Gjest Bjørnen Skrevet 9. april 2010 #1 Skrevet 9. april 2010 Etter at både jeg og min samboer har hatt det tøft og vært tildels utbrente begynte jeg å skjønne at hun hadde møtt en annen..... Hun kjedet seg på nattjobb og var deprimert(det er sant) hun begynte å skrive med han og det ene ledet til det andre, hun har blånektet hele tiden på utroskap osv, men for ca 10 dager siden måtte hun innrømme det. Jeg hentet henne hjemme hos han for 6 uker siden og hun sa at hun hadde vært der for å si at hun ville ikke mer og satse på meg og familien. Hun sier de hadde sex 1 gang, det kan være sant og det kan være bløff, men de har ikke møttes mye, det vet jeg. Hun sier og har sagt alltid at jeg er den beste elskeren hennes med god margin, noe hun har vært for meg også, vi har hatt sex mer eller mindre hver dag i 3,5 år, men iom at hun har vært utro så har hun nok problemer med skam, skyldfølelse mm. Jeg har ikke vært en bra samboer forutt for dette i en stund pga depresjon, så denne flørten har vel vært en trøst i hverdagen og en "ja" mann, som er enig i alt for å score poeng. Vi har hatt det turbulent før, men har alltid kommet os videre og sex har vært et hjelpemiddel, men nå er det liten interesse for hennes del, vi har hatt sex kanskje 30 ganger siste 2mnd, 3 ganger på en dag, men hun er ikke på som før. Som mann er det ikke lett å forstå damer av og til, hun mener hun hintet til meg om problemene forutt for dette, men det kunne sikkert bare damer eller etterettningsfolk skjønt. Jeg elsker denne damen og vi har 2 barn som vil få det vanskelig, jeg er stefar til den ene, men han er vel mer knyttet til meg én sin far nå. Jeg har sagt at jeg tilgir henne, men jeg er lei all "bløffingen" hun sier det var for å skåne meg, kanskje det, men kanskje for å skåne seg selv...... Jeg har gjort ufine ting mot henne også, så jeg har sagt at vi stryker det som har skjedd og går videre, men hun er i tenkeboksen, hun forstår meg ikke, hvordan kan jeg tilgi, jo fordi jeg elsker henne, alle kan forledes inn i feil og dummskap, men hun må komme til meg igjen, ellers nytter det ikke. Hun sier hun har mistet en del av følelsene(elsker meg ikke lenger) men hun vil være sammens meg og jobbe videre, hun har en venninne gjeng som er barnløse som hun liker å være sammens til langt på natt, det er greit av og til men ikke for ofte da vi har 2 små barn, man kan ikke leke ungdom når man har ansvar hjemme. Hun er fremdeles svært tung til sinns og jeg vil hjelpe henne så godt jeg kan, men jeg trenger noe tilbake, kan ikke dra familie-lasset hele tiden. vi er snart 35-30 år og har slitt mye med ting som vi ikke kan lastes for med familie og jobber, dette tynger min samboer mye og mørketiden samt nattarbeid har satt henne i dypet. Jeg tror hun kan få tilbake følelsene for meg når lyset kommer på jobb og privat, men hun er litt negativ og oppgitt, hva mener damene jeg kan gjøre, jeg skjønner at jeg ikke kan kvele henne, men å slippe henne helt er ingen løsning heller og hun sier hun vil det skal fungere igjen. Jeg vet hun er svært sliten og kan sove lenge om hun kan, men hvordan kan jeg backe henne opp, jeg har ordnet 2 turer, flere restaurantbesøk mm, men hun kan smile og være blid før hun faller tilbake. Hun har vurdert å sykemelde seg, og til og med lykkepillen(hun er sykepleier og skeptisk, jeg også) men jeg tror hun er utbrent, skikkelig og jeg er bekymret for hennes psykiske helse. Vi skal på langweekend tur snart med familien min og det gleder hun seg til, men livet handler ikke bare om plussdager, det er de vanlige dagene med jobb og barn som kanskje har skapt denne situasjonen, jeg har vært uten jobb en tid og det er vanskelig å komme jobb pga mange søkere på de jobbene jeg søker på. Litt mye her, men jeg tror at hun har større problemer med utroskapen én jeg(jeg har aldri vært utro mot henne) hun sier det ikke var pga sex, og det var ikke all-verden heller, men sammvittigheten og skam kan sikkert tørke inn underlivet, men hun blir villig om jeg er litt frempå om morgenen, men som sag damer er mye mer kompliserte én menn....
Olivi Skrevet 9. april 2010 #2 Skrevet 9. april 2010 Hei! For meg høres det ut som dama di muligens kunne hatt god hjelp av en psykolog og kanskje også medikamenter. Jeg ville iallefall søkt hjelp hos profesjonelle enten alene eller sammen. Depresjon er en tung bør å bære, og selv om medikamenter høres skremmende ut, er det noen ganger den beste måten å håndtere en depresjon (hvis det da er helt sikkert at hun er deprimert selvsagt). Litt vanskelig å si noe om hva dama di vil innerst inne uten å ha snakket med henne. Ønsker dere lykke til... Og hvis det er noen trøst så høres du ut som en bra mann.
Gjest Heisann! Skrevet 9. april 2010 #3 Skrevet 9. april 2010 Hei! Damer er ikke så kompliserte som du tror altså, jeg føler vi menn er mer kompliserte, og at det egentlig ikke er så vanskelig å håndtere damer... Det hjelper ikke med weekend turer, restaurant og div, da blir det mer "feie ting under teppe" greier, og ting kun vil samle seg opp og til slutt orker man ikke mer bare.. Da er det forsent.. Det dere to trenger er og få barna i sengs, sette der ned på sofaen og sprette opp noen flasker rødvin og kun prate i 6-7 timer... Og kansje du innser ting du ikke har innsett tidligere, en jente sliter ikke med å forstå hvorfor hun blir tillgitt.. Verbalt kommunikasjon er viktigere en alt. Virker som om sex-en deres fungerer som en slags type "Terapi", eneste gangen det fungerer som terapi er de få gangene man har heftig make-up sex etter en heavy krangel.. Så funker nokk ikke i lengden..
Gjest bjørnen Skrevet 9. april 2010 #4 Skrevet 9. april 2010 Hei! Damer er ikke så kompliserte som du tror altså, jeg føler vi menn er mer kompliserte, og at det egentlig ikke er så vanskelig å håndtere damer... Det hjelper ikke med weekend turer, restaurant og div, da blir det mer "feie ting under teppe" greier, og ting kun vil samle seg opp og til slutt orker man ikke mer bare.. Da er det forsent.. Det dere to trenger er og få barna i sengs, sette der ned på sofaen og sprette opp noen flasker rødvin og kun prate i 6-7 timer... Og kansje du innser ting du ikke har innsett tidligere, en jente sliter ikke med å forstå hvorfor hun blir tillgitt.. Verbalt kommunikasjon er viktigere en alt. Virker som om sex-en deres fungerer som en slags type "Terapi", eneste gangen det fungerer som terapi er de få gangene man har heftig make-up sex etter en heavy krangel.. Så funker nokk ikke i lengden.. Her bommer du litt, vi har ikke make-up sex, men sex gir nærhet og man kommer tett innpå hverandre. Hun gleder seg til turen, det sa hun i de dagene hun gikk over streken også. En dama som har vært utro sliter ofte med sammvittigheten ifølge psykologer. jeg har brukt min familie som barnevakt og det har hjulpet, men jobben hennes kommer hele tiden og "kveler" henne, hun passer kronisk svært syke barn og er mer med de en sin egne barn, noe hun hater. Eva Mohn en kjent sexolog i Trondheim sier sex er svært viktig i vanskelige situasjoner da det gir nærhet og velbehag, men det kan ikke tvinges frem....... lang-weekend turen vil hjelpe, men jobb osv må endres, noe er påp gang der men vil kanskje ta noe tid. Man må prate sammens, enten det er på restaurant, gå-tur, biltur etc, å feie problemene bot går ikke, men må heller ikke repetere, repetere.........
Gjest Heisann! Skrevet 9. april 2010 #5 Skrevet 9. april 2010 Du virker som en utrolig ålreit kar, og er utrolig trist å høre at ting er sklidd ut på den måten, så vil ikke at du skal tro at jeg prøver å være frekk eller noe lignende=) MEN Eva Mohn er en tulling virker det som! JA sex hjelper, MEN kun DEN kvelden /få timer etter sexen. Prøv å "knull" vekk problemene deres en kveld og få nærheten og velbehagen dere trenger, og ikke ha sex i 3-4 uker etterpå, og kom tilbake og si at Eva Mohn har rett.. Det er ikke slik ting fungerer.. Verbalt kommunikasjon, verbalt kommunikasjon, verbalt kommunikasjon.. Hun sliter med dårlig samvittighet, hva gjør man da? Følger rådet til Eva Mohn og har sex? Eller sitte der og prøver å lytte, og prater sammen om alt mellom himmel og jord for å forsøke å finne ut av hva som må til for at ting ikke skal være sånn? Jeg sier ikke at weekend turer ikke vil hjelpe.. Men virker som om du er en pus, og kvinner liker ikke det. Hun har vært utro og hva gjør du? Du tilgir med en gang og gratulerer hun med Weekend turer, restaurant besøk, bil tur etc.. Og det er feil! Gjør som en mann med stor M ville gjort, bank i bordet og si at "Sånn fungerer det ikke lenger", sett dere ned og prat om alle vanskelighetene og avslutt med "Dette finner vi en løsning på".. Er du med? eller er jeg bare en dust?
Gjest Bjørnen Skrevet 9. april 2010 #6 Skrevet 9. april 2010 Du virker som en utrolig ålreit kar, og er utrolig trist å høre at ting er sklidd ut på den måten, så vil ikke at du skal tro at jeg prøver å være frekk eller noe lignende=) MEN Eva Mohn er en tulling virker det som! JA sex hjelper, MEN kun DEN kvelden /få timer etter sexen. Prøv å "knull" vekk problemene deres en kveld og få nærheten og velbehagen dere trenger, og ikke ha sex i 3-4 uker etterpå, og kom tilbake og si at Eva Mohn har rett.. Det er ikke slik ting fungerer.. Verbalt kommunikasjon, verbalt kommunikasjon, verbalt kommunikasjon.. Hun sliter med dårlig samvittighet, hva gjør man da? Følger rådet til Eva Mohn og har sex? Eller sitte der og prøver å lytte, og prater sammen om alt mellom himmel og jord for å forsøke å finne ut av hva som må til for at ting ikke skal være sånn? Jeg sier ikke at weekend turer ikke vil hjelpe.. Men virker som om du er en pus, og kvinner liker ikke det. Hun har vært utro og hva gjør du? Du tilgir med en gang og gratulerer hun med Weekend turer, restaurant besøk, bil tur etc.. Og det er feil! Gjør som en mann med stor M ville gjort, bank i bordet og si at "Sånn fungerer det ikke lenger", sett dere ned og prat om alle vanskelighetene og avslutt med "Dette finner vi en løsning på".. Er du med? eller er jeg bare en dust? Turen er betalt av min far før hun gikk over streken, hun er utbrent og psykisk ustabil, noe jeg er medskyldig i. Jeg er ingen pus, kanskje løve, men det som er viktig er at denne mannen er ute av hennes liv. Jeg har sagt at å flykte fra problemene ikke hjelper og det fikk nok henne til å våkne for en stund siden. Man kan ikke pule seg bort fra problemer, men uten sex og nærhet løser man vel ingen problemer heller. Jeg har vært alt for tøff i munnen før og en dårlig samboer, vi har barn og vi må ta ansvar, hennes feil handlet ikke om sex, men et rop om hjelp. Hun trenger avlastning og ro, i det siste året har det vært for lite pluss dager, derfor har jeg gjort noe med det, slik at vi voksne får være sammens uten barn. Man må balansere forsiktig med å gi og kreve med folk som er på randen til sammenbrudd, jeg har stilt krav med ultimatum og da har hun faktisk gitt etter. Men jeg er opptatt av løsninger og ikke for mye jeg har rett og du har rett, vi har ikke kunnet krangle eller være ueninge før, begge blir fort varme i toppen og kontrollen har forsvunnet, der har jeg gjort noen grep for å roe ned situasjonen i de siste 6-7 ukene. det hjelper lite å spille machoman når den jeg elsker er syk og vi har 2 barn å tenke på også.......
Olivi Skrevet 9. april 2010 #7 Skrevet 9. april 2010 Samlivsterapi, psykolog, noe. Dette høres ikke ut som det vil gå helt over av seg selv, og det kan hjelpe å få konsultasjon fra en utenforstående profesjonell. Forøvrig driver herr og fru Mohn å flytter ut fra hverandre i disse dager, så det så ikke ut til at sexen hennes hjalp der i gården gitt.
Havbris Skrevet 9. april 2010 #8 Skrevet 9. april 2010 (endret) Hei Bjørnen Jeg tror også at kona di er sliten og utbrent, og at denne utroskapshistorien kanskje har utløst noe som nærmer seg en depresjon. Og kanskje hun vil ha nytte av å oppsøke en psykolog. Det kan gi henne muligheter til å komme seg såpass på bena, rent mentalt, at hun får et overskudd til å være med på en reparasjonsprosess sammen med deg. Det kan være at dere skulle oppsøke en samlivsterapeut for å få hjelp til å komme i gang med dette. En samlivsterapeut kan ikke løse problemene som dere har, men h*n kan hjelpe dere med å strukturere og gi retning til samtalene som dere så sårt trenger, slik at dere kommer et skritt videre og kan fortsette helingsprosessen. Hvis hun er utbrent, sliten og deprimert har hun sikkert et selvbilde som er faretruende nært nullpunktet. At hun har vært utro hjelper sannsynligvis ikke på dette selvbildet, tvert imot, det bidrar sikkert til å forsterke tanker om at hun ikke er verdt å bli elsket, og at hun derfor ikke kan stole på at du vil tilgi henne. Jeg tror ikke du er en pus, jeg tror du er en sterk mann med innsikt og med et ærlig og oppriktig ønske om å bidra til at dere skal få det bedre. Og det virker som du står fjellstøtt. Du har sett hvor du selv har sviktet, og det er et første skritt mot endringer. Weekendturer, restaurantbesøk etc kan selvfølgelig være avvekslinger og tilføre gode opplevelser. Men jeg tror allikevel at det ligger en stor sekk med usnakkede tema som trenger dagens lys og som dere må gripe fatt i. Jeg har selv vært gjennom en samlivskrise, og vi sørget for å reise vekk ofte, der vi uforstyrret kunne snakke og snakke, drikke vin, gråte og bare la ting komme frem. Når man har fått de tause konfliktene opp i lyset, og er enig om at de finnes, så er det lettere å gå videre med de. Ja, mange av oss kvinner er gode på å formidle oss på måter som menn ikke skjønner, vi hinter om ting og tror at dere menn kan lese tanker, se sammenhenger og forstå det samme som vi forstår. På den måten skapes mange misforståelser som kunne vært unngått gjennom bedre kommunikasjon. Når dere ikke forstår så kan det lett tas som tegn på mangel på interesse, kjærlighet osv. De fleste forhold som varer over lang tid, har perioder der man undrer seg på om det man føler er kjærlighet eller bare et vanemessig og praktisk organisert vennskap. Men jeg tror kjærlighet har mange ansikter og mange uttrykk, og at slike perioder kan være er en av de. Jeg synes du skal snakke med henne om hva hun tenker om å søke hjelp utenfra. Endret 9. april 2010 av Havbris
Gjest Bjørnen Skrevet 9. april 2010 #9 Skrevet 9. april 2010 Hei Bjørnen Jeg tror også at kona di er sliten og utbrent, og at denne utroskapshistorien kanskje har utløst noe som nærmer seg en depresjon. Og kanskje hun vil ha nytte av å oppsøke en psykolog. Det kan gi henne muligheter til å komme seg såpass på bena, rent mentalt, at hun får et overskudd til å være med på en ”reparasjonsprosess” sammen med deg. Det kan være at dere skulle oppsøke en samlivsterapeut for å få hjelp til å komme i gang med dette. En samlivsterapeut kan ikke løse problemene som dere har, men h*n kan hjelpe dere med å strukturere og gi retning til samtalene som dere så sårt trenger, slik at dere kommer et skritt videre og kan fortsette helingsprosessen. Hvis hun er utbrent, sliten og deprimert har hun sikkert et selvbilde som er faretruende nært nullpunktet. At hun har vært utro hjelper sannsynligvis ikke på dette selvbildet, tvert imot, det bidrar sikkert til å forsterke tanker om at hun ikke er verdt å bli elsket, og at hun derfor ikke kan stole på at du vil tilgi henne. Jeg tror ikke du er en ”pus”, jeg tror du er en sterk mann med innsikt og med et ærlig og oppriktig ønske om å bidra til at dere skal få det bedre. Og det virker som du står fjellstøtt. Du har sett hvor du selv har sviktet, og det er et første skritt mot endringer. Weekendturer, restaurantbesøk etc kan selvfølgelig være avvekslinger og tilføre gode opplevelser. Men jeg tror allikevel at det ligger en stor sekk med ”usnakkede tema” som trenger dagens lys og som dere må gripe fatt i. Jeg har selv vært gjennom en samlivskrise, og vi sørget for å reise vekk ofte, der vi uforstyrret kunne snakke og snakke, drikke vin, gråte og bare la ting komme frem. Når man har fått de tause konfliktene opp i lyset, og er enig om at de finnes, så er det lettere å gå videre med de. Ja, mange av oss kvinner er gode på å formidle oss på måter som menn ikke skjønner, vi hinter om ting og tror at dere menn kan lese tanker, se sammenhenger og forstå det samme som vi forstår. På den måten skapes mange misforståelser som kunne vært unngått gjennom bedre kommunikasjon. Når dere ikke forstår så kan det lett tas som tegn på mangel på interesse, kjærlighet osv. De fleste forhold som varer over lang tid, har perioder der man undrer seg på om det man føler er kjærlighet eller ”bare” et vanemessig og praktisk organisert vennskap. Men jeg tror kjærlighet har mange ansikter og mange uttrykk, og at slike perioder kan være er en av de. Jeg synes du skal snakke med henne om hva hun tenker om å søke hjelp utenfra. Takk for et innsikts fullt svar, jeg har studert noe psykologi og en hviss forståelse for folk. Min samboer stoler ikke på folk og jeg tror muligens denne flørten har "lurt" henne i forhold til hva hun forventet. Litt av mine dilemmaer er hvor lenge skal jeg vente, hvor lenge skal jeg dra lasset hjemme uten å få noe særlig tilbake, hun vil ligge inntil meg i sengen(i skje), men det seksuelle er satt langt tilbake. Hun er helt klart deprimert og gleder seg lite over positive ting i hverdagen, venninnene blir som en flukt i hverdagen, men jeg kan ikke leve med at hun skal bruke flere kvelder i uken med de fra 2000-0300, jeg trenger henne også. Hun kommer fra en familie som flyttet mye, med mye kaos i hverdagen, det gjør at hun kan stenge ut følelser som en slags overlevelsemekanisme sier hun, og jeg har opplevd det flere ganger over kort tid(det er svært utrivelig) Hun og alle søskene har en histrie hvor de har søkt ut etter annerkjennelse fra andre menn av forskjellig grad. Hun sier selvbildet er svært lavt, samtidig så blir nesten all min skryt ledd bort, om at jeg er rar etc, men om andre skryter så letter hun nærmest(ganske fortvillende) Hun har en filosofi om å komme seg videre fra problemer og snakke minst mulig om de, i denne saken har jeg kanskje mer behov for å snakke ut én henne, men det er etter utroskapet at hun virkelig har blitt nedenfor, jeg har sagt at om hun ikke blir bedre over helgen og uken må hun til legen for neste helg jobber hun hele helgen til en familie noe som virkelig kveler henne, når hun ikke får være med sin egen familie og barn. Dette er svært komplisert som du skønner. Jeg har som nevnt sagt at jeg tilgir, men jeg blir irritert når hun ikke legger kortene på bordet og får "møkka" ut slik at vi kan legge saken død, han som flørtet med henne har blitt tilsendt 2 sms'er som jeg har sett over 5 ukers tid hvor hun ber han slutte å kontakte henne, men han som er en beiler gir vel blanke i det, hun skulle fortelle meg om han tok kontakt, men unlot for å slippe mer bråk, men da blir det trøbbel når jeg finner det ut. Jeg vurderer å kreve spesifisert faktura fra henne for at hun kan bevise sin sannhet, fordi tilliten er syltynn når hun ikke legger kortene på bordet...... Hun mener jeg må gi henne tillit, det er forsåvidt greit, men hun må fortjene den også.
Havbris Skrevet 9. april 2010 #10 Skrevet 9. april 2010 Ja - hun må faktisk vise at hun er verdt den tilliten som du gir henne. Det er den delen av "oppryddingsjobben" etter utroskap som hun alene må ta. Du tar tilsynelatende din del ved å ville tilgi og legge det bak dere. Jeg har opplevd utroskap selv og vet en del om slike prosesser. Hun må spille med 100% åpne kort, betingelsesløst, - og hvis hun velger noe annet for å "unngå" bråk så ser hun ikke alvoret, og da kan hun ikke engang håpe på å gjenvinne din tillit. 100% åpenhet og ærlighet er helt nødvendig her. Når det gjelder den seksuelle kontakten, så tenker jeg at du muligens overfokuserer dette akkurat nå. Jeg tror ikke det er slik at når man har problemer så vil sex gjøre noe fra eller til. De probelemene som finnes, de finnes uavhengig av seksuell nærhet og nytelse. Jeg lurer litt på om det er du selv som har en litt "fiksert" ide om at seksuell kontakt vil være noe som utløser forbedringer på andre områder. Hvis hun er utbrent og sliten så tror jeg du skal forsøke å vende blikket litt bort fra det å ha sex med henne. Kanskje du bare må sette dine egne behov til side en stund. Jeg tror fremdeles hun trenger hjelp - og dere trenger hjelp, og jeg synes ikke du skal vente med å bringe dette på bane. Jo før, jo bedre.
Gjest Bjørnen Skrevet 9. april 2010 #11 Skrevet 9. april 2010 Ja - hun må faktisk vise at hun er verdt den tilliten som du gir henne. Det er den delen av "oppryddingsjobben" etter utroskap som hun alene må ta. Du tar tilsynelatende din del ved å ville tilgi og legge det bak dere. Jeg har opplevd utroskap selv og vet en del om slike prosesser. Hun må spille med 100% åpne kort, betingelsesløst, - og hvis hun velger noe annet for å "unngå" bråk så ser hun ikke alvoret, og da kan hun ikke engang håpe på å gjenvinne din tillit. 100% åpenhet og ærlighet er helt nødvendig her. Når det gjelder den seksuelle kontakten, så tenker jeg at du muligens overfokuserer dette akkurat nå. Jeg tror ikke det er slik at når man har problemer så vil sex gjøre noe fra eller til. De probelemene som finnes, de finnes uavhengig av seksuell nærhet og nytelse. Jeg lurer litt på om det er du selv som har en litt "fiksert" ide om at seksuell kontakt vil være noe som utløser forbedringer på andre områder. Hvis hun er utbrent og sliten så tror jeg du skal forsøke å vende blikket litt bort fra det å ha sex med henne. Kanskje du bare må sette dine egne behov til side en stund. Jeg tror fremdeles hun trenger hjelp - og dere trenger hjelp, og jeg synes ikke du skal vente med å bringe dette på bane. Jo før, jo bedre. Det med sex har du sikkert rett i, men hva skal man gjøre med et høyt testosteron niva og ei dame som er alldeles nydelig og strøken, jeg har jo vært kåt på henne fra dag 1. Det var hun på meg til hun trådte feil, men hun ville ha sex med meg mens flørten pågikk(merkelig) Når det gjelder tilliten så virker det som om hun vil at jeg skal være ferdig, men min usikkerhet driver meg til vannvidd og en spesifisert faktura vil kunne bevise hennes uskyld såvel som det andre, snakker hun sant bør det ikke være noe problem. Hun sendte han en sms hvor hun ba han slutte å kontakte henne mer etter et ultimatum fra meg, hun sa hun følte seg dum og at han sikkert mente det om henne(jeg så den sms'en), men det gir jeg faan, i, han må være 100% ut av hennes og vårt liv for at vi kan gå videre, jeg har foreslått par-terapi, men vi prøvde det for noen år siden, men de kom med lite innspill og "jattet" mer med oss istedenfor å "arrestere" oss litt på våres feil og stille spørsmål rundt vår ufinhet mot hverandre. Angående utroskapen s sa hun at hun føler seg skitten og kan ikke skjønne at jeg kunne tilgi, men hun har tilgitt stygge ting fra meg, og jeg må kunne velge hva jeg vil tilgi, det må hun akseptere i det minste, jeg tror utroskapen var utført av ei dame som var desperat og på let etter noe som gledet henne(tror ikke det hjalp) hun sa også når jeg hentet henne etter at hun hevdet hun avsluttet kontakten med han at hun ikke har vært "helt frisk" og det stemmer, hun har handlet på en måte som er vært ulikt henne.
Havbris Skrevet 9. april 2010 #12 Skrevet 9. april 2010 (endret) Ok, jeg ser at det er et stykke igjen før du kan legge denne utroskapen bak deg. Det hadde jeg nesten forventet at du skulle avsløre. Og det er nok mere normalt enn det å være kjekk og grei og si at "dette tilgir jeg". Men du har rett i at hun må være 100% ærlig, den andre mannen må være 100% ute av hennes liv på ALLE måter, ingen sms etc. Og det må du kunne stole på. Jeg vil ikke anbefale deg å gå til det skritt å bestille spesifisert faktura på telefonen hennes, selv om du ser det som en mulighet til å sjekke om hun snakker sant. Da mener jeg at du går over en grense som du ikke bør gå over i en prosess, og da kommuniserer du at du ikke tror henne og må ha friheten til å kontrollere henne. Jeg tror ikke et godt forhold kan bygge på slike forutsetninger, uansett hvor mye man sliter med mistro og usikkerhet. Hvis du først begynner på den kontrollgaleien, hva blir da det neste du trenger å sjekke for å være trygg? Jeg har ikke noe råd om hvordan du skal håndtere det høye testosteronnivået ditt. Men jeg tror du skal dempe spekulasjonene om hvorfor hun ikke tenner på samme måte som før, akkurat nå. Det er mulig dere var uheldig med parterapeut, for jeg kjenner andre par som har fått strålende hjelp i tilsvarende vanskelige prosesser. Men sikkert andre her på forumet som kan gi deg råd også! Endret 9. april 2010 av Havbris
Gjest Shelob Skrevet 9. april 2010 #13 Skrevet 9. april 2010 Må bare si at du virker som en helt fantastisk mann og at hun er veldig heldig som har en sånn som deg!
Gjest Bjørnen Skrevet 9. april 2010 #14 Skrevet 9. april 2010 Ok, jeg ser at det er et stykke igjen før du kan legge denne utroskapen bak deg. Det hadde jeg nesten forventet at du skulle avsløre. Og det er nok mere normalt enn det å være kjekk og grei og si at "dette tilgir jeg". Men du har rett i at hun må være 100% ærlig, den andre mannen må være 100% ute av hennes liv på ALLE måter, ingen sms etc. Og det må du kunne stole på. Jeg vil ikke anbefale deg å gå til det skritt å bestille spesifisert faktura på telefonen hennes, selv om du ser det som en mulighet til å sjekke om hun snakker sant. Da mener jeg at du går over en grense som du ikke bør gå over i en prosess, og da kommuniserer du at du ikke tror henne og må ha friheten til å kontrollere henne. Jeg tror ikke et godt forhold kan bygge på slike forutsetninger, uansett hvor mye man sliter med mistro og usikkerhet. Hvis du først begynner på den kontrollgaleien, hva blir da det neste du trenger å sjekke for å være trygg? Jeg har ikke noe råd om hvordan du skal håndtere det høye testosteronnivået ditt. Men jeg tror du skal dempe spekulasjonene om hvorfor hun ikke tenner på samme måte som før, akkurat nå. Det er mulig dere var uheldig med parterapeut, for jeg kjenner andre par som har fått strålende hjelp i tilsvarende vanskelige prosesser. Men sikkert andre her på forumet som kan gi deg råd også! Jeg tenkte å foreslå for henne om hun var villig til å skaffe spesifisert faktura, hadde det vært meg så hadde det vært 0.00 problem, iom at jeg ikke har noe å skjule. Jeg spurte om hun ville bytte tlf'nr, men det hun hadde var så gammelt at hun ville ikke, jeg ville gjort det for min dame om jeg ble ringt i utide, jeg har forøvrig et spesialnr. en av grunnene til at jeg er litt usikker er at hun alltid kjører noen turer etter venninne-besøk for å kjøre hjem noen, eller hente noen, jeg kunne sikkert sjekket mye her, men vil ikke, jeg ønsker at hun skal vise meg tilliten verdig. På en annen side så kunne hun valgt han med de konsekvensene det ville gitt, så hvorfor skulle hun gjøre mere tull? Alt jeg vet, vet jeg fordi jeg fant det ut, ikke fordi hun sa noe til meg på forhånd, alt kom etter kraftig uspørring mm(hun har virkelig villet verne om hemmeligheten, noe hun mente var best for meg) Jeg har aldri vært kontrollfreak før, men iom at hun begynnte å skjule tlf'en og ha den med seg overalt, snudde den med displayet ned osv så skjønte jeg at noe var på gang, jeg har bedt henne om å gjøre mobilen mindre interessant, ved å la den ligge på bordet, med displayet oppe, noe som har delvis begynnt å skje. Ofte når jeg spør om litt vanskelige ting unnviker hun å svare, noe som gjør meg urolig, derfor hadde det vært godt om hun kunne vist meg spesifisert faktura, men jeg kan ikke fremskaffe det selv. Men om man ikke har noe å skjule, hva er problemet. Jeg har vurdert å gi henne et ultimatum, da jeg risikerer å destruere meg selv om hun ikke spiller med åpne kort og hvorfor skal jeg da fortsette å jobbe for oss om hun fremdeles lurer meg. Kvinner kan være svært utspekulerte(også menn, men ikke like kalde) Så kommer spørsmålet, kan jeg være så tøff mot henne nå når hun er langt nede? mine hensyn, våres hensyn, barnas hensyn mm. Utroskap er en styggedom som få forstår konsekvensen av før de blir utsatt for det selv.
Gjest Bjørnen Skrevet 9. april 2010 #15 Skrevet 9. april 2010 Må bare si at du virker som en helt fantastisk mann og at hun er veldig heldig som har en sånn som deg! Jeg føler at kvinner gjerne berømmer andre menn mer én sine egne for samme gjerning. Jeg føler ikke at min samboer tenker som du om meg, gjør jeg 100 ting bra 1 ting dårlig så er det det siste som blir husket.... Kvinner er som regel utro med en de enten er blitt betatt av eller forelsket i, men gjør det av kåtskap(generelt sagt) Derfor er det vanskeligere å reparere når en dame har vært utro. Det burde vært kommunikasjon 101 påkrevd i forhold som varer mer én 2 år.......
Havbris Skrevet 9. april 2010 #16 Skrevet 9. april 2010 Jeg er veldig enig i at utroskap er GIFT i et forhold, og den som ikke selv har opplevd det vet ikke hvilke ulidelige smerter det kan påføre den andre part. Det tar tid å komme seg igjennom en slik prosess og det er krevende. Ikke bare fordi man skal komme over sårheten, sinnet, skuffelsen etc men fordi en gjenoppbyggelsesprosess også krever noe av de som er såret. jeg har all mulig forståelse for deg, og det du sliter med. Jeg begynte å skrive dagbok, det hjalp meg mye i forhold til å få ut en del aggresjon og sortere litt i topplokket. Mht telefon. Jeg forstår logikken din - hvis hun ikke har noe å skjule så skulle det ikke være noe problem. Det er riktig. Men jeg er ikke sikker på om det er riktig vei å gå, iallefall var det ikke det for meg. Mannen min begynte å legge igjen telefonen synlig for meg hver eneste gang han skulle ut, eller i et annet rom, og han gjorde det for at jeg skulle føle meg trygg på at det ikke lenger forgikk noe bak min rygg. Jeg har til dags dato aldri rørt telefonen hans og det er jeg glad for. Jeg var nødt til å kunne stole på ham. Det har vist seg at jeg hadde all mulig grunn til å stole på ham. Jeg er redd at hvis jeg hadde gått over grensen med å begynne å sjekke tlf, faktura etc så ville jeg startet på noe som jeg lett kunne ha mistet kontrollen over. Ikke bare kontrollen, men også fokuset. Det siste var kanskje det viktigste. Men det er klart at du må kunne si til henne at det er viktig for din trygghet at hun reduserer disse "ute-turene" med venninner, det er en del av den "prisen" hun må kunne investere i dersom hun vil at dere skal komme på bena igjen. Hun må være villig til å gi slipp på ting som gjør deg usikker akkurat nå, det må være hennes "legge seg flat" bidrag. Men - du skal nok ikke presse henne for hardt hvis hun har lite å gå på. Det er det du som vet best. Håper dere finner en åpning som fører dere litt videre. Og jeg håper du kan klare deg uten å bli spist opp av utrygghet. Jeg fikk forresten mye hjelp i å lese boken til Frode Thuen: "Utroskap - kjærlighetens bakgater". Kan anbefales.
Cuckold Skrevet 9. april 2010 #17 Skrevet 9. april 2010 Jeg tenkte å foreslå for henne om hun var villig til å skaffe spesifisert faktura, hadde det vært meg så hadde det vært 0.00 problem, iom at jeg ikke har noe å skjule. Jeg spurte om hun ville bytte tlf'nr, men det hun hadde var så gammelt at hun ville ikke, jeg ville gjort det for min dame om jeg ble ringt i utide, jeg har forøvrig et spesialnr. en av grunnene til at jeg er litt usikker er at hun alltid kjører noen turer etter venninne-besøk for å kjøre hjem noen, eller hente noen, jeg kunne sikkert sjekket mye her, men vil ikke, jeg ønsker at hun skal vise meg tilliten verdig. På en annen side så kunne hun valgt han med de konsekvensene det ville gitt, så hvorfor skulle hun gjøre mere tull? Alt jeg vet, vet jeg fordi jeg fant det ut, ikke fordi hun sa noe til meg på forhånd, alt kom etter kraftig uspørring mm(hun har virkelig villet verne om hemmeligheten, noe hun mente var best for meg) Jeg har aldri vært kontrollfreak før, men iom at hun begynnte å skjule tlf'en og ha den med seg overalt, snudde den med displayet ned osv så skjønte jeg at noe var på gang, jeg har bedt henne om å gjøre mobilen mindre interessant, ved å la den ligge på bordet, med displayet oppe, noe som har delvis begynnt å skje. Ofte når jeg spør om litt vanskelige ting unnviker hun å svare, noe som gjør meg urolig, derfor hadde det vært godt om hun kunne vist meg spesifisert faktura, men jeg kan ikke fremskaffe det selv. Men om man ikke har noe å skjule, hva er problemet. Jeg har vurdert å gi henne et ultimatum, da jeg risikerer å destruere meg selv om hun ikke spiller med åpne kort og hvorfor skal jeg da fortsette å jobbe for oss om hun fremdeles lurer meg. Kvinner kan være svært utspekulerte(også menn, men ikke like kalde) Så kommer spørsmålet, kan jeg være så tøff mot henne nå når hun er langt nede? mine hensyn, våres hensyn, barnas hensyn mm. Utroskap er en styggedom som få forstår konsekvensen av før de blir utsatt for det selv. Jeg synes det er stor forskjell på å kreve at en kvinne som aldri har bedratt deg skal innskrenke sitt sosiale liv for at du ikke skal mistenke henne (à la Steinar) og å kreve visse endringer i livsførselen i kjølvannet av avslørt utroskap. For min del tror jeg ikke jeg kunne tilgitt utroskap dersom hun ikke var den som la kortene på bordet, men når du faktisk gjør dette, er det ikke for mye forlangt at hun lar deg få det du ber om her. Når det er sagt forstår jeg hva Havbris sier, og du bør nok være klar over at det er en fare for at mistenksomheten din kan ta overhånd og bli til en besettelse - så her bør du passe deg. Men i en periode fremover ser jeg ikke noe galt eller unaturlig i at hun lar deg få se spesifisert mobilfaktura. Du har likevel kommet henne mer i møte enn hun fortjener. Og hvis hun reagerer på dette kan det tyde på at det er noe i veien med balansen i forholdet. (Som du kan se av min profil har jeg personlig en litt annen tilnærming til seksuell troskap, men slik jeg ser det stiller det seg helt annerledes når det er noe man har avtalt og er åpne om.)
Gjest Bjørnen Skrevet 12. april 2010 #18 Skrevet 12. april 2010 En merkelig utvikling. Etter samboeren min jobbet natt til fredag tok hun initiativ til sex når jeg vekket henne litt utpå fredagen, resten av fredagen var et stress med klargjøring til barne-bursdag, søndagen kom og utpå kvelden sa jeg at vi måtte snakke sammens, hun lurte på hvorfor, så sa jeg at det vi gjør nå fører ingen vei. Manglende innsats fra henne mm gjør at jeg ikke godtar situasjonen. Jeg foreslo terapi noe hun ikke ville for 1 mnd siden, hun tviler fremdeles men godtar terapi om jeg bor et annet sted i en ukes tid for å få litt tid for seg selv og ro, samt hun mener samtalene kan skape sinne og frustrasjon. Å bo som landflyktig synes jeg er forferdelig vanskelig, jeg sliter fremdeles med tilliten og hun gjør lite for å byggen den opp igjen, hun mener vi gå videre som om ingenting har skjedd omtrent. Jeg sier at det er forferdelig vanskelig og ser ikke helt hvordan det skal gjøres funksjonelt iom at jeg har store problemer med det. Jeg tror terapi innebærer hjemmelekser også, samt en plan for samhold ikke avstand, iom at avstand for meg er vanskelig så ser jeg ikke helt hva godt det skal gjøre, tenkte å foreslå at jeg kan være mer ute om ettermiddag og kvelder for å komme hjem igjen. Så når vi legger oss og hodet mitt spinner i vei, begynner hun å kose og innlede til sex, er det rart mannfolk ikke forstår kvinner....... Hun vil ikke gi meg falske forhåpninger mm. Kvinner er det beste og det værste for en mann av og til.....
Havbris Skrevet 13. april 2010 #19 Skrevet 13. april 2010 (endret) Etter å ha lest mer i denne tråden så går jeg vekk fra mitt standpunkt mht spesifisert faktura. Jeg synes hun skal oppdrive en slik! Jeg får inntrykk av at hun ikke helt ser alvoret her og at hun faktisk tror at dere er ferdig med dette. Hun er kanskje ikke helt klar over at hun har et stort ansvar her, også i den videre prosessen. Hun må legge seg flat, vise at hun angrer og stille seg 100% åpen for alle spørsmål. Hun må vise deg at hun er verdt din tillit. Hvis dere skal fortsette forholdet så må dere gjennom denne smertefulle prosessen - hvis dere ikke tar den jobben så vil utroskapen forbli et evig tilbakevendende tema for deg! Jeg håper dere kommer dere igjennom dette, men hun har faktisk det største ansvaret her og må gjøre sin del av jobben for at du skal klare å gjøre din del. Det må hun ta innover seg! Endret 13. april 2010 av Havbris
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå