Hvordan få til et samarbeid med svært bitter eks?

[Gjest Gjest]

Hallo

min eks og jeg er separert. Snart skilt. Vi har to felles barn. Han er såret og bitter. Avaler og planlegging "ligger ikke for han", ogderfor har vi ingensamværsavtale. Har vært tilmekling, men noen avtale kom vi ikke frem til. Han nekter nå å svare meg på SMS, og tar ikke telefonen. I stedet forventer han at han kan hente og levere barna etter innfallsmetoden. Han prøver nok å straffemeg, men som blir skuffet er jo først og fremst barna. De har nå ingen rutiner på når de får se han, han gjør også avtaler med dem direkte, uten å gå via meg. Da blir det ofte rot.

Jeg erhelt flau overhvor dårlig vi samarbeider. Og seter fordi han er bitter ( og umoden). Bruddet er 1 år og 4 mnd siden.

Han nekter åmøte opp på familievernkontoret.

Hva gjør jeg?!

[I Grosny]

Hvor gamle er barna?

[Gjest Gjest-ts]

Hvor gamle er barna?

De er i småskole/mellomtrinnsalder.

[I Grosny]

De er i småskole/mellomtrinnsalder.

Jeg lurer på om det kanskje er lurest å late som om han ikke eksisterer en periode, og planlegge livet deretter. Dra på ferier uten å si fra og slikt. La barna være hos mormor når du forventer at han plutselig skal vise seg. Altså gjør ting som faktisk får han til å ønske å kommunisere på ett praktisk nivå.

Det kan tenkes at kommunikasjon må gå gjennom det eldste barnet, fordi han har veldig mye imot å snakke med deg.

Nå er det iallfall du som har styringa alene, inntil han melder seg på.

[Gjest gjest -ts]

Jeg lurer på om det kanskje er lurest å late som om han ikke eksisterer en periode, og planlegge livet deretter. Dra på ferier uten å si fra og slikt. La barna være hos mormor når du forventer at han plutselig skal vise seg. Altså gjør ting som faktisk får han til å ønske å kommunisere på ett praktisk nivå.

Det kan tenkes at kommunikasjon må gå gjennom det eldste barnet, fordi han har veldig mye imot å snakke med deg.

Nå er det iallfall du som har styringa alene, inntil han melder seg på.

Ja, det er ingen tvil om at jeg har styringa alene. vi holder på selge vårt felles hus, og her er han ikke involvert i det hele tatt. Han viser ingen interresse i å dele ting vi har sammen, så det er i grunn opp til meg. Jeg lar han få mesteparten, men han må i det minste komme å hente det.

Han er veldig trist og lei, men det er synd at det går ut over barna. Hanj kan godt kjefte og smelle til meg, men samværet med barna er da viktig å samarbeide om? I tillegg har han sagt noe om at han ønsker å ha dem 50 %. Noe som ikke vil fungere dersom vi ikke samarbeider bedre....

Jeg ønsker virkelig at vi skal samarbeide, men akkurat nå er det han som nekter.

[I Grosny]

Det er ikke lett. Han har tydeligvis gått på et tap som er så fryktelig at han har mistet livsgleden. Noen som er i kommunikasjon med han er de som har mulighet til å støtte. Kamerater, søsken. Du får høre med de hva de kan gjøre, for han trenger nok hjelp for å komme seg opp igjen.

Endret 9. april 2010 av I Grosny

[Pinkee]

Kanskje du rett og slett skulle kontakte barnevernet om han?? Det er jo absolutt bekymringsfullt i hht barna at han driver slik.

Hverken du eller ungene bør iallefall godta en slik oppførsel. Snakk med ungene om at dem ikke møter han før dere har fått til en skikkelig samværsavtale.

Hvis dem kommer løpende så fort han vinker, så er det jo klart at tut&kjør metoden er enklest.

Hvis dem er begynnt på skolen, så er dem gamle nok til å bli snakka med, og er vvel tvilsomt om dem liker situasjonen noe særlig dem heller.

[Gjest brutal_mann]

Dukker opp en del spørsmål her:

Hvor nært forhold hadde han til den nye typen din før du dumpet mannen din?

Hvor mye av hans eiendeler har du planer om å ta med deg ut av boet?

Hvor langt vekk flytter du med ungene, og tar du og bytter skolemiljø for dem?

Hva var det med han så gjorde at du fant ut at han ikke lenger var verdt din respekt?

[Gjest Gjest]

Hallo

min eks og jeg er separert. Snart skilt. Vi har to felles barn. Han er såret og bitter. Avaler og planlegging "ligger ikke for han", ogderfor har vi ingensamværsavtale. Har vært tilmekling, men noen avtale kom vi ikke frem til. Han nekter nå å svare meg på SMS, og tar ikke telefonen. I stedet forventer han at han kan hente og levere barna etter innfallsmetoden. Han prøver nok å straffemeg, men som blir skuffet er jo først og fremst barna. De har nå ingen rutiner på når de får se han, han gjør også avtaler med dem direkte, uten å gå via meg. Da blir det ofte rot.

Jeg erhelt flau overhvor dårlig vi samarbeider. Og seter fordi han er bitter ( og umoden). Bruddet er 1 år og 4 mnd siden.

Han nekter åmøte opp på familievernkontoret.

Hva gjør jeg?!

Har du vært utro siden han setter seg sånn på bakbeina? Eller har du truffet en annen mann umiddelbart etter at du gjorde det slutt med ham? I så fall kan jeg forstå det.