Svigermor fra helv..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er så sliten.

For 4 måneder siden fikk jeg mitt første barn. Jeg er 25 år gammel og i samboerforhold med en gutt som er tre år eldre enn meg. Han begynte for litt over ett år siden i jobb offshore så jeg er "enke" veldig ofte, naturlig nok.

Jeg gikk rett fra øk. studier til å bli gravid og vi hadde råd nok sammen til at jeg kan velge å være hjemme. Ønsker ikke å sende barnet mitt i barnehage fra han er under året gammel, vil være hjemme med lillegutten til han er over to år før jeg søker meg ut i jobb.

Vi bor i samboerens hjemby som er et godt stykke unna min. Hans svigerforeldre og søster bor i samme by. Søsteren har jeg kun overfladisk kontakt med mest i familieselskaper osv. Ikke at vi er uvenner, vi bare klikker ikke helt sammen til å bli bestevenninner. Men hun kommer seg nå, et ønske om å være tante tror jeg som gjør at vi legger forskjeller til side.

Svigerforeldrene mine har vært lite tilstedeværende de tre årene vi har vært sammen. Samboeren kjøpte seg inn i min leilighet da vi flyttet sammen, som vi siden solgte og kjøpte rekkehus sammen når jeg var gravid.

Da jeg ble gravid ønsker svigermor at jeg skulle ta abort. Det høres ille ut, ikke sant? Uff, blir lei meg.

Det var i en femiliebursdag når det ble snakk om graviditeten vår. Vi hadde jo lykkelig fortalt alle at vi var gravide og håpte det gikk bra. Det var ikke noe uhell og jeg var omtrent 8 uker på vei når jeg ikke klarte å holde det inne lengre. I dette familieselskapet overhørte jeg svigermor fortelle samboeren min at hun synes "du bør be jenta fjerne dette så du ikke har noe som binder deg til henne senere". Det var omtrent de rene ordene hun sa.

Jeg er adoptert fra Kina. Jeg har norske foreldre, norsk navn, norsk utdanning og har bodd i Norge siden jeg var halvannet år gammel. Jeg har også en bror som er adoptert fra Colombia.

Er det relevant? Jeg vet ikke. Jeg mistenker det. Jeg har innsett gjennom kommentarer og småstikk og himling med øyne at hun ikke synes noe om min familie eller oppvekst. Og jeg VIL jo ikke tro at min svigermor er rasistisk, men jeg forsøker å vri hodet for å finne ut hvorfor hun misliker meg så og ikke vil ha meg sammen med sin sønn... og jeg tror det må være at jeg er adoptert...

Jeg mener ikke å bedrive selvskryt, men jeg er oppmerksom, blid og hyggelig. Jeg er oppdratt til å være snill og omtenksom og jeg liker å hjelpe til. Samboeren og jeg har det så godt sammen og lillegutten vår er så nydelig. Men skåret i gleden er at når samboeren er til sjøs så kommer svigermor ofte på uanmeldte besøk og rakker ned på meg. Og på barnebarnet sitt.

Hun sukket av lettelse fordi "Han får da i det minste sin fars øyne og nese" og har sagt at "Så ragget mørkt hår har ingen baby i denne familien hatt - noensinne.". Når han skriker litt vel mye så kan hun komme med sidekommentarer om dårlige gener. Hun rakker ned på husvasken min, på alt. Enten gjør jeg for lite eller for mye.

For eksempel - jeg stryker alt babytøyet hans. Jeg gjør det fordi mamma sa tøyet blir renere når vasket på høy temperatur og strøket. Litt derfor men mens fordi det er en vane og tøyet ser penere ut. Dette gjør meg pirkete og sossete. At jeg har tre forskjellige flasker til gutten (jeg trenger endel MME fordi jeg ikke har nok selv..) slik at jeg alltid har en ren og nykokt flaske klar til bruk. Det er overdådig og jålete. Og unødig.

Jeg blir kritisert fordi jeg lar ham bruke smokk. Jeg blir kritisert over måten jeg har kledd ham på. Jeg ble kritisert for å ikke gått nok turer med ham (men vi vet jo hvor kald denne vinteren har vært..?). Jeg lar meg ikke endres på av disse kommentarene, hun har ennå ikke direkte bedt med feks slutte å stryke tøy. Så da sier jeg bare ting som "Ja, men jeg fortrekker det slik" og "Det er nok like smart det du gjorde men nå er jeg vant til det på denne måten" og forsøker å avvæpne stikkene på best og minst konfliktsøkende måte.

Hun røyker også i stua mi. Hverken jeg eller samboer røyker og jeg har bedt henne pent holde seg på verandaen, men hun sier bare at ingen av hennes unger har tatt skade av det og ber meg heller åpne et vindu litt. Når samboeren er hjemme sier han bare "Mamma holdt griseriet ute, det stinker" og da går hun på utsiden, eller står i åpne verandadøren i det minste.

Uff, ble langt og rotete dette. Jeg er bare så fortvilt lei. Jeg har forsøkt å strekke ut hånden flere ganger. Hun er veldig flink til å hekle og jeg har spurt henne om hun vil lære meg, jeg har invitert henne med på middag når min mor var på helgebesøk, jeg spurte henne til råds med tanke på barnevogn og stellebord vi kjøpte inn. Jeg forsøker å være inkluderende og hyggelig - men jeg merker at det blir mer og mer vanskelig til lengre tiden går. Og jeg har merket noe mer skummelt. Jeg har begynt å hate henne. Det hatet begynte med første stikk-kommentar om sønnen vår. Jeg ble skikkelig mammabjørn men bet det i meg. Hun er en fremtronende doning av en dame som styrer hele slekta og jeg ønsker ikke oppgjør eller bråk... bare fred.

Jeg vet ikke om det er noen råd å be om engang. Men er det noen som er i samme situasjon som meg der ute - og hvordan håndterte eller håndterer dere vanskelige forhold med svigermor...?

[Gjest Elfrida]

For det første må du sette ned foten når det gjelder røyking hjemme hos dere - der er det du og din samboer som bestemmer.

De andre tingene - den dama er ondskapsfull! Jeg ville forsøkt å ha minst mulig å gjøre med henne. Jeg ville ikke hatt mye håp om at hun endrer seg med det første.

[Gjesten]

Huff, jeg vil bare gi deg en

Jeg er enig med Elfrida om at du må sette foten ned ang. røyking. Dette er skadelig for barnet. Sånn som hun oppfører seg nå kan det vel neppe bli verre ved at du setter foten ned?

Jeg vet virkelig ikke hva du ellers kan gjøre. Du kan jo være litt ondskapsfull og late som du ikke er hjemme når hun kommer uanmeldt, men det er jo ikke akkurat en løsning. Har du prøvd å snakke med samboeren din om dette? Kanskje han kan ta en prat med henne?

[ism85]

Skjønner ikke at du lar henne behandle deg som drit. Jeg hadde svart fra første lille stikk, pælma henne ut om hun røyka inne og sagt at jeg ikke ville ha besøk av henne når jeg ikke hadde hatt lyst til det.

Vanskelig å respektere en person som ikke har respekt for seg selv eller barnet sitt, og ikke tør å svare for seg.

Ser ikke helt hvordan situasjon forandrer seg om du ikke forandrer deg, men om du virkelig ikke makter å hamle opp med denne ufordragelige oppførselen til svigermor bør du be samboern din gjøre det for deg.

[Gjest AnonymBruker]

Uff syns synd på deg... Har opplevd noe lignende selv, med en tidligere samboer. Vi hadde ikke barn, så kan tenke meg du har det enda verre. Men min daværende svigermor syns ikke jeg var bra nok for lille gutten hennes. Hun klaget på maten jeg lagde til han, det var ikke bra nok. Hver gang hun var innom tittet hun i kjøleskapet og syns JEG ikke handlet inn bra nok mat til sambo. Det var alt for rotete hjemme hos oss og det var min feil. Hvordan kunne jeg la sønnen hennes bo sånn? Herregud vi var jo to om alt. Om rydding, innkjøp og matlaging osv, men alt var MIN feil. Heldigvis så bodde vi ganske langt unna svigers, men allikevel kom de på besøk OFTE. Jeg var student og jobbet en del, men hun kom ofte uanmeldt på besøk på en hverdag. Og da skulle hun bli servert!! Og OM hun ble skuffet over meg om jeg ikke hadde noe å servere! Hun sa også ofte: Jeg kommer bare innom en liten tur og blir en times tid. Men hun kunne bli værende i 4-5 timer!! Selv når jeg har sagt at jeg ikke har tid. Hun kom til og med en gang to dager før jeg hadde en stooor eksamen, og var syk. Allikevel skulle hun ha servering og var hjemme hos oss en evighet, for å klage på meg.

Jeg syns det var en evig klemme, og det ble et stort irritasjonsmoment. Var jeg liksom ikke bra nok for han? Fikk meg til å begynne å tvile også...

Jeg snakket en del med min daværende samboer om dette, men han var også ganske mammadalt så var ikke så lett. Han hadde veldig vanskelig for å si ifra til mamman sin om at vi var sammen om alt i huset, og at hun måtte slutte å klage på meg og dukke opp uanmeldt og hele tiden. Kranglet en del om dette.

Skjønner situasjonen din veldig godt, selv om den ikke er helt lik. Hun høres ut som en rasist spør du meg! Skikkelig ekkel dame! Hvem er det som røyker inne der det bor et lite barn da??? Hallo!! Noe så frekt! Og at du er ekstra renslig med klærne til barnet ditt er jo bare kjempe bra, og hun bør jo være glad for at du er en god mor og tenker på slikt!

Har du prøvd å snakke med barnefar om dette da? Eller er han like mammadalt som eksen min var? Kanskje han kan snakke med henne? Høres ut som om du ikke har det noe bra med sånn det er nå da, så håper han kan hjelpe deg!

Masse lykke til

[Cannavaro]

Ja det må jeg si var litt av en svigermor du har !

Hun viser med all tydelighet at hun ikke har respekt for deg, og har gjennom sine utspill gjort starten på din mammakarriere vanskelig.

Du bør for all del fortelle henne en del sannheter om hvordan du føler dette forholdet er.

Dersom det skal kunne bli bedre mellom dere så må det skværes opp.

I klartekst må du si at du ikke tolerer at hun røyker inne hos dere, og at du gjør ditt beste i hverdagen for deg og barnet.

Jeg tror at du skal være mer bestemt overfor henne og fortelle hvordan du vil ha det spesielt når hun er der på besøk. Gjerne om du vil at hun skal ringe før hun kommer også. Dersom du gir henne klarere retningslinjer så kan det være at hun vil få tilbake noe mer respekt overfor deg.

Men, som nevnt, så har hun kanskje en "torn i siden" til deg med tanke på hva hun har sagt tidligere.

Det er forferdelig å ha det sånn, men mitt klare råd må være at denne dama må du sette ordentlig på plass.

Deretter forteller du samboeren din om hva du mener om situasjonen og hvorfor du måtte ta "en fight" med din svigermor.

[Havbris]

Jeg tror ikke det er mye tvil om at din svigermor har en del fordommer som hun blander oppi en litt klassisk "svigermorinnblanding". Når det gjelder det siste, så forstår jeg veldig godt din sårhet. Jeg følte det veldig selv da vi hadde fått vårt første barn, jeg var veldig sårbar og selvfølgelig usikker som mamma. Min svigermor kom også med små kommentarer om ditt og datt, og jeg ble veldig såret. Jeg følte at hun invaderte et område som hun ikke hadde noe med å bevege seg på. Men - jeg vet at alt dette ble sagt og gjort i beste mening, og hun har elsket barnebarna sine fra de ble født.

Ut fra det du skriver så virker det ikke som det er omsorg og kjærlighet som ligger bak hennes ord og handlinger, det virker mer som en fordomsfull maktdemonstrasjon og et behov for å ha kontroll. Det er det sikkert ikke så mye du kan gjøre noe med. Jeg synes du er god på å svare henne på en gresesettende og høflig måte, det er nok sikkert viktig, slik at hun ikke kan bruke din væremåte mot deg.

Jeg tror du må snakke mer med samboeren din om dette, og det må ikke være tvil om hvor hans lojalitet må ligge. Du er i en uholdbar situasjon som dere sikkert ikke kan håndtere på annen måte en å sette grenser for henne, slik at du kan holde henne på en avstand som du kan leve med.

Du må ikke la deg knekke over de uvettige kommentarene hennes - dette har ingenting med deg å gjøre.

[Gjest Snill]

Hva sier samboren din til dette da? Han burde jo ta tak i dette og ta en skikkelig prat med moren sin.

Det går jo ikke an å leve sånn. Stakkars deg!

Kjør hardt mot hardt. Det er ditt hjem og ditt barn.

[Lykkelig eks-frue]

Du har virkelig en svigermor fra helv... du. All sympati, jeg vet hvordan det er.

Min forrige svigermor var sånn, og er sånn fortsatt. Men nå er det jo ungene mine som får kommentarer om hvordan jeg er, noe som er forkastelig.

Ang. røykingen så er jeg enig med de andre her, dere må sette ned foten. Går ikke an å røyke med åpen dør heller. Dama må ut! En annen sak er, hvor lenge er hun hos dere? Klarer hun seg ikke uten? Røyker selv, men sjelden når jeg er borte hos folk med barn eller på besøk der ingen røyker. Klarer meg da noen timer uten røyken min Og jeg røyker alltid ute, men vinduer og døren lukket igjen.

Når det kommer til kommentarene og de uanmeldte besøkene så synes jeg du må snakke med samboeren din. Fortell ham i klartekst hvordan du føler det. Det er egentlig hans jobb å sette ned foten overfor moren sin synes jeg, det er jo også hans barn hun rakker ned på. Og hans kjæreste! Om ikke det hjelper synes jeg du faktisk bare skal slutte å invitere henne inn når hun kommer. Si det ikke passer og at du ikke vil ha besøk. Ta igjen med alt som kommer fra hennes munn. Kan gjøre forholdet vanskelig, men ditt liv så mye bedre

[Gjest AnonymBruker]

Hei meg som startet tråden igjen her.

Oj, det var masse respons veldig veldig fort. Forsøke å svare på noen ting, få ned noen tanker etter å ha lest svar...

Ja, jeg er ganske litt for snill, men synes ikke jeg lar henne kjøre over meg, for jeg lar ikke kritikken hennes endre meg. Jeg orker bare ikke sloss, fordi jeg vet av erfaring (men da var ikke jeg hovedmål) at hun valser folk rett ned.

Samboeren er ikke mammadalt. Han ble rasende på henne da hun sa at han burde be meg ta abort og de snakket ikke sammen på nesten fire mnd'er etter den episoden. Hun ringer på forhånd når han er hjemme og er en dydsmønster når han er hjemme.

Når han er til havs derimot.. Jeg har selvsagt sagt det til hamn. Besøkene er ikke SÅ hyppige. Gjennomsnitt 2 ganger i uka, iblant så ofte som 4. Hun blir alt fra 30-40 minutter til 2-3 timer.

Røykingen er ikke noe som skjer hver gang men som har skjedd endel ganger når hun har vært lenge hos oss og det var kaldt ute. Var ikke meningen å svartmale henne så mye her. Men jeg synes at litt er like ille som hele tiden. Har som sagt bedt henne holde det ute og når hun blåser det bort, så demonstrerer jeg på min måte. Da tar jeg sønnen min og går på kjøkkenet og stenger døren. Noe "mektigere" oppgjør enn det, det orker jeg rett og slett ikke. Svigerfar er en nøytralt hyggelig mann og som sagt jeg begynner å få kontakt med søsteren til sambo nå. Hans tanter og onkler og alle er i et stort nettverk som er flinke til å jelpe hverandre og være sosiale og jeg ønsker at min sønn skal få være en del av det.

De er jo en veldig hyggelig familie ellers, storfamilien altså. Er så redd for at om jeg tar kjempeoppgjør med henne at sønnen min skal bli frosset ut over dét. For hun har "makt" til det. Nå høres jeg presset ut men. Er mest nervøs.

Samboeren ringte sin mor et par ganger og sa at hun må slutte å kritisere meg. Hun har da sagt at jeg sikkert bare har fødselsdeprisjoner og tar alle ting for ille opp. Men han er på min side føler jeg. Hun forsvarte det med at hun måtte holde meg med selskap når han var til sjøs (hyggelig av henne) så ikke noe skjedde med ungen mens han var borte (et lite stikk igjen.). Han har nære bånd til hele slekta og vet at familiesamhørighet betyr mye for ham.

Han har også tatt endel diskusjoner med henne og dette har kjølnet deres forhold veldig mye. Men det koker litt bort i sanden når hun oppfører seg når han er hjemme, på en måte. Usj, det er utspekulert.

Men jeg er redd det virkelig smeller snart.. Hun var her nettopp for å låne kaffe. (I butikkenes åpningstid, unnskyldninger, ja) og fikk presset inn et lite stikk om at jeg bruker MME før hun dro igjen. Kjenner lunta bli kortere... Jeg bare håper jeg ikke klapper til henne den dagen det smeller... :/

Nei, er ikke noen kjempefare for vold her. Det blir nok litt satt på spissen siden dette er skriftlig forum.

Men tuuusen takk for klemmer, lignende erfaringer og hyggelig respons. Gjør dagen min lettere når jeg ikke føler meg som "ensom soldat i krigen mot verden". Jaja, det hørtes passe tåpelig ut..

[Gjest AnonymBruker]

...

Vanskelig å respektere en person som ikke har respekt for seg selv eller barnet sitt, og ikke tør å svare for seg.

Ser ikke helt hvordan situasjon forandrer seg om du ikke forandrer deg, men om du virkelig ikke makter å hamle opp med denne ufordragelige oppførselen til svigermor bør du be samboern din gjøre det for deg.

Jeg forstår virkelig ikke folk som tenker slik. Hvorfor fortjener man mer respekt dersom man "sloss" tilbake, enn dersom man biter det i seg for familiefredens skyld?

Jeg vet at endel folk som er veldig flinke til å stå på krava, mener at det er vanskelig å respektere andre som ikke synes det er like viktig. Selv har jeg erfaring med at folk med denne tanktegangen oftere enn andre har bølletendenser, og at de bruker "vanskelig å respektere folk som ikke står opp for seg- leksa" som en unnskyldning for å kjøre over folk.

TS mangler da ikke respekt for seg selv eller sønnen sin bare fordi hun ikke vil krangle åpenlyst med svigermoren sin!

[Gjest AnonymBruker]

Når hun sender deg melding eller ringer på, ha døren låst og lyset av i gangen. Vær mye ute, kos deg med sønnen din i parken de dagene hun har av vane til å droppe innom. Ikke gi henne sjangsen til å manipulere deg.

[Endlessly]

Hei meg som startet tråden igjen her.

(...)

Det var da voldsomt til passiv aggresiv dame du har fått til svigermor Håper det bedrer seg med tiden.

Selv om det ikke er noen unnskyldning for å komme med slike stikk hele tiden kan det hende at du tar det litt ekstra til deg nå når alt er nytt og usikkert. Synes det høres ut som om du takler dette bra jeg, selv om det selvfølgelig er slitsomt. Krysser fingrene for mer høflig og røykfritt besøk i fremtiden.

[Sessipn]

[quote name='AnonymBruker' date='09 april 2010 - 10:28'

Hun røyker også i stua mi. Hverken jeg eller samboer røyker og jeg har bedt henne pent holde seg på verandaen, men hun sier bare at ingen av hennes unger har tatt skade av det og ber meg heller åpne et vindu litt. Når samboeren er hjemme sier han bare "Mamma holdt griseriet ute, det stinker" og da går hun på utsiden, eller står i åpne verandadøren i det minste.

Endret 9. april 2010 av Sessipn

[Gjest heidi]

Du må manne deg opp og ha klart hva du skal si neste gang hun kommer:

-Jeg finner meg ikke i at du kritiserer meg! Hvis du ikke slutter med det må jeg be deg gå!!

[Gjest Miam]

Huffameg, dette hørtes helt nitrist ut! Skjønner veldig godt at du ikke vil tråkke på svigerfamiliens tær, det hadde ikke jeg heller villet gjort, det er liksom et følsomt "tema" for mange.

Du må bare prøve å holde deg sterk, og ikke bry deg om de tåpelige "stikkene" fra hennes side. Det er jo tydelig at hun er ute etter å gjøre deg usikker. Du bør ta det opp med mannen din igjen, tror jeg. Skriv en liste med alt det fæle hun gjør(om det er enklere for deg, enn å si alt muntlig) og vis det til mannen din. Kanskje han ikke egentlig vet hvor mye det går inn på deg, siden hun er snill og god mens han er tilstede?

Vet ikke annen råd enn å ønske deg lykke til! Og stå på krava!

Røykinga får hun iallfall holde utendørs! Om hun ikke tror på at det skader ungen, så si at vegger og tak får misfarginger eller noe, og at det blir lukt av møbler og klær. Noe må da bite på kjerringa. Si eventuelt at dere ikke vil ha misfarginger på vegger/tak om dere en gang har tenkt til å selge, og røyklukt henger igjen altså, samme hvor godt man vasker! USJ!

[Neytiri]

Jeg føler utrolig med deg

Det er nesten som om jeg skulle ha skrevd innlegget selv....på noen områder ihvertfall!

Jeg har også en mann offshore, og også en svigermor som ikke holder munn om ting som gjelder ikke henne......utrolig frustrerende!!!

Vi bodde veldig nærme svigers i 5 år(underetasjen), og jeg fikk høre gang på gang småting om hvordan jeg holdt huset, hvordan maten min var for sterk, at jeg ikke gjorde ditt sånn og datt sånn....blablabla!

Nå er jeg gravid, og har hatt hypermesis gravidarum....og det sier svigermor er bare bull**** og at jeg bare klager. Hun måtte kommentere at siden jeg ikke er blonde og blå øyner at hun håper barnet arver alt fra far(altså lyst hår og blå øyner ) Når vi sa ifra om graviditeten fikk vi ikke en gratulasjon eller en klem, bare at "oh ja DU(altså meg) har ikke snakket om noe annet en å få barn, så det er ikke en overaskelse!"

Mitt råd: Vi flyttet langt fra nå(et par timer kjøretur), og når min mann er på sjøen kontakter jeg ikke svigers, om dem vil komme på besøk sier jeg at det ikke passer....så det er stort sett når han er hjemme at dem kommer å besøker. Vi er akkurat langt nok fra at hun ikke er på besøk flere ganger i uka, men kort nok avstand at dem ikke trenger å overnatte

Gi streng beskjed at hun SKAL ut å røyke, og det med å lokke døren igjen(dette er faktisk noe du MÅ gjøre for deg og barnet, drit i hva hun sier)

Og du og mannen burde ha en prat med hun hvor dere sier ifra at det er ikke OK å komme på besøk uten å si ifra på forhånd....si at det ikke er lett siden du må planlegge dagene dine rundt ditt barn!

Tar du mindre kontakt vil hun også forstå at du ikke ønsker "rådene" hennes, og heller ønsker et sunnere forhold med å kunne ha hun på besøk til middag, eller når du føler deg opp for det

Når vi flyttet forresten var det nesten som jeg hadde skilt meg fra min mann siden han var på sjøen og svigers hjalp med flyttingen....de kasta alt inn i stua og gikk(og det når jeg var ca. 12 uker på vei)

[Gjest strykebrett]

Neste gang svigermoren din kommer med en av kommentarene sine syns jeg du skal svare likegyldig og vise henne at hun ikke når fram med de. Ta en litt sånn "jeg hører hva du sier, men bryr meg ikke om det".

Hvis foreksempel hun sier noe i retning av at det er unødvendig å ha tre flasker stående kan du bare svare "ja, det syns du" eller "ok" eller noe, i en vennlig og blid tone, slik at hun skjønner at du har hørt henne, men ikke bryr deg noe om det. På den måten får hun ikke startet noen diskusjon, og du får vist henne at hun ikke kommer noen vei med å kritisere på den måten. Så kan du skifte samtaletema til noe helt annet etterpå.

Du trenger ikke å begynne å forsvare dine valg ovenfor henne, enten det er hvor mange flasker du skal ha eller noe annet, så bare la vær å diskuter neste gang hun kommer med noe sånn.

Håper hun innser at du er kommet for å bli og tar en annen tone ovenfor deg etterhvert

[Gjest AnonymBruker]

Hei meg som startet tråden igjen her.

Ja, jeg er ganske litt for snill, men synes ikke jeg lar henne kjøre over meg, for jeg lar ikke kritikken hennes endre meg. Jeg orker bare ikke sloss, fordi jeg vet av erfaring (men da var ikke jeg hovedmål) at hun valser folk rett ned.

Jo, nettopp det! Så lenge hun oppfører seg slik du beskriver, så kjører hun over deg. Hun har desverre ingen respekt for deg. så lenge du ikke tar tak i det, å setter foten ned, så vil det bare fortsette. Høres forresten ut som ingen i familien har satt foten ned om hun "terroriserer" alle slik.

Tror ikke å sloss er tingen her, men å kunne få gi klar beskjed (uten slingringsmonn) Si at du synes det er koselig med besøk, men kritikken kan hun legge igjen på trappa før hun kommer inn. Og ellers følge regler du og din samboer har i deres hus, som med røykinga. Si det på en rolig, bestemt måte.

Tror ikke det har noe for seg å dra inn at du blir lei deg osv. når hun kritiserer å slikt. Tror ikke det virker på slike som din svigermor. Men kort og konsist, sett premissene for hvordan du vil ha det i DITT hjem.

[Gjest SmallTalk]

Ts, jeg har bare en ting å si: Kondolerer! Du har tydeligvis truffet på det mest maktsyke og egiostiske mennesket jeg har hørt om.

Jeg har bare ett råd: Du må gå i konfrontasjon med henne. Du må si ifra om at nok er nok, og at dersom hun ikke skjerper seg i oppførsel ovenfor deg (og barnet ditt), og begynner å respektere husreglene deres, så er hun faktisk ikke velkommen på besøk. Du har faktisk ikke noe valg dersom du ikke har lyst til å la denne kjærringa ødelegge deg. Det værste som kan skje er at hun ekskluderer deg, men slik situasjonen er nå, så høres ikke dette ut som noe stort tap. For fra hennes side er dette en maktdemonstrasjon. Da må du slå tilbake hvis ikke så tror hun at hun kan gjøre hva hun vil.

Og med tanke på oppførselen hennes, så ville jeg faktisk vurdert å satt opp et par webcam i stua, slik at samboeren din faktisk kan se hvordan moren hans er mot deg. Har han vettet i behold, så burde dette få han til å ta et real oppgjør med henne, han også.