altfor sjalu og tilsidesatt, men etterhvert ble det mindre og mindre kveldskos i sofaen. Jeg har vært veldig stresset med studier helt siden barnet ble født, og den lille energien jeg har hatt til overs har jeg ikke gitt til hunden.

Jeg ble veldig lettet av å lese at dere tror det fortsatt er håp for ham, nå ligger han så søtt i fanget til matfar og aner ingen ting om våre skumle planer for ham. Stakkars. Det føles som å måtte avslutte et vondt kjærlighetsforhold som har vart for lenge, men som man likevel ikke vil gi slipp på. Jeg håper imidlertid at vi er sterke nok til å gi slipp på ham, slik at han endelig vil få anledning til å bli det flotte familiemedlemmet han kunne blitt hos oss, om vi hadde hatt tid, vilje og kunnskap nok.

[kissmequick]

Jeg ser ikke av det hun skriver hvorfor hunden bør omplasseres til noen uten barn. Jeg leser at barnet ofte slår hunden, men hadde hunden gjort noe bekymringsverdig ovenfor barnet så vil jeg tro at dette hadde vært nesten en lettelse for eier, en god grunn til å kvitte seg med hunden som ingen kan klandre eier for..

Omplasser, barn eller ikke barn har ingenting å si. Velg noen som har tid og vilje til å sette seg inn i hundens situasjon, og å oppdra og ta seg av den.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg for min del lurer på hvordan mennesker har hjerte til å gi hunden fra seg når de har hatt den i flere år? Går det virkelig an?

Stakkars lille vovsen som ikke er velkommen lenger. Jeg har en Cavalier selv og mer hengiven hund skal man lete lenger etter. De knytter seg veldig sterkt til hele familien - jeg fatter ikke hvordan noen plutselig ikke føler noe for hunden sin lenger .. tragisk.

[Gjest Gjest_Michelet]

Tusen takk for svar! Vi bor i Sør-Trøndelag, så jeg skal søke litt etter omplasseringssteder i Trondheim og omegn.

Jeg tror Charlottes omplassering holder til i deres område.

www.charlottes.no

Har ikke brukt dem selv, men flere jeg kjenner har snakket positivt om dem.

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Vi bor i Sør-Trøndelag, så jeg skal søke litt etter omplasseringssteder i Trondheim og omegn.

Til deg som synes det er betenkelig at vi har fått barn:

å få barn og å få hund er ikke det samme! Ja, det handler om å være konsekvent og å rose positiv atferd, og det lykkes vi godt med til barnet. Men hunden var allerede 1 år da vi fikk ham, og hadde null oppdragelse. Vi falt i "liten-hund-fella", det vil si at den ble babyn vår, bodde i sofaen og var familiens midtpunkt.

Så fikk vi barn, og det forandret oss, eller hovedsaklig meg, på en helt annen måte enn jeg hadde trodd. Vi var sikre på at vi skulle klare å hindre at hunden ble altfor sjalu og tilsidesatt, men etterhvert ble det mindre og mindre kveldskos i sofaen. Jeg har vært veldig stresset med studier helt siden barnet ble født, og den lille energien jeg har hatt til overs har jeg ikke gitt til hunden.

Jeg ble veldig lettet av å lese at dere tror det fortsatt er håp for ham, nå ligger han så søtt i fanget til matfar og aner ingen ting om våre skumle planer for ham. Stakkars. Det føles som å måtte avslutte et vondt kjærlighetsforhold som har vart for lenge, men som man likevel ikke vil gi slipp på. Jeg håper imidlertid at vi er sterke nok til å gi slipp på ham, slik at han endelig vil få anledning til å bli det flotte familiemedlemmet han kunne blitt hos oss, om vi hadde hatt tid, vilje og kunnskap nok.

Jeg skrev ikke at å få barn og hun er det samme, men prinsippet i oppdragelse er det samme! Jeg har har både hund og barn selv. Håper dere finner et godt hjem til hunden, kanskje dere om 5-15 år anskaffer dere en ny, det er bra for barn å vokse opp med dyr i hus. Bare husk å behandle hunden som en hund neste gang :-) Hunder lever i nuet, så om han får ny eier i morgen som setter regler, aksept/ikke aksept oppførsel for hunden, så vil hunden respondere på det, og være en "ny hund"

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ser ikke av det hun skriver hvorfor hunden bør omplasseres til noen uten barn. Jeg leser at barnet ofte slår hunden, men hadde hunden gjort noe bekymringsverdig ovenfor barnet så vil jeg tro at dette hadde vært nesten en lettelse for eier, en god grunn til å kvitte seg med hunden som ingen kan klandre eier for..

Omplasser, barn eller ikke barn har ingenting å si. Velg noen som har tid og vilje til å sette seg inn i hundens situasjon, og å oppdra og ta seg av den.

TS her. Hunden er slett ikke aggresiv overfor barn, nei. Barnet vårt har ikke direkte slått ham, men hun var i en periode veldig opptatt av øyne, nese, munn osv, og har i den forbindelse klart å stikke ham i (det friske) øyet med neglen slik at han fikk et sår som han har fått behandling for.

Barnet er veldig opptatt av ham og vil kose, men det blir gjerne litt voldsomt, og da trekker hunden seg unna. De leker ellers godt sammen når vi er der til å holde henne (barnet) litt på avstand. Jeg tror dermed ikke at han oppfatter barn som noe skummelt nødvendigvis, men at barnets konkrete tilstedeværelse gjør ham stresset der og da. Om kveldene slapper han fint av, så stressproblemet er hovedsaklig når hun (barnet) er oppe. Det eneste vi merker at stress om kveldene er at han bjeffer når noen går forbi huset vårt, som er fellesareale i borettslaget.

Vi skal la spørsmålet henge litt i lufta i noen dager og føle på hva det er vi egentlig ønsker. Jeg regner med vi ender opp med omplassering, men dette er som sagt et tungt valg å ta for mannen min. Han trenger altså litt tid til å virkelig føle på den massive oppgaven vi står overfor om vi velger å beholde ham, som jeg tror vi ikke takler.

Til deg som også har Cavalier; ja, dette er en hund man blir veldig knyttet til. Vi er glade i ham, og er lei oss for at ting har blitt som de har blitt. Om noen hadde fortalt oss før vi fikk barn, at vi innen 2 år kommer til å bli drit lei, hadde vi aldri trodd på vedkommende. Spesielt med tanke på at vi allerede er hundens andre hjem. Jeg synes det er urettferdig på hundens vegne at ting har blitt sånn, men vi må jo innse at vi ikke har det som skal til for å oppdra hunden riktig. Det har altså ikke med hvor knyttet/glad vi er i ham å gjøre, men hvilket potensiale hunden har, og hva vi klarer å få ut av ham.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skrev ikke at å få barn og hun er det samme, men prinsippet i oppdragelse er det samme! Jeg har har både hund og barn selv. Håper dere finner et godt hjem til hunden, kanskje dere om 5-15 år anskaffer dere en ny, det er bra for barn å vokse opp med dyr i hus. Bare husk å behandle hunden som en hund neste gang :-) Hunder lever i nuet, så om han får ny eier i morgen som setter regler, aksept/ikke aksept oppførsel for hunden, så vil hunden respondere på det, og være en "ny hund"

Lykke til!

Ok, takk for presisering. Ja, vi håper også på å få en ny hund en gang. Vi bor trangt nå, og har det travelt med småbarn, studier og dårlig økonomi. Forhåpentligvis kan vi ta imot en voksen omplasseringshund en gang i framtida når barna vokser til litt og vi har bedre plass og tid. Og ja, vi har lært på å behandle en hund som et barn, det var visst ikke så lurt. :-/ Skal sies at første eier ga ham roastbeef ved frokostbordet, så vi med vårt kunnskapsnivå hadde ikke verdens letteste utgangspunkt.

Iallefall, tusen takk for oppmuntrende tilbakemeldinger. Fryktet for en lang rekke hundemishandler-beskyldninger, så det føles godt å få bekreftet at dette er noe som sørgelig nok bare skjer innimellom, altså at uvitende dyreelskere går på en smell når de får taki hund på et feil tidspunkt i livet.

TS

[Sangen]

Jeg synes det er urettferdig på hundens vegne at ting har blitt sånn, men vi må jo innse at vi ikke har det som skal til for å oppdra hunden riktig. Det har altså ikke med hvor knyttet/glad vi er i ham å gjøre, men hvilket potensiale hunden har, og hva vi klarer å få ut av ham.

Du skriver at dere ikke har det som skal til. Det jeg leser ut av hva du skriver er at dere ikke har den nødvendige kunnskapen som skal til for å oppdra hunden. Hvorfor ikke prøve mer aktivt å skaffe dere den kunnskapen? Det finnes bøker å lese, erfarne hundefolk/oppdrettere å snakke med, kurs man kan ta...

Man kan faktisk lære gamle hunder nye triks

[Gjest AnonymBruker]

Du skriver at dere ikke har det som skal til. Det jeg leser ut av hva du skriver er at dere ikke har den nødvendige kunnskapen som skal til for å oppdra hunden. Hvorfor ikke prøve mer aktivt å skaffe dere den kunnskapen? Det finnes bøker å lese, erfarne hundefolk/oppdrettere å snakke med, kurs man kan ta...

Man kan faktisk lære gamle hunder nye triks

Det er dessverre ikke bare kunnskapen det skorter på. Jeg skjønner at også voksne hunder kan læres opp til å bli lydige og trofaste familiehunder, men jeg klarer ikke å se for meg at vi skal lykkes i å lære ham dette.

Siden mannen min jobber skift vil det isåfall bli jeg som må ta ham med på kurs osv, og med lite barn og studier + jobb har jeg ikke tid. Neste år ønsker vi nytt barn, og det blir ikke lettere å sjonglere alt da. Jeg tror derfor det er best at vi gir ham fra oss nå, før barnet vårt blir mer knyttet til ham.

Jeg vet det virker som at vi gir opp for fort, men hunden har det ikke godt hos oss, i allefall ikke så godt som han kan få det, og vi vet at lysten og innsatsviljen til å virkelig trene med ham, mangler.

[Gjest AnonymBruker]

Du skriver at dere ikke har det som skal til. Det jeg leser ut av hva du skriver er at dere ikke har den nødvendige kunnskapen som skal til for å oppdra hunden. Hvorfor ikke prøve mer aktivt å skaffe dere den kunnskapen? Det finnes bøker å lese, erfarne hundefolk/oppdrettere å snakke med, kurs man kan ta...

Man kan faktisk lære gamle hunder nye triks

Det er dessverre ikke bare kunnskapen det skorter på. Jeg skjønner at også voksne hunder kan læres opp til å bli lydige og trofaste familiehunder, men jeg klarer ikke å se for meg at vi skal lykkes i å lære ham dette.

Siden mannen min jobber skift vil det isåfall bli jeg som må ta ham med på kurs osv, og med lite barn og studier + jobb har jeg ikke tid. Neste år ønsker vi nytt barn, og det blir ikke lettere å sjonglere alt da. Jeg tror derfor det er best at vi gir ham fra oss nå, før barnet vårt blir mer knyttet til ham.

Jeg vet det virker som at vi gir opp for fort, men hunden har det ikke godt hos oss, i allefall ikke så godt som han kan få det, og vi vet at lysten og innsatsviljen til å virkelig trene med ham, mangler.

[Gjest gjest- silje]

Nå skal jeg være litt stygg her.

Slike ting tenker man på før man skaffer seg hund. Livet forandrer seg og man er altid i utvikling på en eller annen måte.

Det å ta imot en omplasseringshund på 1år og ikke være villig til å jobbe med hunden, og tillegne seg kunnskap om hund. Og så skal den omplasseres på nytt igjen etter 2 år?

Hva tenkte dere på når dere fikk hunden? Er det så enkelt å kaste en hund ut igjen? Bare fordi du ikke var/ er villig til å gjøre det som er nødvendig for selve hunden?

Og i tillegg så tenker dere tanken på en ny omplasseringshund om noen år igjen???

Du/ dere har jo ikke lært noen ting av det å ha en hund.

[Gjest AnonymBruker]

Nå skal jeg være litt stygg her.

Slike ting tenker man på før man skaffer seg hund. Livet forandrer seg og man er altid i utvikling på en eller annen måte.

Det å ta imot en omplasseringshund på 1år og ikke være villig til å jobbe med hunden, og tillegne seg kunnskap om hund. Og så skal den omplasseres på nytt igjen etter 2 år?

Hva tenkte dere på når dere fikk hunden? Er det så enkelt å kaste en hund ut igjen? Bare fordi du ikke var/ er villig til å gjøre det som er nødvendig for selve hunden?

Og i tillegg så tenker dere tanken på en ny omplasseringshund om noen år igjen???

Du/ dere har jo ikke lært noen ting av det å ha en hund.

Fyr løs.

Ja, vi burde tenkt på det, men det er faktisk umulig å vite hvordan ting blir, før de blir sånn. Vi var sikre på at vi ville klare å få denne hunden til å bli en lydig og hengiven familiehund, men vi lot kosen gå før disiplinen før vi fikk barn.

Vi ville selvsagt gjort ting annerledes om vi hadde visst at ting kom til å bli sånn, men det visste vi ikke.

Jeg er vokst opp med hund, men de har vi hatt siden de var valper, og det var enkle og greie, store blandingshunder.

Samme metoder fungerte selvsagt ikke på en liten, bortskjemt, skadet, nervøs og hyperaktiv valp, og vi har i løpet av disse to årene ikke lyktes i å finne ut konkret hva som hjelper.

Vi har forvillet oss inn i en ond sirkel hvor negativ oppførsel blir møtt med kjeftbruk, og uten riktig motivasjon og tid kommer vi heller ikke til å klare det.

Samtidig vet jeg at det er mange flinke hundeelskere der ute som kunne tenke seg hund, og da vil jeg tro at han får det bedre der.

Du snakker som om hunden automatisk får det verre av å flytte, men det er jo ikke akkurat slik at vi skal lete etter en ny eier som er i samme "elendige forfatning" som oss. De fleste omplasseringshunder jeg har hørt om har taklet selve flyttingen godt, spesielt ettersom at de som oftest ender hos hundeeiere som er klare til å ta på seg oppgaven.

TS

[Gjest gjest- silje]

Samtidig vet jeg at det er mange flinke hundeelskere der ute som kunne tenke seg hund, og da vil jeg tro at han får det bedre der.

Du snakker som om hunden automatisk får det verre av å flytte, men det er jo ikke akkurat slik at vi skal lete etter en ny eier som er i samme "elendige forfatning" som oss. De fleste omplasseringshunder jeg har hørt om har taklet selve flyttingen godt, spesielt ettersom at de som oftest ender hos hundeeiere som er klare til å ta på seg oppgaven.

TS

Jeg har ikke sagt at flyttingen er verre. Det kan man aldri vite.

Nå kommer du med informasjon som jeg ser ikke er nevnt tidligere.

Du er den som er lei, du gidder ikke, er det ikke det du har skrevet? Du har ikke nevnt at dere har trent med hunden? Tar jeg feil, eller er det bare for å redde ditt eget skinn her?

Hunden får det mest sannsynlig bedre hoss andre, det har du helt rett i, men det er din holdning som gjør at jeg blir sint, omplassere hunden, men dere vil ha en ny hund senere? Og en omplasseringshund på nytt itillegg?