Redd katt, sterilisert - temme den?

[Mimie]

For en stund tilbake kom det en pusekatt til gården vår. Først trodde jeg det var en hannkatt, men det viste seg at det var det ikke, ettersom magen ble mistenkelig stor etterhvert.

Jeg fikk heldigvis stengt henne inne i salrommet i stallen (en dag før hun fødte!)

Fire kattunger kom til verden. Jeg hadde veldig problemer med å få gitt dem bort, men heldigvis klarte jeg det tilslutt

Det som er med denne katten er at hun er veldig, veldig redd. Jeg tror ikke hun er vill (man merker forskjell på villkatter og redde katter), men jeg tror hun har rømt fra en familie (hun var ikke fullvoksen da hun kom til oss) og er nå veldig redd. Etter at hun hadde født kattungene kunne jeg kose og kjele med henne. Men etter at hun ble sluppet ut igjen og kattungene ble større får jeg ikke lenger ta på henne osv. Hun holder seg på avstand hele tiden.

Så - jeg bestemte meg for å sterilisere henne og hun ble sterilisert på onsdag.

Alt gikk over all forventning, både når jeg hentet henne og satt henne i buret, hos veterinæren og etterpå, men - det skulle jeg aldri ha sagt..

Når hun kom i hus her hjemme, klarte hun (etter mye slit vil jeg tro) og komme seg ut av en bitteliten sprekk i takvinduet. Hun kom seg opp på taket, og hoppet ned(!) og fløy videre ut i hagen og skogen bak huset. Det var grusomt, jeg var så dum som ikke tenkte på å sjekke vinduet ordentlig. Det var blodspor noen steder på bakken.

Jeg gikk ut i hagen og ble ståene der og se meg litt om, visste ikke helt hvor jeg skulle begynne. Og plutselig satt pusen i der, hun var nok fortsatt ganske omtåket. Men siden denne katten er veldig redd var det ikke bare, bare å få tak i henne. I en stund mistet vi henne ut av syne og jeg gråt og var kjempe fortvilet om vi ikke skulle finne henne. Det så nemlig ut for at såret hadde åpnet seg, og jeg var livredd for at hun skulle ligge et sted og lide seg til døde. Men så sto jeg på stedet hun forsvant for oss og pratet i telefonen, da hun plutselig var der igjen. Og det er det som er så rart med henne. Hun kommer til meg, men hun vil ikke at jeg skal komme for nærme eller ta på henne. Så etter at vi hadde "jaktet" på henne i busker og kvist-kvast i fire og en halv time, fikk vi endelig lokket henne inn i stallen med mat og lukket dørene. Jeg fikk løftet henne og sett på såret, og heldigvis var plasteret fortsatt på, men det var gjennomblødd. Jeg ringte dyreklinikkens akuttelefon, og de sa jeg kunne vente til neste dag med å sjekke såret siden plasteret fortsatt var på. Jeg sov ikke mye denne natten, var så bekymret og synes så synd på henne.

Så neste dag dro vi på dyreklinikken. De la henne i narkose og fikk sett på såret og byttet plaster, samt ga henne smertestillende. Alt var heldigvis bra!

Så bar det hjem igjen. Og nå er hun jo nesten enda mer redd enn hun var, stakkar. Jeg gir henne mat - og hun spiser når jeg ikke er i rommet. Jeg synes så synd på henne. At hun ligger der alene så mye, men så tenker jeg at hvis jeg hele tiden går inn der/er der blir hun jo stresset av det også. Hun har vel nok med å være innestengt på det rommet om ikke jeg skal komme inn til henne hele tiden...?

Men så lurte jeg - tror dere det vil hjelpe med Feliway? Hvis jeg setter en slik adapter inne på rommet hun er på? Og hvor kjøper jeg det eventuelt, for å få det fortest mulig?

[Mimie]

Det jeg også må få med er at hun mjauer veldig når jeg kommer inn til henne. Hun har også begynt å frese litt til meg. Huff, synes det er så ille. Hun gjør vel dette for at hun er redd for meg, vil at jeg skal komme meg vekk?

I natt våknet jeg også av at hun mjauet en del. Da var jo ikke jeg i rommet. Jeg har aldri opplevd at hun har mjauet uten at jeg har vært i rommet eller at hun har hørt meg på utsiden. Jeg sto opp og ga henne litt mat, og hun ble faktsik stille etter det. Var det det at hun bare var sulten, eller?

Da vi var hos dyrelegen for å sjekke såret fikk hun på seg en body slik at hun ikke skal slikke seg der. Den har hun nå fått av begge frambeina, og den sitter nå ganske langt bak og rund bakbeina hennes.

Tror dere den strammer rundt såret og stinga hennes? Jeg tenkte om jeg skulle prøve å ta den av, men så vil jeg ikke gjøre henne mer redd enn hun er.. Hva synes dere?

[tinyme]

Du har nok litt av en jobb forann deg, men jeg tror det er fullstendig mulig. Det at hun kom tilbake til deg etter hun stakk av tyder jo på at hun ønsker å stole på deg.

Jeg har selv temmet to katter og det er fullstendig mulig. Den ene katten min hadde blitt fraflyttet når den var 6 måneder og bodd ute i 2 år før jeg flyttet til stedet og fant han. Han var super sky og redd mennesker, men kom på verandaen for å få mat. Jeg satt og så på han spiste hver gang og fikk komme nærmere for hver gang og etter et par dager fikk jeg ta på han. Etter en uke stolte han nok på meg til at han turde å la meg ta han med inn. Roet seg veldig fort etter det med masse kos:-)

Den andre pusen hentet jeg fra omplasseringshjem når han var ca 6 måneder. Han var villkatt og det var moren hans også. Han var hysterisk redd for mennesker og skulle avlives fordi de mente han aldri ville bli tam. Jeg var fullstendig oppklort når jeg endelig kom hjem med han

Men samme framgangs måten der. Jeg var sammen med han nesten hele tiden og nærmet meg sakte. Han var så redd at jeg måtte nesten tvinge meg på han ved å plukke han opp og holde han på fanget og kose med han mens han prøvde å komme vekk. Det var den eneste måten å få tatt på han. Men etter en stund begynnte han å merke at det var ålright med kos og roet seg ned. Det tok en stund før han ble helt rolig og tillitsfull, men igjen masse kos og oppmerksomhet var trikset.

Nå er begge kattene kjempesosiale og glade i alle som kommer på besøk så det nytter

Vær masse sammen med henne, hun trenger å bli kjent med deg for å bli trygg. Hun vil bare bli mer stresset av å være innestengt alene. Bare sett deg inne på rommet med henne og snakk med henne så hun blir vant til deg. Lykke til

Ps. syns det er kjempeflott at du har tatt henne til deg og gir henne et nytt liv:-) Er ikke mange som gjør sånnt desverre.

[Tabris]

Jeg vil bare gi deg en god klem. Det er flott at det finnes mennesker som deg som gjør en slik innsats for dyrenes beste. Ønsker deg og pus all lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Det går nok an å få temmet henne antagelig er hun ekstra vanskelig nå etter steriliseringen pga smerter og slikt, så jeg ville latt henne være mer i fred akkurat nå. Tror det er lurt at du stenger henne inne en stund da hun er vanskelig å få tak i og sikkert kan bli mer skremt også om dere må stresse med å fange henne til stadighet. Et eget rom høres lurt ut. De som tok inn katten vår da den var liten, hadde den også på et rom for seg selv til den ble noenlunde vant med folk (den var født av en villkatt). Jeg har ikke så greie på det, men ville prøvd å bare være i rommet når hun spiser osv, satt meg ned og lest og kanskje prøvd av og til å klappe (ofte får de instinktivt lyst til å stryke seg inntil fingre o.l når man strekker hånda ut). Det som er viktig er å ikke kose eller løfte for lenge av gangen, for da kan man provosere fram en dårlig reaksjon, enten at de slår/klorer eller prøver å komme seg unna. Katten vår hatet å bli løftet, men da vi passet på å løfte bare noen sekunder og satte ham ned når han var rolig, tok det ikke så lang tid før han aksepterte fullt ut å bli båret på. Han elsker det kanskje ikke, men han tar det helt fint og er avslappet. Han har aldri blitt en fang-katt, men kos forøvrig har han blitt veldig glad i, og er en sosial og trygg katt i dag selv om han fortsatt er skeptisk til fremmede. Det virker som du ønsker det beste for katten og har greie på dyr også, så jeg tror nok du kommer til å få det til Jeg synes også det er kjempefint at du har valgt å ta deg av pusen og gi henne et godt liv.

[Mimie]

Hei igjen! Tusen takk for svar. Er veldig hyggelig å se hva dere skriver:)

Nå har det skjedd stor framgang her! Jeg får faktisk kose med henne, og ofte legger hun seg ned og vrir seg rundt og gjør seg til. Hun er så søt:) Og når jeg går ut sitter hun ofte og mjauer, noen ganger kjempelenge. Når jeg kommer inn så gir hun seg. Så hun virker ganske ensom, synes så synd på henne. Prøver å være der en del, men har jo jobb og kan jo ikke sitte inne hos henne hele tiden. Har dere noen tips på noe som kan gjøres for at hun ikke skal føle seg så ensom?

Også har hun på et plaster over såret- og de driver hun å får av seg hele tiden. Jeg har satt på nytt plaster hver gang, men hun bare fortsetter og få det av. Det står at hun skal ha det på i en uke.. Men av det jeg kan se slikker hun ikke på såret eller noe.. Og er det ikke verre at hun driver å "river" av seg plasteret hele tiden? Eller skal jeg bare fortsette å sette det på?

Så- om et par uker skal jeg på et jobbmøte i Bergen, da må jeg slippe henne ut. Tror dere hun vil bli halvvill igjen da, eller tror dere hun vil komme til meg?

[Gjest AnonymBruker]

Ingen som svarer? Følger spent med på denne tråden og lurer på hva TS får til svar:) TS venter sikkert også..

[Tabris]

1. Ang. plasteret hun river opp så ville jeg ringt til dyrlegen og spurt dem om råd. Jeg vet ikke om en slik "lampeskjerm" hjelper når hun klorer på det, og ikke slikker.

2. Hvorfor må du slippe henne ut når du reiser på møtet? Hvor lenge blir du borte?

[tinyme]

Hei igjen! Tusen takk for svar. Er veldig hyggelig å se hva dere skriver:)

Nå har det skjedd stor framgang her! Jeg får faktisk kose med henne, og ofte legger hun seg ned og vrir seg rundt og gjør seg til. Hun er så søt:) Og når jeg går ut sitter hun ofte og mjauer, noen ganger kjempelenge. Når jeg kommer inn så gir hun seg. Så hun virker ganske ensom, synes så synd på henne. Prøver å være der en del, men har jo jobb og kan jo ikke sitte inne hos henne hele tiden. Har dere noen tips på noe som kan gjøres for at hun ikke skal føle seg så ensom?

Også har hun på et plaster over såret- og de driver hun å får av seg hele tiden. Jeg har satt på nytt plaster hver gang, men hun bare fortsetter og få det av. Det står at hun skal ha det på i en uke.. Men av det jeg kan se slikker hun ikke på såret eller noe.. Og er det ikke verre at hun driver å "river" av seg plasteret hele tiden? Eller skal jeg bare fortsette å sette det på?

Så- om et par uker skal jeg på et jobbmøte i Bergen, da må jeg slippe henne ut. Tror dere hun vil bli halvvill igjen da, eller tror dere hun vil komme til meg?

Er det ingen som kan passe henne så du slipper å stenge henne ute? Hun kan da tro at hun har blitt forlatt igjen og forsvinne igjen. Men igjen det kan gå bra selvfølgelig. Jeg bare ser på min katt som ble fraflyttet. Han får helt panikkannfall dersom han ikke får komme inn i huset. Vi har katteluke så han kan komme inn når han vil. Det er tydelig at selv om han nå har bodd hos oss i flere år er han fremdeles redd for å bli forlatt.

Nå som hun er blitt så tillitsfull til deg kan du sikkert slippe henne ut av rommet så hun kan gå fritt rundt i resten av huset og dermed få vært mere sammen med deg. Hun syns nok det er veldig kjedelig å være i ett rom hele tiden og er nok klar for å utforske resten av sitt nye hjem:-)

Du gjør tydeligvis en kjempejobb med henne:-)

Men jeg ville prøvd å skaffet noen som kunne kommet en til to ganger om dagen og gitt henne mat, tømt katte do og koset med henne så hun ikke må være ute alene. Uannsett må jo noen komme å gi henne mat. Du kan jo ikke reise bort uten at hun skal få mat. De blir fort vant til å få mat og det er vanskelig å skaffe mat ute til tider. Selv om de klarer det kan de gå flere dager uten å spise fordi de ikke får fanget noe.

Du kan nok snart begynne å slippe henne ut, men jeg det er nok viktig at det er noen der som kan slippe henne inn igjen i løpet av dagen når hun vil inn dersom det ikke er en katteluke der.

Uannsett, lykke til:-)

[Mimie]

Hei, og takk for svar:)

Ja, selvfølgelig skal hun få mat når jeg er borte, reiser ikke fra henne uten at hun får det! Det som er er at hun fortsatt er ganske redd, så å slippe henne ut i huset tror jeg ikke vil fungere bra, fordi vi for det første har hund- som liker å jage katter, for det andre har vi to 16år gamle katter som virkelig IKKE liker inntrengere og for det andre er huset ganske stort, så jeg vil få et svare strev med å få tak i henne igjen. Derfor kan jeg heller ikke slippe henne ut for så å bare rope henne inn igjen. Hun trenger nok en god del mer tid. Hun har jo bodd ute hele livet, og hun trives lite med å være inne egentlig (hvertfall hele tiden) så tanken har kanskje vært (dyrlegen var enig) at hun kanskje skal få bli stallkatt igjen (det er andre katter der). Men det er bare kanskje, for tenker at jeg er veldig redd for at hun blir "halvvill" igjen (hun gjorde det etter at hun fikk kattunger sist, men da hadde jeg henne ikke hjemme og var ikke så mye sammen med henne som jeg er nå). Dyrlegen sa at det var mitt valg, men at hun mest sannsynlig ville få det best som utekatt. Hun kan gå inn og ut i stall(salrom) og låve som hun vil. Men da er det bare det at jeg bør få henne tam nok, før jeg slipper henne ut.

Men ingen idè til noe så hun ikke føler seg så ensom? En bamse eller noe?

[tinyme]

Oj, jeg skjønner at det å slippe henne løs i resten av huset kan være litt problematisk med det første ja. Jeg hadde ikke så mange dyr å ta hensyn til når jeg temmet mine

Når det er sagt så gikk ikke mine tre katter godt overens i begynnelsen heller. Når jeg tok til meg han som ble fraflyttet fikk de to andre helt ras for å si det sånn.. Men med masse diplomatisk kos fra meg vente de seg til hverandre.

Men du har kanskje rett at hun vil ha det bedre i stallen.Er det et rom der som du kan stenge henne på i begynnelsen da, så hun begynner å annse det som hjemme? Da vil hun sikkert ikke stikke av når du til slutt slipper henne ut så lenge du er der og koser med henne masse hver dag og roper på henne når du ikke ser henne. Bare tenker hun kanskje blir redd for å gå inn i stallen dersom det er mange mennesker der siden hun fremdeles er redd. Var ikke så lett dette her..

En bamse hadde kanskje vært tingen Men jeg tror nok ikke hun blir halvvill igjen så lenge hun får masse kos og oppmerksomhet ute i stallen. Etterhvert vil hun sikkert bli glad i mennesker generelt og trives som stallkatt.

Men jeg tror jeg ville skaffet en barnevakt som kan holde henne litt med selskap når du reiser bort, bare pass på at hun blir kjent med dette mennesket før du reiser

[Mimie]

Oj, jeg skjønner at det å slippe henne løs i resten av huset kan være litt problematisk med det første ja. Jeg hadde ikke så mange dyr å ta hensyn til når jeg temmet mine

Når det er sagt så gikk ikke mine tre katter godt overens i begynnelsen heller. Når jeg tok til meg han som ble fraflyttet fikk de to andre helt ras for å si det sånn.. Men med masse diplomatisk kos fra meg vente de seg til hverandre.

Men du har kanskje rett at hun vil ha det bedre i stallen.Er det et rom der som du kan stenge henne på i begynnelsen da, så hun begynner å annse det som hjemme? Da vil hun sikkert ikke stikke av når du til slutt slipper henne ut så lenge du er der og koser med henne masse hver dag og roper på henne når du ikke ser henne. Bare tenker hun kanskje blir redd for å gå inn i stallen dersom det er mange mennesker der siden hun fremdeles er redd. Var ikke så lett dette her..

En bamse hadde kanskje vært tingen Men jeg tror nok ikke hun blir halvvill igjen så lenge hun får masse kos og oppmerksomhet ute i stallen. Etterhvert vil hun sikkert bli glad i mennesker generelt og trives som stallkatt.

Men jeg tror jeg ville skaffet en barnevakt som kan holde henne litt med selskap når du reiser bort, bare pass på at hun blir kjent med dette mennesket før du reiser

Ja, hvis jeg en gang skal slippe henne her i huset vil jeg ihvertfall vente til såret er helt grodd og ikke kan bli skadet - på¨den måten ihvertfall.

Stallen er nok der hun trives best. Det er dit hun kom da hun rømte hit, og har bodd der siden. Der var hun innestengt da hun fødte barna sine og det er der hun alltid har fått mat og vann. Etter at hun hadde vært innestengt der en stund sammen med barna, ville hun ikke være der mer og fant ut at hun kunne komme seg ut der hvor røret fra vasken går ned. Hun tok med seg to av barna. Dere kan tro jeg lurte når jeg kom dit for å mate og bare to av kattungene var igjen.. Det er jammen en smart katt!

Etter det lot jeg henne og de to kattungene være ute. Kattungene kom til meg når jeg ropte (de hafdde heldigvis blitt tamme), men ikke hun. Altså - hun kom noen ganger. Men hun stakk når jeg nærmet meg, det var høye/pkutselig lyder eller bevegelser osv. Det er dette jeg er redd for at skal skje nå også. For når hun var innestengt med kattungene koste hun med meg rett etter fødselen og mens de var små og diet henne. Men så fort de ble større og "klarte seg selv" ville hun ikke ha meg i nærheten. Da gjemte hun seg bak noe og bare satt og fulgte med. Nærmet jeg meg smatt hun vekk. Det er det jeg er så redd at skal skje nå også.. Selvom jeg er mye mer sammen henne (og henne alene) nå enn jeg var da..

[Champagne]

Jeg synes du gjør en fantastisk innsats! Jeg er selv en kattevenn og har hatt mange husløse kattemødre med unger hos meg i løpet av årene. Men, kattemødrene har alltid vært tamme. Har vært værre med ungene...