Forelsket/betatt av noen som ikke er helt "a4?"

[*melis*]

Har du noen gang vært betatt eller forelsket av en person som av en eller annen grunn har falt utenfor kategorien av hva samfunnet betegner som "normal"? Og hvordan gikk det i så fall?

[Gjest petre]

Kjæresten min er relativt eksentrisk, men det er jo litt pga det jeg falt for ham, ikke på tross av. Aldri falt for noen som er helt a4.

[Gjest Airi Chikako]

Kjæresten min er ikke a4 :D Han er meget sær, og det er så fantastisk med ham. Fikk en del hevede øyenbryn fra mine venninner da vi ble sammen, da de vektlegger ganske andre ting enn meg i et forhold, tydeligvis. Denne forelskelsen går bra, jeg er overlykkelig og full av energi og har aldri vært så forelska før.

I min ungdom var jeg også forelsket i en gutt i rullestol, med en dødelig sykdom. Da foreldrene våre ville gjøre mest mulig for at han skulle ha en normal barndom, fikk ikke vi i vennekretsen vite at han kom til å dø i relativt ung alder. Det var ikke den samme solskinnshistorien, han døde som 16åring, og jeg fikk aldri fortalt ham om følelsene mine. Vi var gode venner, men han hadde nok vanskelig for å tro at "vanlige" folk kunne få sånne følelser for en som ham. Skikkelig trist, har ikke tenkt på ham på flere år...

Endret 9. april 2010 av Airi Chikako

[sebra]

jeg tror jeg egentlig aldri har likt noen som er a4 jeg...

[Inx]

Med fare for å fremstå som en kyniker..

Det er veldig "A4", å være ikke "A4" i dag.

Endret 9. april 2010 av Inx

[Gjest Syrin_Ulven]

Har du noen gang vært betatt eller forelsket av en person som av en eller annen grunn har falt utenfor kategorien av hva samfunnet betegner som "normal"? Og hvordan gikk det i så fall?

Jepp. Resultatet av det kan man se i signaturen min.

[Strenge Frk.Gerd]

Kommer litt ann på hva man mener med ikke helt "A4"?

Som INX påpeker, så er det mange som ikke er helt "A4" i dag, det har blitt en hel kultur av mennesker som liksom ikke er helt "A4", sammen utgjør de en slags "A4" kultur uansett dog. Så hva definisjonen på hva "Ikke helt A4" er, er ikke godt å si.

Men ja, jeg har fallt for noen og vært i et slags form for merkelig forhold med noen som ikke var helt "A4".

Fyren var en eksentriker av det virkelig ekstreme slaget, men det jeg fallt for var at han var en idealist og hadde et godt hjerte.

Etterhvert ble forholdet praktisk umulig å fortsette. Han var mye involvert i frivillighetsarbeid, og kunne forsvinne helt plutselig i 2-6 mnd av gangen. Han sa som regel ifra at han skulle dra, men ikke i særlig detalj.

Jeg ante ikke hvor han var, hva han gjorde, om han var i live.

Og gikk faktisk og ventet minst et år sammenlagt på at fyren skulle gi livstegn fra seg eller komme hjem.

Men, jeg vokste enormt på det. Han inspirerte meg. Pushet meg til å gjennomføre istedet for å drømme, synse og syte. Takket være han så har jeg kommet lengre enn jeg ellers ville gjort mtp ting jeg har fullført her i livet.

Nå har jeg strengt tatt blitt mer og mer en eksentriker selv med tiden, ihvertfall pr def av mine ellers "normale" venner. Men hadde jeg dumpa borti midt i et bohemreir i berlin så hadde de sikkert synes at jeg var fryktelig normal og kjedelig.

[*melis*]

Kommer litt ann på hva man mener med ikke helt "A4"?

Som INX påpeker, så er det mange som ikke er helt "A4" i dag, det har blitt en hel kultur av mennesker som liksom ikke er helt "A4", sammen utgjør de en slags "A4" kultur uansett dog. Så hva definisjonen på hva "Ikke helt A4" er, er ikke godt å si.

Men ja, jeg har fallt for noen og vært i et slags form for merkelig forhold med noen som ikke var helt "A4".

Fyren var en eksentriker av det virkelig ekstreme slaget, men det jeg fallt for var at han var en idealist og hadde et godt hjerte.

Etterhvert ble forholdet praktisk umulig å fortsette. Han var mye involvert i frivillighetsarbeid, og kunne forsvinne helt plutselig i 2-6 mnd av gangen. Han sa som regel ifra at han skulle dra, men ikke i særlig detalj.

Jeg ante ikke hvor han var, hva han gjorde, om han var i live.

Og gikk faktisk og ventet minst et år sammenlagt på at fyren skulle gi livstegn fra seg eller komme hjem.

Men, jeg vokste enormt på det. Han inspirerte meg. Pushet meg til å gjennomføre istedet for å drømme, synse og syte. Takket være han så har jeg kommet lengre enn jeg ellers ville gjort mtp ting jeg har fullført her i livet.

Nå har jeg strengt tatt blitt mer og mer en eksentriker selv med tiden, ihvertfall pr def av mine ellers "normale" venner. Men hadde jeg dumpa borti midt i et bohemreir i berlin så hadde de sikkert synes at jeg var fryktelig normal og kjedelig.

Okei, jeg skal prøve å spesifisere litt nærmere hva jeg mener med a4 og hva som faller utenfor.

Det første som slår meg når jeg tenker "a4" er mennesker som generelt er opptatt av hva andre synes om dem og som ikke trives med å skille seg for mye ut. Dvs. folk som stort sett lever slik som det er forventet av dem og som (ubevisst) gjør ting fordi "alle andre gjør det". Og da regner jeg også med folk som gjør litt ekstra I HÅP om å skille seg positivt ut fra mengden, som å reise verden rundt, ta en litt spesiell utdannelse etc.

Motstykke, altså de som ikke er helt a4 i følge min definisjon er de som rett og slett ikke bryr seg om hva andre mener (disse finnes det unektelig ikke så veldig mange av, derav kan de ikke regnes som helt a4), og som dermed gjør ting som får dem til å fremstå som som litt snåle eller sære for folk flest. Det kan være folk som ikke bryr seg overhode om hva de har på seg, folk som danser for seg selv på offentlig sted uten å bry seg, folk med ekstreme meninger som ikke er redde for å avsløre dem etc.

I tillegg tenker jeg også på folk som ufrivillig havner utenfor det som blir betegnet som a4, enten vedkommende har en fysisk eller psykisk sykdom eller lidelse, er mindre smart eller har vansker med å tilpasse seg sosialt.

Vi har vel alle gått i klasse med eller møtt på noen som bare blir sett på som litt "rare".

[Gjest Anjelika]

Ja, litt betatt har jeg vært, men har innsett at et forhold ikke kunne fungert.

I musiker- og kunstnermiljøet jeg har vært i en del så er det mange såkalt "eksentriske", noe som jo kan være utrolig spennende og ikke minst litt befriende. Men de jeg har vært borti har ofte (kanskje som en følge av en lite A4-innstilling til livet) hatt et litt for høyt konsum av alkohol og narkotika og er såpass ansvarsløse at de ikke har styring på økonomi eller er særlig til å stole på når det gjelder praktiske ting. Vidunderlige mennesker å ha som venner, men forhold tror jeg kunne blitt problematisk.

I tillegg så er min erfaring litt at mange såkalt sære personer kan være kjempekule en gang i blant, men slitsomme i lengden.

[Strenge Frk.Gerd]

Ja, litt betatt har jeg vært, men har innsett at et forhold ikke kunne fungert.

I musiker- og kunstnermiljøet jeg har vært i en del så er det mange såkalt "eksentriske", noe som jo kan være utrolig spennende og ikke minst litt befriende. Men de jeg har vært borti har ofte (kanskje som en følge av en lite A4-innstilling til livet) hatt et litt for høyt konsum av alkohol og narkotika og er såpass ansvarsløse at de ikke har styring på økonomi eller er særlig til å stole på når det gjelder praktiske ting. Vidunderlige mennesker å ha som venner, men forhold tror jeg kunne blitt problematisk.

I tillegg så er min erfaring litt at mange såkalt sære personer kan være kjempekule en gang i blant, men slitsomme i lengden.

Du har rett i hva kunstnermiljø angår, ofte kan høyt alkohol konsum og uansvarlige tendenser være gjennomgående (samt enkelte med deretter større psykiske lidelser). Jeg vokste opp blandt kunstnere, eksentrikere, filmskapere, forfattere, intellektuelle, bohemer og særinger selv. Og har sett både fordeler og baksider av den medaljen. Men det er også enkelte som klarer å kombinere et fritt liv og ansvarlighet, de er kanskje ikke i majoritet dog. Men ja, det er mange vakre og fantastisk inspirerende mennesker innenfor slike grupper, og hvis de er for gærne så kan de absolutt bli fryktelig slitsomme i lengden.

For min egen del, har jeg hatt venner og bekjente fra alle mulige samfunnslag, land, kulturer, typer, alder osv.. at jeg tror jeg har blitt en merkelig miks som ikke passer inn noe som helst sted.

[Gjest Anjelika]

For min egen del, har jeg hatt venner og bekjente fra alle mulige samfunnslag, land, kulturer, typer, alder osv.. at jeg tror jeg har blitt en merkelig miks som ikke passer inn noe som helst sted.

Eventuelt så er du en som kan passe inn med alle mennesketyper Men forstår hva du mener, på en side så blir man en miks med en fot i mange leire som har vanskelig for å finne sine "tvillingsjeler" eller hva man skal si. Men vi er vel alle helt fryktelig unike, hehe.

Det med psykiske lidelser glemte jeg å ta med ja, jeg har sett noen veldig triste skjebner, både innleggelser og selvmord. Bak særheten har det gjemt seg faktiske forstyrrelser som dype depresjoner, bipolare lidelser og til og med schizofreni. Den nevnte alkoholen og narkotikaen gjør jo ikke slikt bedre heller.

Noen klarer jo å balansere "galskapen", men slik jeg forstår definisjonen til ts så hører en slags ansvarsløshet med dette anti-A4-livet og det kan gå utover partner og forholdet. Den impulsiviteten og skjødesløsheten som var sjarmerende i begynnelsen kan fort bli akkurat det man ender opp med å ikke klare å leve med.

Men jeg må nok ha en mann som kan være litt sprø og gal av og til, så lenge han klarer å ta vare på og ta ansvar for seg selv og andre i sitt liv.

[Strenge Frk.Gerd]

Men vi er vel alle helt fryktelig unike, hehe.

Hehe, det er absolutt sant.

Det med psykiske lidelser glemte jeg å ta med ja, jeg har sett noen veldig triste skjebner, både innleggelser og selvmord. Bak særheten har det gjemt seg faktiske forstyrrelser som dype depresjoner, bipolare lidelser og til og med schizofreni. Den nevnte alkoholen og narkotikaen gjør jo ikke slikt bedre heller.

Ja, du har sikkert som meg, sett hvordan enkelte kjemper mot sine indre demoner. Det er få som har vunnet eller vinner den kampen, desverre.

For oss rundt kan det hele være ekstremt frustrerende, håpløst, og ikke minst vondt.

Jeg har vært i begravelsen til x-antall "frie sjeler". Slikt gir en vekker, spesielt når en ser hva dette påfører de rundt dem av permanente sår. Selv om de også har etterlatt seg enorm kulturarv mange av de, i form av bøker og kunstverk.. til glede for mange.

Noen klarer jo å balansere "galskapen", men slik jeg forstår definisjonen til ts så hører en slags ansvarsløshet med dette anti-A4-livet og det kan gå utover partner og forholdet. Den impulsiviteten og skjødesløsheten som var sjarmerende i begynnelsen kan fort bli akkurat det man ender opp med å ikke klare å leve med.

Denne balansen er det desverre få som ser ut til å klare, selv om noen har fått dette til å fungere.

Det er nok best å være litt forsiktig å så måte.. har sett en del stabile mennesker bli dratt med i dragsuget til partneren..Det resultatet er langt fra vakkert.

Enig med deg at man må vise en viss aktsomhet i forhold til å involvere seg for dypt med veldig ansvarsløse og destruktive mennesker. Det er lett å tenke at man skal kunne "redde", men i de fleste tilfeller klarer man altså ikke det.

[Pingting]

Det første som slår meg når jeg tenker "a4" er mennesker som generelt er opptatt av hva andre synes om dem og som ikke trives med å skille seg for mye ut. Dvs. folk som stort sett lever slik som det er forventet av dem og som (ubevisst) gjør ting fordi "alle andre gjør det". Og da regner jeg også med folk som gjør litt ekstra I HÅP om å skille seg positivt ut fra mengden, som å reise verden rundt, ta en litt spesiell utdannelse etc.

Hm, nå får du det til å høres ut som om de fleste egentlig ikke vil leve det livet de gjør, at de bare har rekkehus, Opel, Golden Retriever og 1,5 barn fordi det er forventet av dem - ikke fordi de har faktisk har lyst på et helt normalt liv. Håper jeg mistolker deg der altså, ellers er det et litt trist menneskesyn.

Dessuten er absolutt alle litt utenom normen når du blir kjent med dem. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke har noen rare særegenheter eller har tatt noen morsomme/merkelige valg i løpet av livet. Så ja - jeg har vært forelska i noen sånne Graden av hvor unormale de har vært har nok variert, jeg har vært betatt av alt fra filmstjerner til en drøss med gothere/metalhuer til en arbeidsledig fyr som bodde hjemme hos mamma i en alder av 26 til en som slet med narkotikaproblemer.

Endret 9. april 2010 av Pingting

[*melis*]

Hm, nå får du det til å høres ut som om de fleste egentlig ikke vil leve det livet de gjør, at de bare har rekkehus, Opel, Golden Retriever og 1,5 barn fordi det er forventet av dem - ikke fordi de har faktisk har lyst på et helt normalt liv. Håper jeg mistolker deg der altså, ellers er det et litt trist menneskesyn.

Jeg mener selvsagt ikke at alle som velger å bo i rekkehus, kjøre Opel, skaffe seg Golden Retriever og 1,5 barn bare gjør dette fordi det forventes av dem. Har ingen problemer med å forstå at dette er drømmelivet for noen, men disse faller da selvsagt også under kategorien "a4"

Ellers så vil jeg understreke at man ikke nødvendigvis må være destruktiv eller ha problemer av noe slag for å havne utenfor kategorien a4. Mange av de jeg tenker på er forholdsvis normale mennesker som selv har "valgt" å skille seg ut fra normen.

[Pingting]

Jeg mener selvsagt ikke at alle som velger å bo i rekkehus, kjøre Opel, skaffe seg Golden Retriever og 1,5 barn bare gjør dette fordi det forventes av dem. Har ingen problemer med å forstå at dette er drømmelivet for noen, men disse faller da selvsagt også under kategorien "a4"

Det var bra!

[Kjetil S.]

En forelskelse i en A4 personlighet kan ikke vare.

Man MÅ tråkke utenfor arkets rammer en gang i mellom for å opprettholde seg sev som litt spennende, ny og utfordrende, men man må aldri ha begge beina utenfor samtidig, for da faller man jo helt utenfor...

:-))

[babord]

Med fare for å fremstå som en kyniker..

Det er veldig "A4", å være ikke "A4" i dag.

jepp. Det er et litt kult samfunnsfenomen at alle anstrenger seg for å bli individualistiske på akkurat samme måte som alle andre, haha!