Reunion med gammel skoleklasse

[Tralla la]

Jeg har vært på flere jubileer med gamle skoleklasser, både fra barne- og ungdomsskolen. Er alltid artig å observere hvordan det er gått med folk, og ting forandrer seg jammen.

Klassens nerd og mobbeoffer har en kremjobb og sitter godt i det.

De populære og pene jentene var stort sett alenemødre, et par hadde flyttet hjem til mor og far i en alder av 30+. Gutten jeg var dødsforelsket i som 16-åring var blitt en selvopptatt dust. Hans kamerat, som den gangen var den selvopptatte dusten, var blitt reflektert og kjempehyggelig.

Flere jeg kjenner har observert det samme. Er det gjerne slik at "ståa" under skoletiden kan forandre seg radikalt når man blir voksne?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror ikke mønsteret er så entydig at alle forandrer seg til noe "motsatt" av det de var. Men heldigvis forandrer jo statusen seg. Det å være nerd er noe en ofte får betalt for i arbeidslivet og det blir også heldigvis endel miljøer hvor det blir verdsatt sosialt at man er kunnskapsrik og intelligent. De populære viser seg vel ofte å være ganske så normale og "kjedelige", men trenger vel ikke være noen nedadgående spiral til alenemorskap og arbeidsledighet, i hvert fall har de populære fra min tid klart seg helt fint (ser ut til å henge bare med de gamle vennene fremdeles). Mange av de som var tøffe i trynet har blitt voksne og reflekterte. Stort sett hjelper det jo på personligheten å bli voksen. Jeg ser også at det er noen som fortsatt henger igjen i ungdomstiden, blant annet noen fra den dominante guttegjengen som fortsatt kjører på med akkurat de samme vitsene - til og med samme ordbruk/slang - osv, men disse virker som de er i mindretall. En annen ting som kan være interessant å observere er i hvor stor grad folk faller inn i mønstre fra ungdomstiden på reunion, selv om de antagelig har frigjort seg fra disse ellers...