Intimgrenser

[Gjest Trådstarter]

Jeg så en interessant avsporing inne på singelforumet, om hvor ulikt vi opplever hva som er intimt.

Noen mente at både fysisk og mental nærhet er intimt, mens andre kunne godt kysse eller ha sex med andre enn sin partner, uten at det var intimt for dem. Jeg tolket det slik at for dem er mental nærhet er mer intimt enn fysisk nærhet. (Altså at kyssing og sex kunne være intimt, det kom an på settingen, og tankene rundt det.)

Jeg kommer fra en familie med kyssere og klemmere, og det passer ikke min personlighet.

Min far er en "kysser/smasker", men for meg er det en så intim handling at det er ukomfortabelt å bli kysset av ham.

Jeg kan gi familie og venner en klem, men det å bli holdt rundt er intimt for meg, og føles ukomfortabelt hvis noen andre enn mannen min gjør det.

Å dele intime detaljer om mitt liv, er forbeholdt mannen min, og til dels min mor.

Hva er intimt for dere?

Og vær så snill, ikke la dette bli en tråd der andres intimgrenser kritiseres, jeg ønsker bare å få fram hvor ulike vi alle er på dette området.

[kisskissbangbang]

Interessant!

Jeg har allerede uttalt meg om saken på singel, så jeg lener meg litt tilbake og ser hva andre svarer. Mistenker at jeg er i mindretall.

[Gjest Trådstarter]

Og jeg er nok i mindretall i andre enden av skalaen, fordi jeg føler "alt" er intimt.

[Frua]

Mine intimgrenser er bevegelige,de flytter seg ettersom hvilken energi mine med mennesker har

[allover]

Intimgrense.. ja, min er nok også bevegelig.

Jeg er ikke veldig komfortabel med at min far holder rundt meg å gir meg en klem.. Samtidig er jeg den som absolutt kan gi venninner og deres menn en klem når vi ses..

Jeg susser på ungene hele tiden.. og føler aldri det passer dårlig når de gir eller ønsker nærkontakt

Jeg kan prate om det meste.. men jeg spørr ikke folk om ting jeg føler de ikke ønsker å svare på/snakke om..

Derfor blir jeg ofte litt satt ut, når folk spørr meg om ting jeg ikke vil svare på.. og blir forlegen . Syns det da er vanskelig å si "det vil jeg ikke svare på!".

ikke andre enn en venn.. og ungene!

Endret 9. april 2010 av allover

[superior]

Jeg kommer fra en familie med veldig tydelige grenser. Jeg gir kun bort klemmer til gode venner, nærmeste familie o.l. i spesielle situasjoner, dvs. ved avskjed, om de sliter med noe, når jeg skal takke for noe.. Kjæresten derimot, han får klem og kyss flere ganger for dagen. Detaljer om livet mitt er forbeholdt mamma, dels lillesøster og kjæresten.

[Gjest Mahareth]

Jeg kan klemme alle jeg liker. Trenger ikke kjenne de spesielt bra, må bare like de.

Å holde rundt noen gjør jeg bare med kjæresten min.

Kyss på kinnet kan jeg gi tantebarna mine.

[Vera Vinge]

Jeg er ikke vant til klemming hjemmefra, og før jeg ble sammen med mannen min, klemte jeg lite. Han kommer derimot fra en familie hvor alle klemmer hverandre titt og ofte, og han har nok hatt en god innvirkning på meg. Han og jeg klemmer, kysser og tar mye på hverandre. Jeg har også med årene hatt lettere for å klemme og berøre andre. Men er veldig var på at andre ikke nødvendigvis liker å klemme. Og jeg er uansett ingen storklemmer. Noen venninner klemmer jeg hver gang jeg ser dem, andre klemmer jeg sjelden. Klemmer veldig få i min egen familie, men klemmer svigerfamilien ofte. Det har mye med den andre å gjøre, og hvor naturlig jeg oppfatter at de syns det er med klemming.

Jeg syns det er hyggelig å gi og få klemmer. Men med enkelte personer jeg har truffet i løpet av livet, har jeg blitt veldig opptatt av egne grenser. Dette har vært folk jeg har følt meg nærmest overkjørt av både psykisk og fysisk, og da blir jeg lite raus med klemmer. Det blir for nært og klamt, når jeg ikke opplever noen personlig "intimitet" med vedkommende.

Når det gjelder å dele av mitt indre liv, opplever jeg meg selv som en åpen person. Har få problemer med å snakke om vanskelige ting, og betror meg jevnlig til venninner og faren min, foruten mannen min. Kan også finne på å fortelle om vanskelige opplevelser til folk som ikke er blant mine nærmeste, dersom det er naturlig i situasjonen. Syns mao. jeg er avslappet på slike ting, men er samtidig bevisst på å ikke beklemme andre ved å dele for mye når det ikke passer seg.

[Suzy]

Jeg ser jeg ligner litt på deg, Vera.

Jeg kommer fra en familie med temmelig lite fysisk kontakt. Fortsatt klemmer jeg stort sett aldri foreldrene min, men jeg er jo glad i dem for det - det faller meg bare ikke naturlig. Jeg har derimot blitt mer klemmete med årene og har øst fysisk nærhet utover datteren min og er utrolig klemmete og kjærlig i kjæresteforhold.

Jeg legger stor vekt på gjensidig mental intimitet og vil si at de vennene jeg har veldig god kommunikasjon med og felles forståelse med er jeg aller tryggest på og da kan jeg ha dem mer fysisk tett på meg.

Mennesker jeg ikke kjenner er jeg derimot ikke så glad i å ha innpå meg opg jeg er en sånn som rygger når jeg får forlk for tett på.

[Bomullstrusa]

Jeg er en klemmer av klasse, og øser ut. Ikke til hvem som helst, men til familie og venner. Jeg kan også gi noen en kjempeklem i gledesrus, eller klemme noen som er lei seg. Kyss på kinnet kan jeg gi til søsteren min og tantebarn. I kjæresteforhold er jeg veldig fysisk. Min ex var helt motsatt, noe som kanskje er noe av grunnen til at han ble en ex? Min nåværende samboer er helt lik meg, om ikke "verre"

Jeg er veldig glad i fysisk kontakt, noe jeg halvveis brant meg på en gang med en medstudent. Jeg satt og dullet med håret hennes, da hun plutselig snudde seg og sa at jeg var den eneste som noen gang hadde fått lov til å røre henne. Jeg kjenner henne ikke spesielt godt heller, men hun mente jeg gjorde det med en spesiell oppriktighet, eller noe i den dur, og at det derfor var ok. Etter det ble jeg litt mer obs på fysisk berøring.

Intimt for meg blir hvis totalt fremmede klemmer meg uten grunn, eller om andre enn samboeren min berører bryster eller underliv. Hahah, eller når en fremmed stiller seg klint inntil ansiktet mitt mens vedkommende snakker til meg, som en mann på bussen gjorde en gang. Det ble litt kleint..

Endret 9. april 2010 av Smulan

[Aftensol]

Selv klemmer (og kysser) jeg bare min samboer, barnet vårt og et par kompiser.. Mens hans familie er veldig klemmete og gir klem hver gang vi ser de, så er ikke min familie slik.. Vi klemmer bare hverandre hvis det er noe spesielt...

Jeg har også noen venninner som skal klemme hver gang vi treffes, helt greit det, men jeg er ikke den som "inviterer" til klemmen..

Var litt rart i begynnelsen med samboers familie, men det har på en måte gått seg til.. Selv om det ikke er helt min stil..

[Vera Vinge]

Intimt for meg blir hvis totalt fremmede klemmer meg uten grunn, eller om andre enn samboeren min berører bryster eller underliv. Hahah, eller når en fremmed stiller seg klint inntil ansiktet mitt mens vedkommende snakker til meg, som en mann på bussen gjorde en gang. Det ble litt kleint..

Ja, det glemte jeg å si noe om. Jeg kan ikke fordra "close talkers". Altså, når jeg ikke kjenner dem. Har vært i noen situasjoner hvor jeg har rygget sakte men sikkert bakover, og så har vedkommende fortsatt etter, like tett, og bare fortsatt praten, uten å forstå at jeg ønsker litt avstand.

Har også blitt stresset av franskmenn som skal klemme og kysse på begge kinn når man møtes for aller første gang, som erstatning for håndtrykk. Jeg trenger å se an folk litt og få et overblikk over vedkommende, før jeg ønsker å begi meg inn i fysiske situasjoner. Det virker som om sydeuropeere i større grad enn oss nordboere liker å stå tett og prate også.

Når jeg tenker meg om, blir jeg også irritert av folk som skal stå klin oppi meg i butikkøer (da snakker jeg så nær at man berører eller nesten berører hverandre).

[sebra]

intimtet kan være forskjellig for meg, det kommer ann på situasjonen. klemmer er ikke noe jeg føler er veldig intimt for meg, kan klemme alle jeg kjenner uten at jeg føler det er noe intimt.

neon ganger har jeg opplevd at jeg føler det som mye mer intimt å kline med en gutt, enn å ha sex.det kommer veldig ann på situasjon og kjemi.

[¤Tingeling¤]

Det varier for meg, ut ifra situasjon, og person.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg klemmer en del, kanskje litt for mye (har sett noen (menn) bli en smule forfjamset, så jeg doserer ut litt med omhu). Men det er jo stor forskjell på klemmer da. Nære venner og familie jeg ikke har sett på en stund knuger jeg inntil meg, slekta får håndhilsen-klemmen og venner generelt får en kjapp og automatisk kinn-mot-kinn når vi møtes.

Kroppskontakt utenom det kan jeg bare ha med folk jeg kjenner godt. Ellers har jeg en intimgrense med fremmede eller folk jeg ikke kjenner så godt, trekker meg unna om armer og bein berøres. Hater når sidemannen på fly eller tog breier seg for mye, jeg ender gjerne opp med å sitte klint inn i vinduet for å unngå kroppskontakt. Har også store problemer med å gå ut på byn når jeg ikke er full, for plutselig misliker jeg virkelig at alle dulter og lener seg og gnir seg inni meg på et tettpakka utested.

Synes egentlig det er fint å ta litt på venner, man blir på en måte nærere. Men man må kjenne og respektere folks grenser. Jeg har jo tross alt en grense selv.

Når det gjelder å være åpen mentalt så har jeg ikke mange grenser.

[Gjest AnonymBruker]

Kyssing er intimt. Klemming går greit. Å ta på folk går greit. Kyssing er for spesielt utvalgte.

Ellers føles ting fort mye mer intimt når det er i en intim setting, og man er bare to. Da er terskelen for hva som defineres som intimt mye lavere enn ute med venner.

Jeg kan gjerne ta på vennene mine. Men det er ikke noe jeg har noe behov for å gjøre.

[Elle Melle]

Jeg har ulike grenser for ulike personer og ulike settinger.

[felgen]

Mine intimgrenser er også noen vandrere. På kafe blir de irritert hvis noen setter seg ved nabobordet når det er mange andre ledige bord, men jeg reagerer ikke en gang hvis noen av mine venner tar på kroppen min el.

Da jeg var yngre taklet jeg ikke å bli klemt på av andre enn min mor og far, det har gradvis endret seg til det bedre..

Jeg har heller ingen grenser for hva jeg kan snakke med andre om, og det kan nok heller provosere andre intimgrenser enn mine egne..

[Aftensol]

Ja, det glemte jeg å si noe om. Jeg kan ikke fordra "close talkers". Altså, når jeg ikke kjenner dem. Har vært i noen situasjoner hvor jeg har rygget sakte men sikkert bakover, og så har vedkommende fortsatt etter, like tett, og bare fortsatt praten, uten å forstå at jeg ønsker litt avstand.

Dette er helt grusomt! Har flere kunder som gjør sånn! Og tar når jeg tar et skritt tilbake, så kommer de enda nærmere!

[Gjest typish]

hvis noen jeg nettopp har møtt kommer for nærme og snakker med meg og jeg føler jeg ikke har no kjemi med dem så blir jeg litt irritert å trekker meg vekk! med venner og folk jeg har det gøy med og hvor vi begge trives i samme selskap så har jeg ingen problemer med klemming og nærhet.

vil nok si at grensene mine kommer litt ann på hvem jeg omgås med. som sagt hater jeg at folk som bare trenger seg på kommer for nærme, føler meg litt presset opp i et hjørne!