Fordeling av utgifter når han har barn?

[Gjest Gjest]

Jeg og min samboer leier en leilighet, der jeg betaler alle faste kostnader. Han har tre barn fra tidligere forhold, og de bor et annet sted i landet. Han har samvær en uke i mnd med sine barn, og eier derfor et hus der barna bor. Han betaler alle kostnader i forbindelse med barna, samvær, avdrag på hus, mat osv, mens jeg betaler alle faste kostnader i leiligheten som vi leier.

Jeg mener at på denne måten er jeg med på å dele kostnadene han har med sine barn, og at jeg dermed ikke har penger til overs til f.eks ny bil, evt huskjøp o.l.

Er jeg urimelig som ønsker at vi også deler de faste kostnadene der vi leier? Det vil i praksis bety at han ikke har råd til så mye samvær med sine barn. Jeg synes det er så vanskelig, for jeg vil jo at han skal være pappa også...

[Jade]

Hva mener du? Har han et eget hus som står tomt mesteparten av måneden, og så reiser barna dit når de skal ha samvær? Hvorfor bor ikke dere der istedet da? Eller bor barna fast et sted, og så bytter mor og far på å bo der? Isåfall bør vel mor betale litt av huset også?

Uansett ville jeg ikke betalt mer enn halvparten av husleia, mat, fellesutgifter osv, med mindre jeg var veldig rik.

Endret 11. april 2010 av Jade

[Cata]

Jeg skjønner heller ikke helt. Dvs. jeg skjønner at barna (og formodentlig moren) bor annet steds i landet og at din samboer eier et hus der de bor og at han betaler alt i forbindelse med dette huset. Men bor barna og moren der fast? I så fall mener jeg at moren til barna bør betale ham husleie. Hvis huset står tomt mesteparten av måneden bare for at han skal ha samvær med barna der en uke pr. måned så virker det litt uøkonomisk. Jeg kan forstår selsvsagt at han må ha samværet et sted, men et helt hus virker litt råflott hvis det står tomt 3 av 4 uker.

Det er litt uklart hvilken mat han betaler . Er det barnas mat når han har samværsuke, eller er det maten for deg og ham? Hvis det er det siste så bidrar jo han på den måten til deres felles økonomi og hvis det beløpet er noenlunde i balanse med det du betaler i husleie for leiligheten dere leier så er det jo på en måte greit. På den annen side så investerer jo han i fast eiendom, i og med at han eier det huset i Langtvekkilandet og på den måten går jo en del av det han betaler tilbake til ham selv på sikt, mens det er takk og farvel til det beløpet du betaler i leie. Så med det i bakhodet synes jeg nok han burde betale deg i allfall en del av leiesummen, slik at du kan sette "på bok" og ha litt sikkerhet på lik linje med det han investerer i sitt eget hus.

Det som er mest fair er jo at du og han deler 50-50 på utgiftene dere har til sammen (husleie, mat, strøm, fjernsyn, bil..?) og at han har hus og utgifter forbundet med barna helt på sin kappe, men jeg kan jo skjønne at du kvier deg litt for å kreve det hvis det betyr at han får møte barna sjeldnere også.

[Gjest TS]

Huset står tomt i 3 av 4 uker ja, så mor bor et annet sted med barna når de er hos henne. Det koster nesten like mye om han skal leie en leilighet, så sånn sett fornuftig at han har huset. Kostnader til vår mat deler vi stort sett på når vi er sammen. Vi kan ikke/vil ikke bo der han har hus pga jobb, hvertfall ikke foreløpig, tror egentlig aldri.

Det som jeg tenker mest på er at han betaler på fast eiendom, mens mine penger forsvinner, akkurat som dere påpeker. Han ser ikke problemet med dette for vi skal jo være sammen for alltid Men jeg føler likevel at det er rett å ha dette formelt rett til vi er gift eller har felles barn. Jeg har ingen barn (enda). Men så er det det at jeg dermed hindrer at tre barn får møte pappa....

Puuuh, det er ikke bare enkelt å finne en mann med barn, men godt å få lufte tankene sine.

[Cata]

Finnes det noen mulighet for at dere kan kjøpe leilighet i stedet for å leie? Og at du kan betjene leiligheten på lånet alene eller evt betale en større andel enn det han gjør? Så kan enten han kjøpe seg inn hvis han etterhvert selger huset sitt, eller dere kan begge selge og kjøpe noe sammen.

På den måten blir du også sikret samtidig som du bidrar ved at han "bor gratis" eller med redusert "husleie" hos deg.

[Gjest TS]

Jo, vi har tenkt på det, og har kikket en del også. Jeg kan nok klare å betjene et lån alene, men som eier får man en del ekstra utgifter som man ikke har som leietaker, f. eks renovasjon, vann, vedlikehold etc. Det klarer jeg ikke alene. Dersom han skal bidra til dette må han redusere samværet...

[Bringebærjenta]

Jeg ser at dette er vanskelig. Men det endrer ikke det faktum at det er urimelig at du skal betale for han. Du får ingenting ut av at han eier et hus, mens han vinner stort på at du betaler så han kan bo gratis hos deg. Dette burde du ta opp med han. Det er naturlig at du ønsker å betale ned på noe som skal bli ditt.

[Gjest Blondie65]

Hva ville han gjort og hvordan ville han klart økonomien hvis du ikke var inne i bildet her?

Jeg synes ikke det er riktig at du skal sponse et forbruk som ikke hadde vært mulig å få til uten deg uten at du får noe igjen for det på noe som helst vis. Da må han eventuelt vurdere salg av boligen for å finne noe mindre han har råd til for barnesamværet.

[Gjest Gjest]

Jeg vet det, og har prøvd å ta det opp med han, men han skjønner ikke problemet for det er jo "vårt" hus... Men det er likevel han som står som eier, og dersom han dør eller det blir slutt mellom oss, så kan jeg ikke kreve noe. Formelt sett så bor han ikke hos meg, men har adresse der han har hus, og vi har ingen samboerkontrakt. Det skal også være sagt at han får penger av arbeidsgiver for dekking av deler av husleien her han jobber, men de pengene går inn i huset...

[Gjest TS]

Jeg har vurdert å be om at jeg også står som eier av huset, på den måten vil være litt sikret, samtidig som han kan ha samvær. Er det urimelig?

[Gjest Blondie65]

Jeg vet det, og har prøvd å ta det opp med han, men han skjønner ikke problemet for det er jo "vårt" hus... Men det er likevel han som står som eier, og dersom han dør eller det blir slutt mellom oss, så kan jeg ikke kreve noe. Formelt sett så bor han ikke hos meg, men har adresse der han har hus, og vi har ingen samboerkontrakt. Det skal også være sagt at han får penger av arbeidsgiver for dekking av deler av husleien her han jobber, men de pengene går inn i huset...

Så da har du altså gjort en gigant tabbe - latt han flytte inn til deg uten samboerkontrakt.

Jeg ville fått rettet dette forholdet med en gang enten ved at du får kjøpe deg inn i boligen og at økonomien deretter blir felles eller så ville jeg stått på at husleie hos deg må dekkes av han med en andel. Ellers fikk han flytte.

[liv]

Om dere skal være sammen for alltid som han sier, så burde jo det gi deg eienandeler i huset hans da? Sånn litt en gang i året, Halvparten av det du har betalt i husleien regnet inn som eienandel i hans hus eller noe sånt.

[Gjest TS]

Ja, jeg har gjort giganttabben å la han flytte inn her uten kontrakt, æsj.... Jeg likte den ideen om å la meg få en andel av huset en gang i året, slik som Liv sa. Kanskje jeg til og med skal lage et forslag til kontrakt slik at vi har et utgangspunkt når vi diskuterer.

Forresten så synes jeg det er mange kloke kvinner her

[Gjest Gjest]

Men så er det det at jeg dermed hindrer at tre barn får møte pappa....

Puuuh, det er ikke bare enkelt å finne en mann med barn, men godt å få lufte tankene sine.

Problemet ditt er ikke at du har funnet en mann med barn, men at du har funnet en mann med barn som ikke påtar seg sitt fulle ansvar med å sørge for dem

Du hindrer ham ikke å treffe dem, ved å be ham ta ansvaret for sin del av utgiftene hos deg. Du bare plasserer det økonomiske ansvaret der det hører hjemme.

For å få det til å gå rundt, er det fint om du kan bidra, men da skal du også ha håndfast kompensasjon i forhold til eierandel eller andre ting som ikke forsvinner om det blir slutt eller han faller fra.

Du går i den fellen mange gjør, nemlig å automatisk tenke at andres behov er din plikt. Det er det ikke. Du har lov til å sette grenser og stille betingelser, og kreve trygghet for de ekstra ressursene du setter inn for å hjelpe ham.