Min venninnes samboer prøvde seg på meg

[Gjest Oppgitt]

Huff, jeg er virkelig ganske lei meg nå.

Jeg har, eller hadde, en venninne som jeg har kjent en stund, og hun er samboer med en kar. Etterhvert har jeg også blitt ganske godt kjent med denne samboeren, ettersom jeg var på besøk til dem ganske ofte, og det hendte ofte at jeg også inviterte ham til å være med når jeg skulle finne på noe med denne venninnen.

Jeg finner overhodet ikke denne mannen attraktiv "på den måten", og har hele tiden kun tenkt på ham som en venn. Men den seneste tiden begynte han å legge an på meg hver gang anledningen bød seg. Jeg følte han så på meg med et slags "blikk" når vi var sammen alle tre eller flere, og jeg syntes det var stressende og ubehagelig. Var redd for at min venninne skulle misforstå og tro at jeg gjengjeldte denne flørtingen. Når jeg møtte ham tilfeldigvis på byen, følte jeg at han prøvde å flørte med meg. Sist gang jeg møtte ham ute, spurte han rett ut om han kunne bli med meg hjem (hvilket jeg selvsagt avslo temmelig bryskt).

Jeg bestemte meg for å informere min venninne om dette, og jeg merket at hun ble svært såret over det jeg fortalte. Hun sa at hun skulle ordne opp i dette. Jeg regnet med at hun kom til å konfrontere ham eller kanskje tilogmed kvitte seg med denne idioten, men den gang ei.. I det siste har hun sakte men sikkert brutt kontakten med MEG. Hun inviterer meg aldri over på besøk lenger, og kommer med stadig tynnere unnskyldninger når jeg kontakter henne. Jeg har spurt henne rett ut om dette skyldes dette med samboeren, men hun sier bare "neida" og vil ikke snakke om temaet.

De siste ukene har vi nesten ikke hatt noen kontakt overhodet. Etter det jeg hører er hun fremdeles sammen med kjæresten.

Kort sagt føler jeg meg veldig dårlig behandlet, og synes dette er utrolig urettferdig. Slik jeg ser det burde hun være kald mot samboeren sin, ikke meg. Jeg synes hun er en svært dårlig venninne, som ofrer vårt vennskap for en idiot av en kjæreste. Jeg frykter også at denne mannen kanskje har moderert sannheten litt, og kanskje påstått at jeg har fristet ham eller noe, for å beholde henne. Eller kanskje har hun ikke konfrontert ham med noe i det hele tatt.

Jeg har halvveis bestemt meg for å glemme denne venninnen, selv om det svir veldig. Vi har mye til felles og jeg savner å ha henne i livet mitt.

Noen andre som har opplevd noe lignende? Kuttet dere bare kontakten tvert og "gikk videre"? Eller kommer hun kanskje til å ta til vett etterhvert? Jeg har vurdert å bare komme uanmeldt på besøk til dem og ta en prat alle tre i fellesskap, ettersom jeg hater å ha slike uoppgjorte situasjoner gående. Men har en følelse av at det bare ville gjort vondt verre..

[Gjest AnonymBruker]

Hun er sikkert veldig usikker, lei seg og såret. Kanskje hun er usikker på hva hun skal gjøre med situasjonen?

Min venninne kuttet ut meg den gang samboeren hennes prøvde seg på meg. Det var enklere enn å gjøre noe med forholdet sitt. Det endte jo med at hun kunne aldri kunne ha venninner på besøk, ikke vennepar heller. Og sånn har hun det enda. Vi har kontakt, til tider er det nesten som før, men på mer avstand liksom.

[Gjest AnonymBruker]

Prøv å se det fra hennes side. Hun har jo fått vite noe ganske kjipt, og er kanskje forvirret hvis kjæresten i tillegg har pyntet på sannheten. Man vil jo ikke tro at kjæresten lyver, så hun vet kanskje ikke helt hva hun skal gjøre? Hvis hun frykter/tror at kjæresten er interessert i deg, så er det jo i grunnen ikke så rart at hun ikke vil at dere skal treffes. Hvis du er interessert i å fortsette vennskapet, send henne en mail eller melding og si at du er der hvis hun trenger deg.