Hvor mye penger får 19-20 åringer fra foreldrene?

[Miko]

Dere som er 19-20 år hva får dere av penger fra foreldrene? Og går dere på skole eller har dere jobb (full jobb eller deltid?)? Bor dere hjemme? Kjøper dere alle klær selv, dekker alle utgifter til fritidsaktiviteter, betaler bensin/transportutgifter etc.?

Lurer generelt på hva som er "vanlig" - hører om mange som får veldig mye dekket av foreldrene, mens andre igjen tvert i mot betaler for å få bo hjemme og får ingen ting av foreldrene.

Eller er du forelder til en på denne alderen og vil svare hvordan dere gjør det i deres familie?

[Heart7086]

Nå er det et par år siden jeg var 19-20 år, men svarer nå forde:)

Jeg starta på VG da jeg var 17(fylte 18 samme skoleåret), og bodde da ca 14 mil hjemmefra. Jeg var hjemme ca annenhver helg, ferier og sommeren jobbet jeg i hjembyen.

Jeg hadde jo penger selv og betalte alt selv, transport, skoleutstyr, mat, klær, osv. Så ingen grunn til at mine foreldre skulle bruke penger på meg da(selvsagt kunne min mor og jeg ta oss en tur til byen, hvor hun da betalte f.eks et klesplagg/kafe'tur, osv, men så ofte var det da ikke:)

Mitt andre år på VG flytta jeg til ny plass, hvor jeg hadde ca 50% jobb samtidig, men flytta derfra etter 3-4 mnd. Mine foreldre hjalp meg da å flytte tingene mine.

En venninne av familien derimot... Vi kan kalle henne Marion, klagde sine klagesang til min mor, og spurte henne hvor mye hun ga meg i mnd når jeg gikk skole, osv.

Min mor ser passe overraskende på henne, og sier lett forundret; "Ingenting....".

Marion får lettere sjokk og kan fortelle at hun "må" punge ut med flere tusen i mnd til sine tre barn, som er i omtrent samme alder og situasjon som meg:)

De klarte aldri å holde budsjettet sitt, og regne ut at "nå har jeg 1500,- igjen fram til den 15, om 14 dager".

Folk er forskjellig

[Rosalie]

Jeg flyttet hjemmefra for å studerer som 19-åring, og jeg fikk hjelp med det første depositumet. Jeg fikk også hjelp til togbillettene da jeg var på besøk, samt at de fyllte opp skapet mitt med mat de to gangene i året de var på besøk hos meg. Ellers fikk jeg kun penger dersom jeg ba om det, og det gjorde jeg ikke. Jeg jobbet for øvrig i feriene, men ikke i semestrene, som student, og hadde fullt lån og stipend. Samme regimet gjelder nå min bror som er student. Det var snakk om at min bror skulle flytte hjem til foreldrene våre igjen i et års tid da han var ferdig med militæret, og da ville han måttet jobbe og betalt for seg, dvs. for de ekstra kostnadene han påførte husholdningen.

[Gjest AnonymBruker]

Nå har ikke jeg en 19 åring enda, men jeg har en som snart blir 18. Han får stipend som han må bruke til det meste. I tillegg har han en liten avisjobb. Jeg betaler svært lite på han. Han holder seg med mobil, klær, osv. Nå snakker han om å slutte med avisjobben uten at han har en ny jobb å gå til. Da blir min lommebok ekstra lukket.

Kjenner jeg er mer mottagelig for å støtte opp om ungene med nødvendige ting, eks, tannlegeregning innimellom eller andre helt spesielle ting, HVIS de er flinke selv til å bidra, altså ha seg en jobb, hjepe til hjemme. En tenåring som ikke gidder å jobbe, får heller ikke noe av meg.

[elvital]

Jeg bor nå hjemme, studerer ikke og arbeidsledig. 19 år. Her får jeg all mat og den slags, er ofte med å handler mat og da putter jeg oppi kurven det jeg trenger og det blir som regel betalt(ofte spør jeg først om det er dyrere ting som shampoo osv). Andre ting kjøper jeg selv, med mindre mamma og jeg feks er på tur og hun får lyst å kjøpe noe til meg. Jeg hjelper til ganske mye hjemme, lager ofte middag og vasker huset osv.

[Green Lady]

Jeg skjønner jeg kanskje har vært litt bortskjemt?

Jeg fikk så og si alt jeg trengte til jeg flyttet ut. Jobbet som vaskehjelp i firmaet til min far, vasket en gang i uken, og fikk 1000 kr. Disse pengene gikk mer til unødvendige ting, som godteri og noen småting mine foreldre ikke ville betale for.

Jeg flyttet ut som 18åring, er nå 23, og får fremdeles ting dekket av mine foreldre. Jeg har hest bl.a., og dealen er at jeg betaler stalleien, og de betaler resten (utstyr, veterinær, hovslager, mat mm.).

Flyttet også til en umøblert leilighet i august, og mine foreldre betalte da alle møblene som jeg nå har.

Er jeg på handletur med mor og far, legger jeg det jeg skal ha i kurven (og gjerne litt til også, økonomien er ikke helt på topp om dagen), og de betaler.

Men nå er jeg så heldig at jeg har foreldre som har råd til dette. Veldig deilig å vite at derosm noe skulle skje, så har jeg en økonomisk trygghet i mine foreldre. At jeg kan få penger derfra. Kjenner flere som ikke har den tryggheten.

[fink]

Jeg er 20 år en liten stund til, så svarer.

Jeg bor hjemme, og tar en god del realfag jeg ikke tok på videregående ( gikk medier og kommunikasjon). Sånn som min situasjon er, får jeg ikke støtte til dette fra høyere hold.

I fjor jobbet jeg en del ved siden av skolen, og tjente penger som jeg hadde i lang tid framover. Nå har jeg ikke mulighet til å jobbe lenger, og merker at det er veldig dårlig med penger.

Jeg betaler ingen husleie, og har fri tilgang på mat.

Jeg betaler telefonregning, klær, kino, ferie, osv. selv.

Foreldrene mine har sponset en god del helserelaterte greier, tannlege, legetimer, osv.

Når jeg trenger penger, spør jeg gjerne om det er noe som trengs å gjøres i huset. Da er det ikke snakk om å ta ut søpla én gang, men ofte litt dugnadsaktige jobber, rydding i boder, malejobber, og lignende. Det hender likevel at jeg drister meg til å spørre om penger til en bussbillett i ny og ne, og det får jeg som regel.

Mine foreldre vet at jeg nesten bruker all min våkne tid på å få seksere i alle fag jeg tar, og at jeg har et mål i forhold til videre studier. De ser at jeg jobber hardt, og oppnår resultater, og det bidrar nok til at de støtter meg litt ekstra, også økonomisk.

Jeg anser meg selv som heldig/litt bortskjemt.

Endret 9. april 2010 av fink

[Essi89]

Dere som er 19-20 år hva får dere av penger fra foreldrene? Og går dere på skole eller har dere jobb (full jobb eller deltid?)? Bor dere hjemme? Kjøper dere alle klær selv, dekker alle utgifter til fritidsaktiviteter, betaler bensin/transportutgifter etc.?

Lurer generelt på hva som er "vanlig" - hører om mange som får veldig mye dekket av foreldrene, mens andre igjen tvert i mot betaler for å få bo hjemme og får ingen ting av foreldrene.

Eller er du forelder til en på denne alderen og vil svare hvordan dere gjør det i deres familie?

Jeg studerer og bor i en by 5 mil unna mine foreldre. Jeg har lån og stipend og betaler strøm, leie, mat osv. for dette.:-)

Mine foreldre betaler ingenting på meg,men når jeg kommer hjem blir det lett for dem å "kaste" litt penger i min retning. Dette gjør de fordi de vil det, jeg spør aldri om penger!

Ellers så fikk jeg alt til dem helt til jeg flyttet hjemmefra, men jeg var alltid billig i drift så det var ikke de store utgiftene.

Jeg fyller 21 år snart, har samboer og katt og er glad for at jeg er ansvarlig for egen økonomi. Jeg hater å ta imot penger fra mine foreldre (min mor skal betale for oslotur tur/retur til meg i mai fordi ellers har jeg ikke råd til å dra på en familiesammenkomst, og jeg føler meg dårlig for det. Det er overraskelsesbursdag for min søster som da bor i motsatt side av landet med samboer og datter, og alle søsken + foreldre skal plutselig dukke opp på en restaurant).

Ellers så sier jeg til dere som jeg sier til mine foreldre når de prøver å gi meg penger "uten at jeg merker det": Jeg vil så gjerne klare meg selv, og det er da også dette som er målet.

[Gjest Idzi-bidzi]

Nå er det noen år siden jeg var i den alderen selv, men ikke sååå lenge!

På høyskolen flyttet jeg til byen, og levde på oppsparte midler og stipend første året,

andre og tredje året som student jobbet jeg mellom 3 og 5 dager i uken ved siden av studier.

Det bare ble slik, men jeg var like blakk i slutten av mnd like vel.

MEN, når dette er sagt, så er det ikke ukjent at jeg har funnet en 200 lapp eller flere i skoen min når jeg er hjemme på middag (hehe) og pappa har betalt en strøm regning i ny og ne også. + at de har betalt regninger som ble sendt dit (forsikringer, golfmedlemsskap, tannlege, osv osv) Men det er det slutt på nå som student tilværelsen er over gitt!

Men jeg har flere venninner som studerer tunge fag som psykologi, lege og juss, hvor foreldrene ikke ønsker at de skal jobbe seg i hjel, og heller velger å gi noen tusen i lommepenger, så de kan slippe å jobbe så mye og fokusere på skolen!

(Men da er man samtidig nødt til å gjøre det bra på skolen da, hvis ikke er poenget borte)

[aluminium]

Da jeg bodde hjemme og gikk på VGS jobbet jeg mye ved siden av skolen, og hadde vel inntekt på rundt +/- 100k, så jeg har betalt det aller, aller meste selv, lappen inkludert.

Jeg blir 20 nå om ikke så lenge, og studerer langt hjemmefra. Jeg jobber jul, påske og sommer istedenfor i semesterene, og klarer meg fint med de pengene. Mine foreldre har egentlig ikke betalt stort, litt kle her og der, men i det store og det hele dekker jeg 99% selv...

[superior]

Da jeg bodde hjemme fikk jeg mat. Ellers måtte jeg betale alt selv. Nå er jeg 20, har bodd borte siden jeg var 19, og får ikke en krone. Har mye oppsparte penger fra tidl. deltidsjobber, og har ikke jobb akkurat nå, men det går da rundt..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 20 år, bor fortsatt hjemme. Jobber fulltid med en månedslønn på ca 20.000 etter skatt, betaler 3000 i måneden til mine foreldre. Betaler derfor ikke for mye selv, klær og slikt betaler jeg for det meste selv, men det hender at de bidrar med mye der også. De betaler fortsatt en god del for meg, jeg skal feks fly 4 ganger i sommer, de betaler alt, samt ferie for meg og venninner. De betaler også frisør og flexikort.

Så egentlig er det jo mamma og pappa som går i minus, selv om jeg betaler dem 3000 i måneden, men jeg ber som regel aldri om noe, men er oppvokst og bor på vestkanten og her har vi jo gjerne mer penger.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg fikk ingen ren pengestøtte da jeg var 19-20 år, bare gaver litt oftere enn normalt, som at mamma spanderte på kafé eller pappa av og til betalte for skikkelige vintersko e.l. Stort sett betalte jeg hybel, forsikring, veiavgift, telefonregning, ferier o.l. selv.

Den største forskjellen på meg og de fleste andre her er at foreldrene mine sparte store deler av barnetrygden til meg, og fra jeg var 16 år gammel fikk jeg forvalte denne kontoen selv. Det var kanskje 70.000-80.000 på den da jeg overtok den, måtte bruke litt av den i den trangeste vgs-tida, men har nå (som 22-åring) doblet beløpet.

[Camilla :)]

Nå er jeg 21, men svarer likevel

Jeg flyttet til fra vestlandet til Oslo for å studere rett etter videregående, dvs da jeg var 18. Da fikk jeg 1000 kroner hver måned slik at jeg hadde mulighet til å gå en tur på kino i blant eller å kjøpe meg en ny bukse om jeg trang det. I tillegg betalte de telefonregningen min. Det var før jeg fikk meg deltidsjobb ved siden av studiene. Jeg satte veldig pris på at de hjalp meg økonomisk, og hadde nok ikke fått det til å gå rundt om det ikke var for de, men da jeg begynte å tjene mine egne penger sa jeg "tusen takk, men nå skal jeg klare meg selv". Likevel betalte de hjemreisene mine, noe som kanskje ikke er så unaturlig da jeg bodde på andre siden av landet og ikke hadde råd til å reise så mye frem og tilbake

Endret 9. april 2010 av Camilla :)

[thirteen]

Er 19 år, og har bodd hjemmefra i snart et år.

Får ikke penger hos mine foreldre, lever stort sett på studielån og lønn fra ekstrajobb.

Men jeg får penger hvis jeg trenger det, og til litt uforutsette ting. Eks: pcn min streiket, og måtte repareres for 3000 kroner, pappa dekket halvparte. Nå må jeg sy ut bunaden, og det kommer på ca 3500,- Jeg får da ca 1000 hos mamma og 1000 hos pappa.

Også betaler pappa en 1000 kroner hvert skoleår, så jeg ikke må dekke alle skolebøkene selv.(Bøkene kommer på rundt 4000 mener jeg)

Det er egentlig ganske mye penger jeg får, men de dekker ikke ting som tannlege, lege eller ferie o.l...

Grunnen til at jeg får disse pengene er fordi jeg har hatt ganske mange uforutsette høye utgifter siden januar, og det har tatt knekken på store deler av sparekontoen min. Ellers hadde jeg ikke drømt om å spørre etter penger til reparasjon og utsying av bunad.

[Bintou]

Jeg er snart 20, lærling, gift og bor hjemmefra. Kan ikke forvente mye, da, synes jeg, selv om det vel står et sted at man har rett på en viss støtte til man er ferdig med vgs! Min mobilregning blir fortsatt sendt til mammas adresse, og hun er noen ganger snill og betaler den for meg. Pappa hjalp meg med å låne meg penger til depositum i fjor, men jeg har betalt det tilbake nå.. det er det jeg mottar av økonomisk støtte fra mine foreldre! Besteforeldre stikker til meg transportpenger av og til når jeg er på besøk..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 20 år, bor fortsatt hjemme. Jobber fulltid med en månedslønn på ca 20.000 etter skatt, betaler 3000 i måneden til mine foreldre. Betaler derfor ikke for mye selv, klær og slikt betaler jeg for det meste selv, men det hender at de bidrar med mye der også. De betaler fortsatt en god del for meg, jeg skal feks fly 4 ganger i sommer, de betaler alt, samt ferie for meg og venninner. De betaler også frisør og flexikort.

Så egentlig er det jo mamma og pappa som går i minus, selv om jeg betaler dem 3000 i måneden, men jeg ber som regel aldri om noe, men er oppvokst og bor på vestkanten og her har vi jo gjerne mer penger.

dette anser jeg for å være veldig bortskjemt, og slett ikke til det beste for vedkommende.

hvorvidt man har råd til det eller ikke er i slike tilfeller helt irrelevent.

jeg bodde for meg selv bnår jeg var 19, og betalte absolutt alt selv.

når min bestemor etterlot seg noe arv, brukte min mor dette på å betale ned sitt boliglån - og gav 2000(ja, to tusen) kroner til oss barna.

jeg tenkte hun like godt kunne latt være, men jeg brukte de nå på å betale husleie som jeg lå etter med i studietiden grunnet meget høye tannlegeutgifter.

dersom jeg har økonomi til det når jeg selv har barn vil jeg nok kanksje betale en fellesferie i ny og ne dersom vi foreldre inviterer, jeg vil låne dem penger til store utgifter som tannlege etc, og vurdere å hjelpe med en fast sum månedlig(moderat nivå) dersom de går på tunge studier og kan vise til meget gode resultater.

de må derimot jobbe i alle ferier for å spare opp penger selv, og jeg kommer ikke til å la dem bo gratis hjemme i studietiden.

etter vgs er det på tide å flytte hjemmefra enten via jobb eller studier:)

[Gjest AnonymBruker]

jeg bodde for meg selv bnår jeg var 19, og betalte absolutt alt selv.

når min bestemor etterlot seg noe arv, brukte min mor dette på å betale ned sitt boliglån - og gav 2000(ja, to tusen) kroner til oss barna.

Hvorfor understreke at dere fikk 2000? Det skulle jo bare mangle, det er hennes arv. Særlig hvis hun faktisk hadde gjeld.

Skulle arven vært til barnebarna burde dere jo fått det direkte, for å unngå arveavgift.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 18 år, blir snart 19. Går på IB, noe som eg VELDIG hardt og jeg har ekstremt mange eksamener som begynte allerede i februar. Jeg har ingen kjangs til å jobbe, samtidig får jeg ingenting av mine foreldre. Jeg kan ikke gå ut og finne på ting med venner, for jeg har ingen penger, dette er noe jeg stusser litt på . Min far er veldig opptatt av at jeg skal gjøre det bra på skolen og forventer ALLTID toppkarakterer. Men han kan likevel ikke gi med en slant nå og da? Jeg kan jo ikke jobbe hvis han forventer toppkarakterer på hver bidige eksamen og prøve. Kjenner jeg blir litt fortvilet når jeg ikke kan være med på filmkveld engang fordi jeg er helt blakk.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg fikk en god del hjelp av mine foreldre da jeg var 19/20 og nylig flyttet hjemmefra. Jeg forventet ingenting, men de hjalp meg med å kjøpe brukte møbler f.eks. og jeg visste at jeg alltid kunne få "låne" penger om jeg trengte (noe jeg gjorde ofte) og når jeg ville betale tilbake så nektet de stort sett å ta imot. Jeg satte stor pris på hjelpa, men ser i ettertid at de nok hjalp meg litt for mye. Da de begge døde med kort tids mellomrom og jeg måtte stå på egne ben oppdaget jeg hvor uselvstendig jeg var. Plutselig hadde jeg ingen steder å hente nødpenger fra når måneden var omme.

Dette har lært meg at når mine barn en dag er på den alderen så skal de få mer balansert hjelp. De skal få klare seg selv i utgangspunktet. Om de må låne/få penger hver måned vil jeg sette foten ned og kreve at de finner en løsning på sine økonomiske problemer. Men jeg vil nok gi litt gaver i en sånn periode. Jeg hadde ei venninne som pleide å få overraskelsespakker hjemmefra (i posten) da vi bodde på hybel. Der kunne det ligge f.eks. noen pakker nudler, et par suppeposer, en stor sjokolade, en eske med micropopcorn, en boks leverpostei, et par nye sokker og en 200-lapp. Det var like spennende hver gang, og når man er fattig student så kan sånne småting bli det som redder uka.