Hvorfor er menn alltid midtpunkt?

[Gjest Gjest]

Syntes temaet fortjente egen tråd, så here goes.

Hvorfor er det slik at dersom noen er midtpunkt i en gjeng, forteller vitser, historier e.l. og underholder alle så er det så godt som alltid en mann? Hvorfor er sjeldent kvinner midtpunkt på samme måte? Er det fordi kvinner nesten aldri er morsomme, at de våger for lite, ikke er frekk nok eller hva? Kan ikke ha med intelligens å gjøre heller siden jeg kjenner opptil flere kvinner som tilsynelatende er hva man kunne kalle intelligente. Så hva er det?

Ser det gang på gang, alltid er det en hane som sitter omringet av en haug med høner, alle med blikket festet beundrende på ham, med nakken bøyd bakover, knisende og fnisende av alt det morsomme han lirer av seg. Kanskje det at kvinner ler på denne måten er en form for overgivelse, at de gir seg hen akkurat som ved sex. Og så gir alle seg hen til ooohhh aaaahhhh den store hårete sjefsapen som vet å spille på hele registeret sitt for å holde oppmerksomheten deres fanget, mens hønene kniser henrykt. Alle vet at de hver for seg kun har en liten andel i ham og at de må dele på oppmerksomheten, men det bryr de seg fint lite om. De er glad til om han så kikker på dem bare for et øyeblikk, eller mer direkte sagt om han så spermer dem ned én natt og ignorerer dem den neste.

Er ikke dette ganske primitivt? Jeg ser for meg en eller annen stammeleder tusener av år tilbake som sitter der med eiermine over haremet sitt og klør seg på kjempeballene sine mens han myser vaktsomt på terrenget for å oppdage mulige konkurrenter som kan tenkes å fravriste ham haremet sitt. Fy faen, jeg blir kvalm. Ingenting forandrer seg, kanskje testiklene til storkuken er blitt noe mindre med tiden, men mekanismene er faen meg de samme. Gi meg en pistol, anyone.

[Gjest Rocky]

Syntes temaet fortjente egen tråd, så here goes.

Hvorfor er det slik at dersom noen er midtpunkt i en gjeng, forteller vitser, historier e.l. og underholder alle så er det så godt som alltid en mann? Hvorfor er sjeldent kvinner midtpunkt på samme måte?

Svarte der og svarer her...

Hehe, det er sikkert mange grunner men jeg tror selvironi og selvhøytidlighet kan være to grunner.

Det finnes forøvrig mange morsomme jenter.

[Gjest Gjest]

Svarte der og svarer her...

Hehe, det er sikkert mange grunner men jeg tror selvironi og selvhøytidlighet kan være to grunner.

Det finnes forøvrig mange morsomme jenter.

Du mener menn i større grad har evnen til selvironi enn kvinner, og motsatt er mindre selvhøytidelige enn kvinner? Ja, kanskje det. Men det er jo litt rart da, for hvis du ser på en hvilken som helst nettprofil på datingsteder for kvinner så oppgir hun "må være lite selvhøytidelig" når hun skal beskrive idealpartneren sin. Da tenker jeg gjerne at hun er lite selvhøytidelig selv dersom hun verdsetter dette så mye. Men på den annen side så har jeg selvfølgelig fått med meg at kvinner gjerne kan være hårsåre på egne vegne og samtidig forvente at mannen ikke er det. Go figure.

En annen forskjell er kanskje at menn helst kjører sitt sololøp. De er individualister, mens kvinner ikke ser ut til å ha noen problemer med å være en av svært mange høner i kurven. Flokkdyr mao, som ikke vil stikke seg ut. Og så er det dette med dominans. Jeg mener, jeg kan forstå dominante mennesker, som f.eks. vil stå i rampelyset, men ikke de submissive. Tror aldri jeg kommer til å forstå disse. Og da tror jeg at jeg aldri riktig vil forstå kvinner heller.

[Gjest Rocky]

Du mener menn i større grad har evnen til selvironi enn kvinner, og motsatt er mindre selvhøytidelige enn kvinner? Ja, kanskje det. Men det er jo litt rart da, for hvis du ser på en hvilken som helst nettprofil på datingsteder for kvinner så oppgir hun "må være lite selvhøytidelig" når hun skal beskrive idealpartneren sin. Da tenker jeg gjerne at hun er lite selvhøytidelig selv dersom hun verdsetter dette så mye. Men på den annen side så har jeg selvfølgelig fått med meg at kvinner gjerne kan være hårsåre på egne vegne og samtidig forvente at mannen ikke er det. Go figure.

At (mange) kvinner setter pris på at man ikke er selvhøytidelig betyr nok ikke nødvendigvis at de ikke er selvhøytidelige selv.

Mennesker som er lite selvhøytidelige er ofte veldig trygge på seg selv, som igjen gir selvtilitt som igjen blir oppfattet positivt osv.

En annen forskjell er kanskje at menn helst kjører sitt sololøp. De er individualister, mens kvinner ikke ser ut til å ha noen problemer med å være en av svært mange høner i kurven. Flokkdyr mao, som ikke vil stikke seg ut. Og så er det dette med dominans. Jeg mener, jeg kan forstå dominante mennesker, som f.eks. vil stå i rampelyset, men ikke de submissive. Tror aldri jeg kommer til å forstå disse. Og da tror jeg at jeg aldri riktig vil forstå kvinner heller.

Du kan nok ha mye rett i det. Kvinner krever generelt mer aksept av gjengen _før_ hun gjør noe og det rimer dårlig med impulsiv oppførsel.

Har hatt mye problemer med å forstå dette, og gjør det kanskje ikke helt enda, men jeg aksepterer at det ofte er slik.

[Gjest Gorgonzola]

Evolusjonsteorien folkens, der har dere svaret

[Havbris]

Jeg tror ikke dette har med at kvinner har mindre humor enn menn, men jeg tror mange menn er mindre selvhøytidelige enn mange kvinner er. Men dette bildet er jo ikke svart/hvitt, jeg kjenner mange kvinner som fint kan holde latteren og interessen gående lenge i en sosial setting.

Jeg tror det, for mange kvinner sin del, har mye med trygghet å gjøre, trygghet på seg selv, trygghet på at man har noe å bidra med, å kunne le så tårene triller (uten å være redd for at mascaraen renner), å kunne tåle å drite seg ut litt, være avslappet, være "her-og-nå", kunne gripe øyeblikk, improvisere ut fra situasjonen, og elske humor. Mye av dette forutsetter trygghet - i situasjonen, og på seg selv.

Hvis trygghet er en av faktorene, hvorfor er da en del kvinner mere utrygge i slike settinger enn mange menn er?

[Gjest Gjest]

At (mange) kvinner setter pris på at man ikke er selvhøytidelig betyr nok ikke nødvendigvis at de ikke er selvhøytidelige selv.

Mennesker som er lite selvhøytidelige er ofte veldig trygge på seg selv, som igjen gir selvtilitt som igjen blir oppfattet positivt osv.

Du kan nok ha mye rett i det. Kvinner krever generelt mer aksept av gjengen _før_ hun gjør noe og det rimer dårlig med impulsiv oppførsel.

Har hatt mye problemer med å forstå dette, og gjør det kanskje ikke helt enda, men jeg aksepterer at det ofte er slik.

Ok, cluet er kanskje å akseptere det man ikke forstår. Men selv klarer jeg bare ikke å akseptere det selv om jeg gjerne vil. Vet ikke helt hvorfor, men jeg blir bare så fylt av forakt overfor flokkdyradferd, og må alltid påpeke det når jeg ser det. Ikke høflig akkurat, men sånn er det. Det er så lite stolthet i det liksom, og et tegn på svakhet. Ang. det med selvhøytidelighet er det morsomt å konfrontere kvinnene med denne dobbeltmoralen, de blir helt i harnisk over det, hahaha. Altså man trenger ikke ha absolutt alt hva man ser etter i en annen, men en viss balanse må det da være.

[Gjest Rocky]

Hvis trygghet er en av faktorene, hvorfor er da en del kvinner mere utrygge i slike settinger enn mange menn er?

Det temaet er vel forsåvidt berørt ;-)

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke dette har med at kvinner har mindre humor enn menn, men jeg tror mange menn er mindre selvhøytidelige enn mange kvinner er. Men dette bildet er jo ikke svart/hvitt, jeg kjenner mange kvinner som fint kan holde latteren og interessen gående lenge i en sosial setting.

Jeg tror det, for mange kvinner sin del, har mye med trygghet å gjøre, trygghet på seg selv, trygghet på at man har noe å bidra med, å kunne le så tårene triller (uten å være redd for at mascaraen renner), å kunne tåle å drite seg ut litt, være avslappet, være "her-og-nå", kunne gripe øyeblikk, improvisere ut fra situasjonen, og elske humor. Mye av dette forutsetter trygghet - i situasjonen, og på seg selv.

Hvis trygghet er en av faktorene, hvorfor er da en del kvinner mere utrygge i slike settinger enn mange menn er?

Ser den med trygghet. Men som du spør er det jamen rart at kvinner ikke skulle ha denne selvtilliten når menn har den. Istedet virker det som om de er fornøyd med å sitte bakoverlent som tilhørere til andre. Du har ikke tro på dette med dominans, da? At kvinner ikke tør å stikke seg frem fordi de er submissive?

Jada, det er sikker ikke svart/hvitt, men av egen erfaring er det ytterst, ytterst få kvinner som får meg til å le. Samme som jeg aldri ler av Nemi. De er ikke like fandenivoldske, kanskje det er grunnen.

[Gjest Rocky]

Ok, cluet er kanskje å akseptere det man ikke forstår. Men selv klarer jeg bare ikke å akseptere det selv om jeg gjerne vil. Vet ikke helt hvorfor, men jeg blir bare så fylt av forakt overfor flokkdyradferd, og må alltid påpeke det når jeg ser det.

Å akseptere noe man ikke forstår behøver ikke å bety at man skal slutte å prøve å forstå. Det er som regel en grunn (eller mange) for alt.

Flokkdyradferd er ofte et søk etter trygghet, et søk om å slippe å ta avgjørelser alene og søk etter aksept. Vet ikke om det nødvendivis er galt.

[Havbris]

Det temaet er vel forsåvidt berørt ;-)

Ser den, men formulerte meg vel klossete. Spørsmålet var vel heller hvorfor kvinner skulle være mer utrygge i en slik setting, det kan vel ikke bare ha med at kvinner tar seg selv mer høytidelig å gjøre? Men mulig dette også er berørt uten at jeg fikk det med meg.

[Havbris]

Ser den med trygghet. Men som du spør er det jamen rart at kvinner ikke skulle ha denne selvtilliten når menn har den. Istedet virker det som om de er fornøyd med å sitte bakoverlent som tilhørere til andre. Du har ikke tro på dette med dominans, da? At kvinner ikke tør å stikke seg frem fordi de er submissive?

Jada, det er sikker ikke svart/hvitt, men av egen erfaring er det ytterst, ytterst få kvinner som får meg til å le. Samme som jeg aldri ler av Nemi. De er ikke like fandenivoldske, kanskje det er grunnen.

Nei, jeg tror ikke det har noe med ønsket om dominans å gjøre, men jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv. Ønsket om kvinnefellesskap rundt "bålet" (= mannen) kan jo være en tolkning? For å være ærlig har jeg ikke vært i så mange settinger (ihvertfall de siste årene)hvor jeg har sett denne "hanen -i-høneflokken" situasjonen.

Eller kanskje mange kvinner rett og slett i slike sosiale settinger bare ønsker å slappe av, ikke ha noe ansvar, ikke påta seg noe ansvar, men bare få være den som lar seg underholde uten noen betingelser?

[Gjest Rocky]

Ser den, men formulerte meg vel klossete. Spørsmålet var vel heller hvorfor kvinner skulle være mer utrygge i en slik setting, det kan vel ikke bare ha med at kvinner tar seg selv mer høytidelig å gjøre? Men mulig dette også er berørt uten at jeg fikk det med meg.

Kvinner er ofte avhengig av aksept av gjengen _før_ hun gjør noe og dette kan være vanskelig kombinere med impulsive handlinger.

Du skriver jo mye bra om trygghet i ditt eget innlegg.

En annen ting er at fallhøyden kan være rimelig stor...

[Gjest Gjest]

Evolusjonsteorien folkens, der har dere svaret

Mulig, Gorgon, mulig. Kanskje naturen alltid har belønnet menn for å være dristige og vågale, og tilsvarende straffet dem som ikke er det. Alle menn som ikke tar initiativet vet jo naturligvis at straffen for dette er et livslangt sølibat. Så for dem er det en god strategi å bli gruppens midtpunkt. Kvinner derimot, de slipper jo å foreta seg noenting, og det ustraffet. De trenger bare sitte passivt på gjerdet som et fluepapir og vente på at insektene samler seg, for så å velge seg det beste av dem. Jeg blir gal av raseri over disse forskjellene, det eter meg opp innvendig.

[Havbris]

Kvinner er ofte avhengig av aksept av gjengen _før_ hun gjør noe og dette kan være vanskelig kombinere med impulsive handlinger.

Du skriver jo mye bra om trygghet i ditt eget innlegg.

En annen ting er at fallhøyden kan være rimelig stor...

Tja. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det du skriver om å være avhengig av aksept fra gjengen for å hoppe ut i impulsive settinger. Men det er mulig det har med alder å gjøre. Jeg er åpenbart en tryggere kvinne nå enn jeg var for 25 år siden (er 52 nå)og er ikke avhengig av aksept fra en flokk for å eksponere meg selv.

[Havbris]

Tja. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det du skriver om å være avhengig av aksept fra gjengen for å hoppe ut i impulsive settinger. Men det er mulig det har med alder å gjøre. Jeg er åpenbart en tryggere kvinne nå enn jeg var for 25 år siden (er 52 nå)og er ikke avhengig av aksept fra en flokk for å eksponere meg selv.

Tror jeg skal korrigere meg selv litt. Jo - hvis jeg kommer i en sosial setting med mange fremmede mennesker rundt et bord, så bruker jeg nok litt tid på å "lodde stemningen" før jeg føler meg trygg. Kanskje en mann ikke gjør det samme?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg tror ikke det har noe med ønsket om dominans å gjøre, men jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv. Ønsket om kvinnefellesskap rundt "bålet" (= mannen) kan jo være en tolkning? For å være ærlig har jeg ikke vært i så mange settinger (ihvertfall de siste årene)hvor jeg har sett denne "hanen -i-høneflokken" situasjonen.

Eller kanskje mange kvinner rett og slett i slike sosiale settinger bare ønsker å slappe av, ikke ha noe ansvar, ikke påta seg noe ansvar, men bare få være den som lar seg underholde uten noen betingelser?

Ja, ok, men noen må jo påta seg det ansvaret, ikke sant, ellers blir det kjedelig. Da blir det gjerne til at mannen gjør det. Og hvorfor? Kanskje fordi det å bare være tilhører er en form for ansvarsfraskrivelse, og det kan ikke en mann ta seg råd til. Kvinner derimot blir bedømt på looks og lite annet, så de kan godt unne seg den luksusen det er å holde seg taus. Alle har sikkert vært i visse situasjoner hvor noen bare må ta ordet for å lette på stemningen. Når da ingen gjør dette blir det litt flaut, og mange menn (inkludert meg selv) har sikkert opplevd å få påpakning fra kvinner fordi vi ikke tok ordet slik vi etter deres mening burde, ene og alene fordi vi er menn.

[Gjest Rocky]

Tja. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det du skriver om å være avhengig av aksept fra gjengen for å hoppe ut i impulsive settinger.

Nei, det er tross alt bare et av av flere punkter i en voldsom generalisering om hvorfor kvinner kan føle seg utrygge. Tror også det er mer vanlig hos de yngre.

[Gjest Rocku]

Tror jeg skal korrigere meg selv litt. Jo - hvis jeg kommer i en sosial setting med mange fremmede mennesker rundt et bord, så bruker jeg nok litt tid på å "lodde stemningen" før jeg føler meg trygg. Kanskje en mann ikke gjør det samme?

Se der ja :-)

Personlig trives jeg best når jeg ikke er trygg.

Poenget med "å stå frem" er ikke å tilpasse seg stemningen rundt bordet men å løfte den så hvorfor bry seg om å lodde den?

[Gjest skravlebøtta]

Kvinner derimot blir bedømt på looks og lite annet, så de kan godt unne seg den luksusen det er å holde seg taus.

Blir kvinner bedømt på utseendet og lite annet? Det må isåfall være av mindre intelligente menn.

Alle har sikkert vært i visse situasjoner hvor noen bare må ta ordet for å lette på stemningen. Når da ingen gjør dette blir det litt flaut, og mange menn (inkludert meg selv) har sikkert opplevd å få påpakning fra kvinner fordi vi ikke tok ordet slik vi etter deres mening burde, ene og alene fordi vi er menn.

Jeg tar stort sett alltid ordet i settinger hvor folk ikke kjenner hverandre så godt, eller i settinger hvor det plutselig skulle oppstå et stille øyeblikk. Jeg tar initiativet til å snakke med folk, til å dra igang en felles samtale i grupper, og jeg er en spøkefugl som får andre til å le ved å ofte bruke ironi. Jeg er kvinne, og dette er en del av min personlighet. Kjenner både menn og kvinner som er som meg, og menn og kvinner som ikke er som meg. Ikke noe kjønn peker seg ut i den ene eller andre retningen, MEN, menn blir mest fornærmet dersom de ikke får høre sin egen stemme ofte nok. Det er jo en del av guttekulturen i barndom og tenårene at man skal skrike høyest og få oppmerksomhet. Ofte ser man at det er en viss type gutter som holder på slik: de usympatiske med liten empati for andre mennesker, de med atferdsproblemer.

Mine initiativ på samtale og spøking springer deimot ut av et ønske om å etablere en god tone og hyggelig stemning hvor alle skal trives. Jeg tror gutter og menn heller skriker og bærer seg i flokk fordi de har lært seg at dette er en strategi for å få oppmerksomheten rettet mot seg selv, og feedback på seg selv. De har kanskje ikke så mange andre areaner å skaffe seg oppmerksomhet på