Hund som plutselig klikker

[Gjest AnonymBruker]

Hei, jeg har en mellomstor hund på åtte mnd. Han er veldig sosial og fin men på tur kan han plutselig klikke helt. Da blir han aggressiv og truende. Da dette skjedde på tur i dag måtte jeg til slutt slippe båndet. Da sprang han fornøyd mot hagen vår. Tidligere har jeg hørt at vi må dominere han og legge han i bakken når han gjør sånn, men begynner å tvile. Han gir seg jo ikke og biter meg gul og blå i armen. Dette er så leit og frustrerende, er det noen som kan si noe om situasjonen? Hilsen trist hundeeier

[Gjest Huffsa]

Kontakt en adferdsterapaut. Ta IKKE tak i det her selv, og legg ihvertfall IKKE hunden i bakken! Finn noen som VET hva de driver med som har gode resultater med hunder tidligere, og betal heller for å få orden på hunden istedet for å ødelegge den med feil håndtering.

[Miss Puddel]

og jeg anbefaler igjen: http://jimmyshundeservice.wordpress.com/

(Jimmys hunderservice)

han er flink med både problemhunder og hundeproblmer.

Endret 7. april 2010 av Miss Puddel

[Sølvdugg]

Enig med huffsa.

Pubertetstroll kan være vanskelig å håndtere, så få veiledning til å takle det riktig, så ordner det seg nok.

Endret 7. april 2010 av Sølvdugg

[Gjest Illiya]

Hei, jeg har en mellomstor hund på åtte mnd. Han er veldig sosial og fin men på tur kan han plutselig klikke helt. Da blir han aggressiv og truende. Da dette skjedde på tur i dag måtte jeg til slutt slippe båndet. Da sprang han fornøyd mot hagen vår. Tidligere har jeg hørt at vi må dominere han og legge han i bakken når han gjør sånn, men begynner å tvile. Han gir seg jo ikke og biter meg gul og blå i armen. Dette er så leit og frustrerende, er det noen som kan si noe om situasjonen? Hilsen trist hundeeier

Antagelig er det en overslagshandling fordi han tar av litt på tur. Han blir så ivrig, og tar det ut på deg på denne måten. På hvilken måte er han aggressiv og truende? Knurrer han og går til angrep, eller er det mer at han hopper opp på deg i ett kjør, og biter med det samme? Er det det siste, så er det ikke aggressivitet, men utløp for energi.

Uansett må du stoppe det. Du kan ta i båndet helt inntil halsbåndet og holde ham nede, slik at han ikke får til å hoppe. Så kan du forlange sitt f.eks. Eller du kan binde han til et tre eller en lyktestolpe, slik at han kan roe seg der et par minutter. Gjør du det, får han ikke annet resultat av dette enn at han blir bundet, og det lærer han fort på, og roer seg fort også.

Så kan du fortsette turen når han er roligere.

Dette med å hoppe og f.eks bite etter båndet eller armer i den alderen er ikke noe unormalt. Men det må stoppes.

[la Flaca]

Kontakt en adferdsterapaut. Ta IKKE tak i det her selv, og legg ihvertfall IKKE hunden i bakken! Finn noen som VET hva de driver med som har gode resultater med hunder tidligere, og betal heller for å få orden på hunden istedet for å ødelegge den med feil håndtering.

Atferdsterapeut?? Han er da en helt normal hannvalp på 8 mndr! Alle selvsikre, trygge og glade pubertetslus bøller i den alderen. Og i flere perioder i løpet av oppveksten, til de er voksne i 3-årsalderen.

Ts; Hvis du ser etter så ser du at hunden ikke er aggressiv, men høy på livet og full av spunk. Det skal være sånn, et tekn på et dugandes temperament! Utagering er ikke vondt ment, han er like glad i deg som før.

Medisin: Det eneste effektive mot pubertetslus er å overse totalt. Null oppmerksomhet når bøllete.(all oppmerksomhet er positivt for hunden, inkludert kjefting) Det tar ikke lang tid før hunden skjønner sammenhengen og syns du er kjedelig når den bøller, da tar han ikke ut raptusene på deg lenger. Rekn med å bli gul og blå inntil han skjønner opplegget. Noen unghunder kan med fordel bindes til nærmeste tre eller lyktestolpe når de tar av, dersom de ikke roer seg så lenge eier er innen rekkevidde.

Vær klar over at dersom du "tar" hunden fysisk i denne perioden ødelegger du det du har bygget opp av tillit mellom dere. Viktig å opprettholde et godt vennskap gjennom puberteten, selv om hunden tidvis er idiot. Du skal være en fredelig, stødig og rettferdig forelder for hunden, ikke en bølle.

[Gjest Huffsa]

Nei det er ikke normal adferd at en hund klikker, er agressiv og truende. Jeg går utifra hva TS skriver, og ikke hva jeg tolker det som at hun skriver. En unghund skal ikke være agressiv og truende, men teste grenser og være litt yppete. Jeg skriver mitt inlegg på grunnlag av at hunden er agressiv, truende og at den pluttselig klikker. Når i tillegg TS skriver at hun har fått beskjed av andre om at hunden er dominant og at hun må legge hunden i bakken mener jeg at beste alternativ er å kontakte en adferdsterapaut for å få forklaring på hvordan h*n skal takle dette, istedet for å høre på råd som å hive hunden i bakken så h*n slipper å ødelegge hunden sin..

[Gjest Belle Gunnes]

Uansett så er det mange gode råd her, men siden ingen av oss har sett deg og hunden sammen, så kan vi heller ikke vite hvorfor og hvordan han egentlig reagerer.

Så finn deg en hundeskole og meld deg på hundekurs. Alle har godt av det for sosialiseringen sin del og at du som fører, skal lære deg å lese hunden etc etc. Og at dere to sammen kan få hjelp til å fremme samarbeidet dere imellom.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg blir ærlig talt litt overveldet over råd om hundepsykolog og adferdsterapi... Altså, det gikk an å ha hund før man fikk profesjonelle "hjelpere" som koster skjorta for en halvtimes konsultasjon. :klø:

Tviler overhodet ikke på at de har mye på bidra med, men da fortrinnsvis i forhold til irrasjonelle/farlige mønstre som har festet seg så til de grader at eieren ikke får bukt med det uansett tiltak. Å foreslå terapi for en villvalp blir for meg det samme som å løpe til psykolog hver gang du er litt lei deg- ikke skadelig, men litt overkill.

Uansett. Vi sliter med det samme. Har en skjønn, kosete hund som skaper lite problemer og nesten ikke drar i båndet en gang. MEN- på kanskje tredjehver tur får hun slike "raptuser" hvor hun klikker og går direkte til angrep på oss. Knurrer ikke, men hopper, biter, klorer. Og det er ganske vanskelig å takle, siden hun er en stor hund og gjør mye mer skade enn hun aner. Vi har gått på hundekurs, og fikk rådet om å trampe på båndet og ikke se på henne til hun roer seg. Det har fungert sånn halvveis, siden hun er så stor at det blir mye styr for å få trampet på båndet og sånn sett får hun "oppmerksomhet". Å overse henne er ikke en mulighet, siden hun biter så du får blåmerker. Det beste har vært å binde henne fast og late som vi går vår vei uten henne. Da blir hun spak, setter seg ned og piper.

Vi håper at det er en fase, og at det roer seg når hun blir større (hun er et halvt år nå). Rasen er kjent for å være rolig og ikke-aggressiv, så jeg ser på dette som en valpegreie, det er ikke hennes feil at hun er så stor at det blir vanskelig. Hadde hun vært en chihuahua hadde jeg ikke merket det en gang Jeg er tålmodig og venter på at det skal gå over. Hvis det ikke går over, og er like vanskelig om et halvt år eller et år- DA har vi et seriøst problem, og jeg vil vurdere å søke hjelp. Men fram til det gir jeg henne litt lax, og tenker at det ordner seg med tiden, når hun blir større og latere.

[la Flaca]

Jeg blir ærlig talt litt overveldet over råd om hundepsykolog og adferdsterapi... Altså, det gikk an å ha hund før man fikk profesjonelle "hjelpere" som koster skjorta for en halvtimes konsultasjon. :klø:

Tviler overhodet ikke på at de har mye på bidra med, men da fortrinnsvis i forhold til irrasjonelle/farlige mønstre som har festet seg så til de grader at eieren ikke får bukt med det uansett tiltak. Å foreslå terapi for en villvalp blir for meg det samme som å løpe til psykolog hver gang du er litt lei deg- ikke skadelig, men litt overkill.

Uansett. Vi sliter med det samme. Har en skjønn, kosete hund som skaper lite problemer og nesten ikke drar i båndet en gang. MEN- på kanskje tredjehver tur får hun slike "raptuser" hvor hun klikker og går direkte til angrep på oss. Knurrer ikke, men hopper, biter, klorer. Og det er ganske vanskelig å takle, siden hun er en stor hund og gjør mye mer skade enn hun aner. Vi har gått på hundekurs, og fikk rådet om å trampe på båndet og ikke se på henne til hun roer seg. Det har fungert sånn halvveis, siden hun er så stor at det blir mye styr for å få trampet på båndet og sånn sett får hun "oppmerksomhet". Å overse henne er ikke en mulighet, siden hun biter så du får blåmerker. Det beste har vært å binde henne fast og late som vi går vår vei uten henne. Da blir hun spak, setter seg ned og piper.

Vi håper at det er en fase, og at det roer seg når hun blir større (hun er et halvt år nå). Rasen er kjent for å være rolig og ikke-aggressiv, så jeg ser på dette som en valpegreie, det er ikke hennes feil at hun er så stor at det blir vanskelig. Hadde hun vært en chihuahua hadde jeg ikke merket det en gang Jeg er tålmodig og venter på at det skal gå over. Hvis det ikke går over, og er like vanskelig om et halvt år eller et år- DA har vi et seriøst problem, og jeg vil vurdere å søke hjelp. Men fram til det gir jeg henne litt lax, og tenker at det ordner seg med tiden, når hun blir større og latere.

Nå skjønner jeg ingen ting. I åpningsinnlegget har du en 8 mndr. gammel hannhund, og nå svarer du deg selv - som eier av ei tispe på 6 mndr?

[Gjest Huffsa]

Nå skjønner jeg ingen ting. I åpningsinnlegget har du en 8 mndr. gammel hannhund, og nå svarer du deg selv - som eier av ei tispe på 6 mndr?

Tror ikke det var samme som trådstarter, da h*n skrev " Vi sliter med samme problem selv"

[Gjest Illiya]

Jeg blir ærlig talt litt overveldet over råd om hundepsykolog og adferdsterapi... Altså, det gikk an å ha hund før man fikk profesjonelle "hjelpere" som koster skjorta for en halvtimes konsultasjon. :klø:

Tviler overhodet ikke på at de har mye på bidra med, men da fortrinnsvis i forhold til irrasjonelle/farlige mønstre som har festet seg så til de grader at eieren ikke får bukt med det uansett tiltak. Å foreslå terapi for en villvalp blir for meg det samme som å løpe til psykolog hver gang du er litt lei deg- ikke skadelig, men litt overkill.

Uansett. Vi sliter med det samme. Har en skjønn, kosete hund som skaper lite problemer og nesten ikke drar i båndet en gang. MEN- på kanskje tredjehver tur får hun slike "raptuser" hvor hun klikker og går direkte til angrep på oss. Knurrer ikke, men hopper, biter, klorer. Og det er ganske vanskelig å takle, siden hun er en stor hund og gjør mye mer skade enn hun aner. Vi har gått på hundekurs, og fikk rådet om å trampe på båndet og ikke se på henne til hun roer seg. Det har fungert sånn halvveis, siden hun er så stor at det blir mye styr for å få trampet på båndet og sånn sett får hun "oppmerksomhet". Å overse henne er ikke en mulighet, siden hun biter så du får blåmerker. Det beste har vært å binde henne fast og late som vi går vår vei uten henne. Da blir hun spak, setter seg ned og piper.

Vi håper at det er en fase, og at det roer seg når hun blir større (hun er et halvt år nå). Rasen er kjent for å være rolig og ikke-aggressiv, så jeg ser på dette som en valpegreie, det er ikke hennes feil at hun er så stor at det blir vanskelig. Hadde hun vært en chihuahua hadde jeg ikke merket det en gang Jeg er tålmodig og venter på at det skal gå over. Hvis det ikke går over, og er like vanskelig om et halvt år eller et år- DA har vi et seriøst problem, og jeg vil vurdere å søke hjelp. Men fram til det gir jeg henne litt lax, og tenker at det ordner seg med tiden, når hun blir større og latere.

Dette er en typisk unghundgreie ja. Massevis av valper og unghunder gjør akkurat det du beskriver. Min gjorde det også, men ha sluttet nå. Vi bandt henne til trær et par minutter, eller hvis det ikke fantes noe tre, så tok jeg tak i halsbåndet og holdt henne nede, og kommanderte henne i sitt. Deretter kunne vi fortsette turen.

Dette skjedde gjerne på samme stedet, og gjerne når hun gira seg ekstra opp.

DEt er ikke aggresjon nei, men en overslagshandling av at de stresser eller girer seg opp.

Med tiden blir det bedre. Det er lenge siden vår holdt på med dette, det var vel verst i 6-8 mnd alder.

Og til ts, for all det, gå ikke inn i kamp med hunden når den gjør dette. Det girer den bare mer opp.

[la Flaca]

Tror ikke det var samme som trådstarter, da h*n skrev " Vi sliter med samme problem selv"

Men trådstarter er jo "AnonymBruker".

[Gjest Huffsa]

Men trådstarter er jo "AnonymBruker".

Hvem som helst kan være anonymbruker. Du også, så lenge du huker av "Post som anonym" ved "Svar nå"

[la Flaca]

Hvem som helst kan være anonymbruker. Du også, så lenge du huker av "Post som anonym" ved "Svar nå"

Hvis jeg hadde vært anonym bruker hadde det ikke da stått 4.759 innlegg og reg 28-juli...?

Endret 8. april 2010 av la Flaca

[Gjest AnonymBruker]

Hvis jeg hadde vært anonym bruker hadde det ikke da stått 4.759 innlegg og reg 28-juli...?

Nei

Jeg er Huffsa. Bare at jeg trykker på Anonym-knappen. De inleggene det står "jeg" har skrevet er hvor mange inlegg "Anonymbrukere" har skrevet til sammen. Registreringsdatoen er datoen forumet ble oppdatert

[Gjest Huffsa]

Skjønner?

[la Flaca]

Skjønner?

Hihi. Ja!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke svart meg selv og latt som jeg var en annen. Hvorfor skulle jeg det, jeg søker bare råd for hunden min... Men: tusen takk for mange innspill og tips! Det er, tro det eller ei, godt å høre at andre sliter m det samme. En liten trøst og gir håp om at dette er naturlig. Dernest har jeg tatt til meg råd om å ikke gå i kamp. Vi har sett oss ut "bindesteder" på turruta og når han begynner (gjerne samme sted hver tur) binder vi han rolig og går litt unna. Dette jekker han ned og virker mye bedre enn alt annet! Lykke til til deg med tispe m samme problem! Vi er nok litt i samme båt ang størrelse og alt.

[la Flaca]

Jeg har ikke svart meg selv og latt som jeg var en annen. Hvorfor skulle jeg det, jeg søker bare råd for hunden min... Men: tusen takk for mange innspill og tips!

Haha, beklager den. Hadde i såfall vært godt gjort om du hadde greid å skrive sååå mange innlegg på 4 mndr. :gjeiper:

Jeg syns ihvertfall du skal legge fra deg alle tanker om at hunden ikke respekterer deg, dominans, sjef og alt det der. De kan liksom ikke noe for at de er helt blåst mange ganger i oppveksten, og det dummeste man gjør er å miste ansikt overfor hunden. (og det gjør man hver gang man blir sint eller fysisk med den ala "legge i bakken"). Vil heller si du skal være glad for at han din er sånn, det er et kvalitetstegn. Bare kos deg med han du, det går over. Du får fort kontroll på det når du bruker tipsene du har fått her.