Hvorfor måtte jeg få de foreldrene jeg fikk?

[Gjest TS]

Føler meg så j.... verdiløs, klarer ikke å ha tro på at noen vil ha meg klarer ikke innlede et forhold da de dumme tankene om at ingen vil ha meg, at jeg ikke er bra nok, er stygg og verdiløs sniker seg inn i kropp og sinn og ødelegger alt, tiltross for at jeg har noen god perioder fordi jeg heletiden jobber med meg selv. trodde ne gang jeg skulle klare det, men føles som om verden heletiden går meg i mot. hvorfor måtte jeg vokse opp med så mye psykisk vold, hvorfor var mamm aså jævla tiltaksløs, uvitende og egoistisk! faen ta henne! vet jeg har ansvar for eget liv og jeg har ikke gjort annet enn å jobbe med dette, men nå lurer jeg på om slaget foraltid er tapt...

at det skal være så utrolig vanskelig å bare finne og få seg en type da...hadde aldri trodd det da jeg var liten og drømte om mann og barn.

dere som tar slikt forgitt tenk dere om en ekstra gang. dette er virkelig deprimerende.

lurer på om jeg er så ille som jeg tror, er vanskelig å vite når omgivelsene har vært så ustabile, føler meg til tider ødelagt invendig, hadde vært noe lettere om jeg hvertfall var pen. er så sykt urettferdig at noen får alt mens andre ingenting...

[Gjest Micka]

Hei,

Uff, det kan ikke være noe kjekt. Det er sikkert vanskelig å se lys i tunnellen akkurat nå.

Men det finnes håp for alle, og det er en mening med alt tror jeg.

Kanskje du ble 'utstyrt' med slike foreldre for at du skal kunne gi noe positivt til andre. Siden du vet hva som er vondt, vet du også bedre enn oss andre dødelige hva som er bra.

Når det gjelder å få seg kjæreste, så er det ikke noe mystisk ved det. Det er ikke sånn at noen er forhåndsdømt til å mislykkes på det området. Det er bare det at vi mennesker intuitivt holder oss unna, dessverre, mennesker som har et negativt livssyn.

Så når du finner en balanse i livet, og klarer å finne noe å være takknemlig for. Ja, da kommer potensielle kjærester rekende på ei trefjøl. :)

Endret 7. april 2010 av Micka

[Gjest ts]

Takk for oppmuntring, det varmer.for å presisere så har absolutt ikke et pesimistisk syn når jeg er med andre og i lengre perioder ikke i det heletatt, og det er nettopp derfor jeg blir så frustrer og lei meg fordi ting ikke fungerer uansett. har prøvd alt mulig rart som kan og sies å fungere, men alikevell kommer jeg ingen vei.

[Gjest Micka]

Hei igjen.

Nei, jeg mener ikke å anklage deg for å være pessimistisk i lag med andre. Du er sikkert både hyggelig å grei, deprimerte personer er gjerne snille med andre - men klarer ikke være snille med seg selv.

Det er bare det jeg håper på, at du skal gi deg selv en sjanse, og når du er for deg selv fokusere på å være glad i deg selv, så å si.

Det jeg mente med intuitiv, det er altså at jeg tror folk merker hva andre egentlig tenker. At det viser seg på kroppen på en måte..vet ikke om du forstår hva jeg mener...klarer ikke å forklare det helt.

[Gjest ts]

Hei igjen.

Nei, jeg mener ikke å anklage deg for å være pessimistisk i lag med andre. Du er sikkert både hyggelig å grei, deprimerte personer er gjerne snille med andre - men klarer ikke være snille med seg selv.

Det er bare det jeg håper på, at du skal gi deg selv en sjanse, og når du er for deg selv fokusere på å være glad i deg selv, så å si.

Det jeg mente med intuitiv, det er altså at jeg tror folk merker hva andre egentlig tenker. At det viser seg på kroppen på en måte..vet ikke om du forstår hva jeg mener...klarer ikke å forklare det helt.

Jeg skjønner hva du mener Micka:) Det livssynet en bærer med seg har vel kanskje en tendens til å skinne igjennom uansett hvor mye en har "påtatt" seg et annet syn. hvor følgene blir at den uønskede tilværelsen opprettholdes.

[I Grosny]

Takk for oppmuntring, det varmer.for å presisere så har absolutt ikke et pesimistisk syn når jeg er med andre og i lengre perioder ikke i det heletatt, og det er nettopp derfor jeg blir så frustrer og lei meg fordi ting ikke fungerer uansett. har prøvd alt mulig rart som kan og sies å fungere, men alikevell kommer jeg ingen vei.

Har du noen sterke interesser? Hunder? Katter? Hobby? Politikk? Hva som helst?

Det å være tiltrekkende er 10% pen og 90% utstråling. De som er entusiastiske om noe utstråler en kraft og entusiasme som er veldig sjarmerende. Hvis du har noe entusiasme, og utvikler denne, så vil du begynne å skinne mer.

[Gjest AnonymBruker]

vel, hvis noens liv blir lettere dersom de blir pene, så har de ikke hatt et vanskelig liv.

uansett hva som har skjedd deg så trenger du nok litt hjelp for å få selvtillitt og tankemønstre på riktig vei.

det er lov å være pessimistisk og nedfor avogtil, men du må passe så du ikke går over i en passiv "offer" - rolle.

du kan jo ikke endre hva som har skjedd, men du kan gjøre ganske mye med hvordan du selv håndterer nåtiden, og du kan faktisk også gjøre mye med de negative tankemønstrene du har om deg selv. mende færreste klarer det helt på egenhånd:)

[Gjest Micka]

vel, hvis noens liv blir lettere dersom de blir pene, så har de ikke hatt et vanskelig liv.

uansett hva som har skjedd deg så trenger du nok litt hjelp for å få selvtillitt og tankemønstre på riktig vei.

det er lov å være pessimistisk og nedfor avogtil, men du må passe så du ikke går over i en passiv "offer" - rolle.

du kan jo ikke endre hva som har skjedd, men du kan gjøre ganske mye med hvordan du selv håndterer nåtiden, og du kan faktisk også gjøre mye med de negative tankemønstrene du har om deg selv. mende færreste klarer det helt på egenhånd:)

Det er nok ikke sånn det fungerer, Anonymbruker. Dersom du tror at alle som føler seg stygge, har hatt et altfor lett liv - så er du ikke mye tørr bak øra, selv.

[Gjest Gjest]

Signerer!

Og en trenger faktisk ikke være stygg selv om en føler seg det. akkurat som at en ikke trenger å være ekkel og skamfull selv om dette er følelser en føler. jeg tror ofte at det er slik andre ser meg, mens i gode perioder tenker jeg at det kan de jo egentlig ikke...

[Havbris]

Jeg vet jo ikke om du allerede har fått profesjonell hjelp, men jeg anbefaler deg allikevel å oppsøke f. eks en psykolog med spesialkompetanse innen kognitiv terapi. Som du selv vet, så kan du ikke endre hverken historien din eller de faktorene i omgivelsene som får deg til å føle slik du gjør. Du kan bare ta tak i deg selv.

En spesialist innen kognitiv terapi vil kunne hjelpe deg til å forandre uhensiktsmessige tankemønstre og løfte blikket mot mer konstruktive måter å tenke om deg selv på. Det er en tøff jobb å gjøre alene så jeg tror du gjør lurt i å vurdere denne muligheten.

Hva liker du å holde på med? Hva synes du at du er god på?

Jeg synes også du skal forsøke å tenke at bak alle de "vellykkede" ansiktene du ser rundt deg, så kan det skjule seg usikkerhet, lavt selvbilde, problemer i forhold, problemer med barn etc. De færreste har det 100% godt hele tiden, hvis det kan være en trøst.

Jeg tror også at så lenge du karakteriserer deg selv som "mislykket" så vil tankene og følelsene dine følge etter i denne karakteristikken, og det vil følge måten du fremstår på, og måten du kommuniserer til omverdenen. Kroppsholdning, håndtrykk, mimikk, stemmeleie, blikk osv - kan kommunisere mye om oss selv - selv om vi ikke alltid er det bevisst.

Lykke til

[Hoppetaujenta]

Akkurat den tanken der har nok kanskje manges foreldre også tenkt en gang, når det gjalt deres egne foreldre. Så går det noen tiår, og så stiller de seg det samme spørsmålet når de har fått seg noen unger som er vanskelige å bli kloke på/de har sykdommer og lyter som er umulige å bli kvitt.

Kan hende at de også tenker at; dette er urettferdig! HVORFOR måtte dette hende akkurat MEG?!?!?!

Endret 8. april 2010 av Margareth

[Gjest Gjest]

Så skal det sies at barn ikke velger sine foreldre, mens når en velger å få barn og bli forelder så godtar en i utgangspunkte ALT! det være seg alle slags barn, dette er noe av det å få barn innebærer. så til uansvarlige, umodene, egoistiske mødre, ta ansvar for egne handlinger!!!

[Gjest AnonymBruker]

Vi velger ikke foreldrene våre og familien vår dessverre. Men vi kan velge hvordan vi ønsker å forholde oss til dem etter at vi har flyttet ut av redet. Og det er mulig å få hjelp til å lære hvordan man kan forholde seg til sine foreldre og andre vanskelige situasjoner i livet.

Noen foreldre tror at barna de får er kloninger av dem selv og derfor vil reagere og opptre på samme måte som dem i de fleste situasjoner. Men barn er individer de også som opptrer ut fra sin egen personlighet, og man kan ikke sammenligne det ene barnet med det andre.

Noen får troll til foreldre og noen får troll til barn, men de fleste får heldigvis både oppegående foreldre som gjerne fostrer oppegående barn.