Spørsmål til dere som er i et fast forhold!

[Gjest AnonymBruker]

Er ei jente i tenårene som for tredje gang har blitt dumpet, enten fordi de ikke lengre er interesert eller fordi de har funnet seg ei annen ei...

Dere som er i et forhold med fast type, har dere bekymringer for utroskap o.l??

Hvordan er hverdagen deres?

Har dere funnet dere i mye rart for å fortsatt holde på partneren?

Finnes det snille, trofaste og ærlige gutter, eller er det bare jeg som er for kresen når jeg forlanger disse tre tingene???

Er ikke erfaren når det kommer til forhold, men skjønner jo at det er perioder som er bedre enn andre..

Tusen tusen takk for svar

Hilsen bekymret jente som nesten har gitt opp håpet om den store kjærligheten...

[thirteen]

Nå er du jo ennå ung, og det er vel kanskje dine ekskjærester også.

(nå skal jeg ikke si dumme ting om det å være ung, da jeg ennå ikke har klart å komme meg ut av tenårene)

Jeg og samboeren min ble sammen når jeg var 16 og han 20, da var jeg veldig usikker. Hadde skrekken for at han skulle være utro eller bare bli lei av meg. Etter en stund klarte jeg å slappe mer av, og nå er jeg ikke bekymret for det. Det er ikke en tanke som kommer ofte.

Så hverdagen er vel ganske normal, småkjekling og krangling inni mellom, men stort sett er alt veldig bra.

Jeg vet ikke hvor mange ærlige, snille og trofaste menn det er. Jeg har en, og jeg kjenner mange gutter som er det.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er i avstandsforhold, og vi snakker hver kveld på msn. Og jeg er faktisk ikke bekymret. Hvis han ikke er hjemme til vanlig tid vet jeg som regel årsaken til det.

Altså, jeg tror kjærligheten eksisterer og jeg tror det er mulig å finne trofaste gutter. (Kommer vel kanskje ann på gutten man finner, min er veldig familiekjær og liker seg bedre hjemme enn på byen (jeg er oftere på byen enn han).

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg er eldre enn deg, er 26 år.

Jeg bekymrer meg så og si aldri for utroskap.

Samboeren min behandler meg bra og får meg til å føle meg elsket. (Men kan vel være gretten, det kan forøvrig jeg også.)

[fink]

Nei, jeg bekymrer meg ikke, kjæresten min elsker meg. Han har heller ikke noe å bekymre seg for. Han har aldri behandlet meg dårlig, eller gitt meg noen grunn til å tvile på hans intensjoner med meg.

- Men jeg har vært innom mer tvilsomme gutter, og da har magefølelsen min vært veldig annerledes

[Fortunatus]

Bekymrer meg heller aldri, jeg får ikke inntrykk av at det er en normal oppførsel det å være utro..

Jeg stoler på ham og samlivet vårt er meget bra =) Hadde det skjedd noen drastiske forandringer innad i forholdet ville jeg vel begynt å lure..

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for svar fra dere!!

Høres ut som om jeg har vært borti feil gutter som gjør meg usikker...

hjelper ikke akkurat på selvtillitten å bli dumpet heller, blir mer og mer usikker for hver gang.

Selv om jeg veit man ikke "skal dra alle under en kam" så blir man jo litt betenkt når man har opplevd dette noen ganger..

Gjenstår vel bare for meg og vente til jeg møter en gutt som får meg til å føle meg trygg og verdifull :rødme:

he he

[Gjest ano]

TS

Dette ordner seg.

Foer jeg var 20 hadde jeg vaert sammen med 4 gutter. 3 av dem var utro, og den siste ble sammen med exen sin igjen

Hadde ikke mye truen, men det ordnet seg !

Du har mye igjen, er enda ung. Jeg bekymrer meg ikke nei. Selv ikke da vi bodde i forskjellige land og ikke snakket sammen pa telefon mer enn 1 gang i uka.

[Gjest AnonymBruker]

TS

Dette ordner seg.

Foer jeg var 20 hadde jeg vaert sammen med 4 gutter. 3 av dem var utro, og den siste ble sammen med exen sin igjen

Hadde ikke mye truen, men det ordnet seg !

Du har mye igjen, er enda ung. Jeg bekymrer meg ikke nei. Selv ikke da vi bodde i forskjellige land og ikke snakket sammen pa telefon mer enn 1 gang i uka.

Godt å høre!

ja veit jeg er ung, men man er jo så sårbar og tar alt så lett til seg. hehe

og i tillegg er jeg typen som faller for eldre gutter, og føler meg bare såå dum når jeg blir dumpet gang på gang...

men får vel heller tenke positivt enn å sitte å sutre, en dag....

[*Numi*]

Nei, jeg er heller ikke usikker. Har vært sammen med samboer i fem år, og han er både snill, trofast og ærlig, så jeg slipper å bekymre meg for det. Så ja, de finnes! Helt sant!

[Asteria]

Du er så ung.. du må prøve og feile for å finne ut hva du vil ha og hva du setter pris på hos en gutt... Leit at du har blitt dumpet, men jeg er sikker på at du finner noen som passer bedre for deg, og du har lært av det som har skjedd til nå.. Ikke gi opp!

Og JA, de ærlige, snille, trofaste og gode guttene finnes, de er til og med kjekke i tillegg

[Caramela]

Første året i forholdet hadde vi en turbulent tid da han mottok rimelig drøye bilder av ei venninne over msn. Da var jeg ofte bekymret, tenkte mye, slet med tilliten og hele pakka. Men vi jobbet oss gjennom det, tilliten har blitt gjenopprettet, og de dumme tankene og bekymringene er forduftet.

[blargh]

Gjenstår vel bare for meg og vente til jeg møter en gutt som får meg til å føle meg trygg og verdifull :rødme:

he he

Prøv heller å bli trygg på deg selv og få deg selv til å føle deg verdifull. Når du verdsetter deg selv høyt, så begynner du å stille krav til gutta, og da vil du etterhvert havne i lag med de rette gutta.

[Anglofil]

Jeg har samboer, vært samboere nå i akkurat åtte måneder. Kan ikke si jeg er særlig beskymret, jeg stoler fullt og helt på ham. Ikke har jeg hatt noen grunn til å tvile heller siden vi tilbringer uansett mye tid sammen. Har ikke funnet meg i mye rart nei, han er veldig snill.

Mvh Yvonne

[PecanPie]

Samboeren og jeg bor langt frahverandre for tiden (kan vi da egentlig kalles samboere?), med en tidsforskjell på 9 timer. Det gjør det vanskelig å koordinere prating på skype med timeplanene vi har hver for oss. Jeg vet lite om hva han gjør hjemme og han vet lite om hva jeg gjør her.

Allikevel er jeg ikke bekymret for hva han driver med. Om han er på byen og koser seg syns jeg det er hyggelig, ikke ekkelt fordi han kan gjøre "noe". Jeg er igrunn ganske rolig og avslappet med tankte på forholdet vi har, og det kjennes veldig deilig!

[Gjest Vitaminbjørn]

Bor også et godt stykke unna kjæresten.

Men bekymrer meg ikke, vi har et åpent forhold, da jeg mener vi burde kunne stole såpass på hverandre at bare ren sex ikke burde være noe problem. Og om han om formodning skulle finne seg noen andre, så er det selvfølgelig sårt, men han er sitt eget menneske, jeg eier han ikke, men jeg er så heldig at jeg kan ta del i hans liv. Og vi satser på livstid sammen.

Det gjelder vel bare å finne noen som er på samme bølgelengde, noen som har de samme verdiene som en selv. Lettere sagt enn gjort... men når man endelig finne den det passer med, herregud så befriende det er =D

Man slutter å bekymre seg, for alt passer.

[Daiquiry]

Jeg var aldri bekymret, men etter at jeg ble dumpet til fordel for kollegaen hans, må jeg innrømme at jeg nok kommer til å bruke litt tid på å stole på en ny kjæreste, brent barn osv

[Gina_]

Bekymrer meg ikke. Har vært sammen i 5 år, samboere i snart 3. Han er bare snill og god, og veldig trofast. Har ikke måtte finne meg i noe spesielt, men man har vel alltid litt ulike vaner på forskjellige ting.

SÅ de finnes, helt klart!

[Gjest petre]

Bor også et godt stykke unna kjæresten.

Men bekymrer meg ikke, vi har et åpent forhold, da jeg mener vi burde kunne stole såpass på hverandre at bare ren sex ikke burde være noe problem. Og om han om formodning skulle finne seg noen andre, så er det selvfølgelig sårt, men han er sitt eget menneske, jeg eier han ikke, men jeg er så heldig at jeg kan ta del i hans liv. Og vi satser på livstid sammen.

Det gjelder vel bare å finne noen som er på samme bølgelengde, noen som har de samme verdiene som en selv. Lettere sagt enn gjort... men når man endelig finne den det passer med, herregud så befriende det er =D

Man slutter å bekymre seg, for alt passer.

Er også i avstandsforhold, men ikke et åpent..

Stoler på ham, men blir alikevel usikker innimellom. Snakkes på telefon flere ganger om dagen og treffes alle helger, så egentlig ingen grunn til bekymring. Tror at når man er veldig glad i noen så er det ikke unaturlig at man får et snev av sjalusi iblant.

[Bringebærjenta]

Jeg føler at det ikke hjelper å bekymre seg. Jeg velger å stole på min kjære. Han blir i alle fall ikke mindre utro av at jeg går rundt og er usikker og bekymrer meg. Hvis han velger være utro er ikke det min feil, for hvis han ikke trives så er det ingen som tvinger han til å holde ut med meg, og jeg ser på det som vanlig folkeskikk å slå opp med noen før man hopper i høyet med andre. Har han ikke så mye folkeskikk så er han ikke verdt å samle på uansett.