Idag er det forbudt "å klapse barn"

[Gjest Gjest]

Nå synes det som om den nye loven delvis har tredt i kraft.

Idag er det ikke lenger lov "å klapse barn".

Også psykisk avstraffelse er forbudt som innlåsing eller trusler om dette eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet.

fra 1.Mai er det også nok at èn av foreldrene samtykker til medisinsk behandling (antar det bare gjelder foreldre som har foreldreansvar).

Fra 1.Juli kan det idømmes delt bosted etter samlivsbrudd.

Fra 1.Juli er det varslingsplikt ved flytting innenlands etter samlivsbrudd.

Fra 1.Juli blir det utvidet samværsrett etter samlivsbrudd.

TV2 har litt mer info, og jeg regner med mye info de nærmeste dagene om dette ettersom det berører så mange barn og foreldre.

[Reveal]

Veldig bra:-)

Men, deler av loven burde ikke ligge under "barneloven" da. Samværsloven kanskje (om det hadde vært noe sånn). Mitt barn har i allefall ikke noen glede av de nye samværsreglene. Finnes ingen reaksjonsmåter når samværsforelder stadig bryter den allerede fremforhandlede avtalen (som er definert til mindre enn hva som her defineres som vanlig- etter samværsforelders ønske). Både barn og bostedsforelder ønsker mer samvær (i det minste at avtalen overholdes).

[Gjest Gjest]

Veldig bra:-)

Men, deler av loven burde ikke ligge under "barneloven" da. Samværsloven kanskje (om det hadde vært noe sånn). Mitt barn har i allefall ikke noen glede av de nye samværsreglene. Finnes ingen reaksjonsmåter når samværsforelder stadig bryter den allerede fremforhandlede avtalen (som er definert til mindre enn hva som her defineres som vanlig- etter samværsforelders ønske). Både barn og bostedsforelder ønsker mer samvær (i det minste at avtalen overholdes).

Jeg mener at i de tilfeller der barn (og samværsforelder ?) ønsker mer samvær, men samværsforelder velger å ikke stille opp, bør samværsforelder defineres som uegnet til samvær for en periode på f.eks. 6-12 mnd og betalt bidrag deretter. For noen er det bare økonomisk avstraffelse som hjelper.

Det samme gjelder forøvriog motsatt vei der samværsforelder urettmessig får begrenset samvær. I slike tilfeller bør bostedsforelder straffes, f.eks. ved å ikke få utbetalt barnebidrag. Det er imidlertid flere straffemetoder som kan utøves mot bostedsforeldre.

[Inx]

Jeg mener at i de tilfeller der barn (og samværsforelder ?) ønsker mer samvær, men samværsforelder velger å ikke stille opp, bør samværsforelder defineres som uegnet til samvær for en periode på f.eks. 6-12 mnd og betalt bidrag deretter. For noen er det bare økonomisk avstraffelse som hjelper.

Det samme gjelder forøvriog motsatt vei der samværsforelder urettmessig får begrenset samvær. I slike tilfeller bør bostedsforelder straffes, f.eks. ved å ikke få utbetalt barnebidrag. Det er imidlertid flere straffemetoder som kan utøves mot bostedsforeldre.

Kanskje det bare er meg, men jeg tror ikke "straff" som å ta bort barnet eller øke bidragene hvis og hvis, hjelper for å få en forelder til å ta mer ansvar ved å elske/like/tilbringe tid med sitt barn.

[Gjest AnonymBruker]

Synes mye er bra her, bare synd det ikke vil få konsekvenser for mine barn. Samværsforelder vil ikke ha mer samvær enn nå, og nå er det mindre enn "vanlig samvær" og han flytter hele tiden uten tanke på ungene. Ferier er utelukket omtrent

[Gjest Mann]

Jeg er spent på om ikke flere mødre reagerer på kravet om at det nå kan dømmes delt bosted, blir varslingsplikt på flytting og økt samværsrett mellom barn og fedre. Det var merkelig stille ang dette i denne tråden.

Har en del mødre gitt opp å kjempe mot disse punktene ?

Mann

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er spent på om ikke flere mødre reagerer på kravet om at det nå kan dømmes delt bosted, blir varslingsplikt på flytting og økt samværsrett mellom barn og fedre. Det var merkelig stille ang dette i denne tråden.

Har en del mødre gitt opp å kjempe mot disse punktene ?

Mann

Kjenner ingen mødre som har kjempet mot disse punktene. Men en del mødre som selvfølgelig har ment at det skal være varslingsplikt begge veier, og det blir det. Delt omsorg idømmes også kun der det kan fungere.

Hvorfor tror du mødre generelt ikke vil at det skal være samvær mellom far og barn? Det er ikke sånn det er.

[Gjest Mann]

Kjenner ingen mødre som har kjempet mot disse punktene. Men en del mødre som selvfølgelig har ment at det skal være varslingsplikt begge veier, og det blir det. Delt omsorg idømmes også kun der det kan fungere.

Hvorfor tror du mødre generelt ikke vil at det skal være samvær mellom far og barn? Det er ikke sånn det er.

Fordi min eks var livredd for at jeg skulle få mer enn et minimum med tid sammen med barnet før det var 10 år. Etterhvert som det ble eldre har imidlertid samværet økt.

Dessuten har jeg snakket med mange mødre som er mot å dømme felles omsorg, - men faktisk INGEN menn ! Jeg har også sett diskusjoner på nettet der varslingsplikten er beskrevet som flytteforbud (fordi det KAN ende med at far overtar omsorgen) men dette er det kansje bare ekstremistene og de som er mest opptatt av egne rettigheter som er imot.

[Gjest AnonymBruker]

Fordi min eks var livredd for at jeg skulle få mer enn et minimum med tid sammen med barnet før det var 10 år. Etterhvert som det ble eldre har imidlertid samværet økt.

Dessuten har jeg snakket med mange mødre som er mot å dømme felles omsorg, - men faktisk INGEN menn ! Jeg har også sett diskusjoner på nettet der varslingsplikten er beskrevet som flytteforbud (fordi det KAN ende med at far overtar omsorgen) men dette er det kansje bare ekstremistene og de som er mest opptatt av egne rettigheter som er imot.

Din eks er ikke alle mødre, eller de fleste mødre. Selv har jeg en eks som helst har barna så lite som mulig, det gjør ikke at jeg tror alle fedre er slik.

Diskusjonene på nett ang varslingsplikten når dette kom opp var om flytteforbud, fordi det var faktisk det det var først. Det var også meningen at det kun skulle gjelde for bostedsforelder, noe som føltes blodig urettferdig. Hvorfor skal en av foreldrene få gjøre som den vil?

Delt omsorg fungerer jo der hvor man klarer et minimum av samarbeid. Men hva med de sakene der det ikke går eller en eller begge parter vil? Jeg kjenner mange som har delt omsorg, og mange som ikke har det fordi de mener det ikke passer for dem.

[Gjest Gjest]

Din eks er ikke alle mødre, eller de fleste mødre. Selv har jeg en eks som helst har barna så lite som mulig, det gjør ikke at jeg tror alle fedre er slik.

Diskusjonene på nett ang varslingsplikten når dette kom opp var om flytteforbud, fordi det var faktisk det det var først. Det var også meningen at det kun skulle gjelde for bostedsforelder, noe som føltes blodig urettferdig. Hvorfor skal en av foreldrene få gjøre som den vil?

Det har ALDRI vært snakk om flytteforbud. Det har vært snakk om at barn skal ha rett til å bli boende i sitt etablerte nærmiljø. Det var umulig å sikre dette tidligere ettersom det var for sent å gjøre endringer mht bosted ETTER at bostedsforelder hadde tatt med barnet og flyttet.

Med den nye loven kan en midlertidig stoppe flytting over lange avstander og faktisk få prøvet for retten om flyttingen er barnets beste. Om det ikke er barnets beste kan det medføre at omsorgen overføres til samværsforelder, dvs at tidligere bostedsforelder fortsatt kan flytte, - men uten barnet.

Delt omsorg fungerer jo der hvor man klarer et minimum av samarbeid. Men hva med de sakene der det ikke går eller en eller begge parter vil? Jeg kjenner mange som har delt omsorg, og mange som ikke har det fordi de mener det ikke passer for dem.

Det er riktig. Men der begge foreldrene ønsker mest mulig samvær, men barnet blir nektet dette av en forelder som vil ha omsorgen alene, så vil den nye loven åpne nye muligheter. Ikke bare kan det medføre felles omsorg, men også medføre at omsorgen overføres fra den som trodde hun(han ville bli omsorgsforelder til den andre.

Vi vet dessuten at veldig mange konflikter relaterer seg nettopp tiol dette med hvor mye samværet skal begrenses mellom foreldrene. Fram til nå har det blitt sett på som at den som ønsker like mye samvær som den andre blir sett på som konfliktskaper og mister mye tid med barnet. Jeg oppfatter det nye lovverket og de signalene politikerene har gitt de siste årene dithen at den forelderen som ønsker å begrense samværet er den som stiller svakest som omsorgsforelder ved en eventuell rettsak.

Veldig mye har mao blitt snudd på hodet de siste årene. Fortsatt gjenstår det å se hvordan lovverket blir praktisert, men mye tyder på at også dommerene nå må innse at fedrene er ønsket som deltagere i barnas oppvekst.

[Gjest Gjest]

Kanskje det bare er meg, men jeg tror ikke "straff" som å ta bort barnet eller øke bidragene hvis og hvis, hjelper for å få en forelder til å ta mer ansvar ved å elske/like/tilbringe tid med sitt barn.

Jeg kan være enig i dette, men noen må kompensere for det savnet barnet får når samværsforelder ikke er tilstede slik andre foreldre er. Og det er naturlig at den som skal betale for dette er den som fratar barnet samvær. I noen tilfeller er dette far/samværsforelder og i andre tilfeller er det mor/bostedsforelder og det gjøres f.eks. ved å flytte langt slik den nye loven skal forsøke å forhindre.

Om samværsforelder velger å ikke stille opp eller flytte langt vil et økt bidrag kan f.eks. gi barnet ting det ellers ike ville fått og som kan være til hjelp for å døyve savnet etter samværsforelder.

Om bostedsforelder velger å trenere samværet ved f.eks. å flytte langt fører det stadig oftere til at mor/bostedsforelder mister omsorgen, og med det nye lovverket åpnes det indirekte mer for en slik "straff" av bostedsforelder. Da må de muligheter som ligger i å forbedre situasjonen for barn som utsettes for samværstrenering fra far/samværsforelder også benyttes fullt ut.