Kjetil S. Skrevet 9. april 2010 #1 Skrevet 9. april 2010 Selv har jeg vært eneboer, bortsett i fra med barn, i lang tid nå, og husker veldig godt hvor alene og ensom jeg følte meg i gjennom den lange og svært annerledes første tiden. Nå har jeg etterhvert blitt veldig vant til denne totalt forskjellige, og den gang helt nye hverdagen, men føler likevel at noen kvelder er litt enslige, og at det virkelig ville ha vært veldig deilig å kunne få være helt inntil, og virkelig å kjenne varmen i fra noen. Og å kunne gi det samme tilbake, så klart. Hvordan er det med deg? Kommer følelsen av å savne noen ofte eller veldig sjeldent??
Gjest hogwash Skrevet 9. april 2010 #2 Skrevet 9. april 2010 Selv har jeg vært eneboer, bortsett i fra med barn, i lang tid nå, og husker veldig godt hvor alene og ensom jeg følte meg i gjennom den lange og svært annerledes første tiden. Nå har jeg etterhvert blitt veldig vant til denne totalt forskjellige, og den gang helt nye hverdagen, men føler likevel at noen kvelder er litt enslige, og at det virkelig ville ha vært veldig deilig å kunne få være helt inntil, og virkelig å kjenne varmen i fra noen. Og å kunne gi det samme tilbake, så klart. Hvordan er det med deg? Kommer følelsen av å savne noen ofte eller veldig sjeldent?? Veldig sjeldent, ofte alene, aldri ensom
Anglofil Skrevet 10. april 2010 #3 Skrevet 10. april 2010 Som singel gjorde jeg ofte det ja. Savnet lenge noen å dele livet mitt med. Samtidig så hadde jeg jo det bra også, så litt delt ift dette spørsmålet antar jeg. Mvh Yvonne
Sunniva81 Skrevet 10. april 2010 #4 Skrevet 10. april 2010 Selv har jeg vært eneboer, bortsett i fra med barn, i lang tid nå, og husker veldig godt hvor alene og ensom jeg følte meg i gjennom den lange og svært annerledes første tiden. Nå har jeg etterhvert blitt veldig vant til denne totalt forskjellige, og den gang helt nye hverdagen, men føler likevel at noen kvelder er litt enslige, og at det virkelig ville ha vært veldig deilig å kunne få være helt inntil, og virkelig å kjenne varmen i fra noen. Og å kunne gi det samme tilbake, så klart. Hvordan er det med deg? Kommer følelsen av å savne noen ofte eller veldig sjeldent?? Tja,noen ganger kanskje...Det var værst i begynnelsen, og på den mørkeste vintertiden.Men kjenner mindre og sjeldnere til det nå.Ensomhetsfølelsen kommer sikkert til å merkes innimellom uansett,eller som du sier,det å ha noen tett inntil og kjenne varmen fra noen,men heldivis har jeg barn som jeg er fullt opptatt med når de er hos meg Så egentlig vil jeg ikke si ensom, men heller kjedsomhet og et savn av å ha noen intill om kvelden når barna er lagt.Ellers har jeg ikke tid til å være ensom
MissStiles Skrevet 10. april 2010 #5 Skrevet 10. april 2010 Noen ganger.. Nå har jeg vært singel i snart 2 mnd. Det har vært noen ganger i løpet av den perioden hvor jeg har følt meg skikkelig alene, og ikke minst, ensom. Liker ikke den følelsen. Jeg er en av de siste som fortsatt er singel blant vennene mine. De fleste har enten giftet seg og fått barn eller skal det snart. Heldigvis så har jeg mange venner som viser at jeg ikke er helt alene. Det hjelper. Men av og til er det godt å være alene.
Gjest Emera Skrevet 10. april 2010 #6 Skrevet 10. april 2010 Jeg føler meg sjelden ensom, egentlig. Men jeg har jo kjent på følelsen, jeg også. Så jeg vet hvordan det oppleves. Jeg tror det er helt normalt å føle seg ensom av og til når man bor alene.
-stina Skrevet 10. april 2010 #7 Skrevet 10. april 2010 Stortrives i eget selskap og føler meg sjelden ensom.
Cata Skrevet 10. april 2010 #8 Skrevet 10. april 2010 Mye alene, sjelden ensom. Jeg trives i eget selskap det meste av tiden (men klart det kan føles ensomt en gang i blant, når "alle andre" ser ut til å ha noen).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå