Savn av kjæreste

[cemhh]

Kjæresten min er i militæret, og jeg kommer ikke til å se han på flere måneder. Hadde ikke trodd jeg kom til å savne ham så intenst som jeg gjør. Jeg knekker sammen og braser i gråt av ingenting. Noen ganger klarer jeg nesten ikke stå på jobb fordi jeg savner ham sånn.

Er det flere som har det slik? Noen gode råd for hvordan man lettere kan takle savnet, og kanskje få tiden til å gå litt fortere?

[alltidusikker]

Huff, stakkar deg. Men så er du også heldig som har noen å savne, skulle ønske det var meg.

Prøv å fokusere på deg selv og ditt ve og vel. Finn på noe du liker, heng med venner. Hold deg generelt aktiv, så får du mindre tid til å sitte å savne. Og plutselig er tiden der..da han er ferdig og dere kan kose dere masse sammen.

[Gjest Smukka]

Ja jeg har det sånn. Han bor langt unna meg og får sett ham fire dager hver 3dje måned...

Det blir en del gråting i søvn ja...Det som er verst er at man kjenner det så inderlig når man er nyforelsket (vert sammen i ett år med dette), men for mange som har vert sammen med sin kjøre i samme hus i mange år, føler at det er litt mer behagelig å få være litt aleine.

Jeg merker det godt da min kjære jobber fra ettermiddag til kveld, mens jeg fra morgen til ettermiddag. Han får ikke ringt eller sendt melding til meg så ofte fordi han sover, jobber, eller har dårlig dekning.

Jeg får til å glemme han hvis jeg leser eller gjør noe jeg interesserer meg for. Da jeg må koble ut det meste. Når jeg er på datamaskinen er det verst fordi han kommer så lett opp i hode da jeg sitter stille.

MEN jeg tenker på ham flere timer hver dag, hver kveld, hver morgen, og de fine og herlige tankene får meg så opphisset og glad at jeg gråter fordi han ikke er i nærheten.

Det beste som funker hos meg er når jeg prater med folk, da kommer ikke tankene på hvor mye jeg savner ham, selv ikke når jeg prater om han til venninnene mine. Men herregud jeg savner ham så mye at det gjør vondt, og tenker at jeg ikke vil ha det sånn samtidig som at jeg ikke vil at det skal forsvinne. Jeg vet han elsker meg, selv om vi ikke får like mye kontakt som mange andre par, men jeg tenker på at snart skal vi flytte sammen og neste måned vil jeg se ham i fire dager til

[Anglofil]

Å jada, jeg hadde det slik da vi hadde avstandsforhold. Ikke lett å begynne et forhold med avstand, men det gikk seg til. Til slutt ble jeg derimot så lei at jeg like godt flyttet nedover til sørlandet slik at vi kunne bli samboere.

Mvh Yvonne

[cemhh]

Ja jeg har det sånn. Han bor langt unna meg og får sett ham fire dager hver 3dje måned...

Det blir en del gråting i søvn ja...Det som er verst er at man kjenner det så inderlig når man er nyforelsket (vert sammen i ett år med dette), men for mange som har vert sammen med sin kjøre i samme hus i mange år, føler at det er litt mer behagelig å få være litt aleine.

Jeg merker det godt da min kjære jobber fra ettermiddag til kveld, mens jeg fra morgen til ettermiddag. Han får ikke ringt eller sendt melding til meg så ofte fordi han sover, jobber, eller har dårlig dekning.

Jeg får til å glemme han hvis jeg leser eller gjør noe jeg interesserer meg for. Da jeg må koble ut det meste. Når jeg er på datamaskinen er det verst fordi han kommer så lett opp i hode da jeg sitter stille.

MEN jeg tenker på ham flere timer hver dag, hver kveld, hver morgen, og de fine og herlige tankene får meg så opphisset og glad at jeg gråter fordi han ikke er i nærheten.

Det beste som funker hos meg er når jeg prater med folk, da kommer ikke tankene på hvor mye jeg savner ham, selv ikke når jeg prater om han til venninnene mine. Men herregud jeg savner ham så mye at det gjør vondt, og tenker at jeg ikke vil ha det sånn samtidig som at jeg ikke vil at det skal forsvinne. Jeg vet han elsker meg, selv om vi ikke får like mye kontakt som mange andre par, men jeg tenker på at snart skal vi flytte sammen og neste måned vil jeg se ham i fire dager til

Nei det er ikke noe morsomt å gå å ha det slik. Jeg går med en helt tom følelse i meg nesten hele tiden Spesielt på kveldene før jeg skal legge med og når jeg våkner alene hver morgen. Vi prater sammen hver dag, men det er ikke det samme som å ha han på siden av meg.

Men har bestemt meg for at jeg skal prøve å tenke mer positivt nå framover. Han kommer jo hjem til meg om noen måneder. Hvis man bare tenker i det lange løp, så er ikke et par mnd så lang tid. Men det virker veldig lenge når man sitter der alene og tankene surrer...

[Gjest AnonymBruker]

huff, føler virkelig med deg! min kjære har flyttet til en annen by for å jobbe der noen mnd, før vi gifter oss i sommer. da kommer han tlbake hit og vi skal være sammen for alltid. men allerede 5 minutter etter han dro så savnet jeg han sinnsykt masse, og det gjør jeg hvr eneste dag vi snakker og sammen i tlf hver dag, sender masse meldinger osv, men det er ikke det samme .. spesielt nå som våren kommer og det er så fint vær ute, så savner jeg å ha min kjære å dele dagen min med .. men får bare trøste oss med at de kommer tilbake om ikkke lenge, og da er iallefall jeg og han samme for resten av livet :D

lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er misunnelig på deg. Jeg savner noen hver dag uten å ha noen å savne. Kan du ikke bare tenke at du er glad for at du har en kjæreste og at du får se han av og til i hvertfall? Dette går over.

[cemhh]

Jeg er misunnelig på deg. Jeg savner noen hver dag uten å ha noen å savne. Kan du ikke bare tenke at du er glad for at du har en kjæreste og at du får se han av og til i hvertfall? Dette går over.

Ja jeg vet det går over, og i det lange løp er ikke et par mnd så lenge.. Jeg har blitt flinkere til å tenke mer positivt på det nå, da er det ikke like vanskelig Men er fortsatt tøft å være borte fra ham