Gjest Javi421 Skrevet 7. april 2010 #1 Skrevet 7. april 2010 Jeg har et seriøst forhold med min kjære, og jeg elsker ham over alt på denne jord. Den siste tiden har jeg flere ganger vært utro, med den samme personen. Det har bare vært klining, og det har skjedd på fester med alkohol inni bildet. Den første gangen var det jeg som var VELDIG full, og fant ut at jeg ville kline med denne personen (han var en smule motvillig) som ikke er kjæresten min. Etter den festen tenkte jeg ikke så mye over det, men vil heller ikke si det til kjæresten min, fordi jeg VET han ville ha slått opp med meg hvis han fant det ut. Han jeg klima med vet at jeg har kjæreste, men de kjenner ikke hverandre. Noen uker senere var vi ute på byen igjen, jeg og han og noen venner, da vi begynte å kline igjen. Denne gangen merket jeg klart at det var han som tok initiativet. Etter dette har jeg tenkt mye på han, og vært litt forelska i han. Han ble på en måte en ny forelskelse samtidig som jeg elsker kjæresten min. Nå er det veldig lenge siden dette skjedde, og jeg er absolutt ikke forelska i han jeg var utro med, men jeg har heller ingen skyldfølelse eller noen som helst form for dårlig samvittighet for det som skjedde. Jeg ønsker kjæresten min alt godt, bare så det er sagt. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort hvis jeg fant ut at kjæresten min hadde vært utro med ei annen dame, men jeg kan rett og slett ikke forestille meg det. Jeg på en måte håper at det skal skje slik at jeg kan finne det ut, slik at jeg kan få kjenne hvordan det føles. Fornuften sier at jeg bør føle meg helt nedbrutt for det jeg har gjort mot han, men jeg føler ingenting!!!
NovaFlare Skrevet 7. april 2010 #2 Skrevet 7. april 2010 Da elsker du han nok heller ikke så høyt som du liker å tro..
Anglofil Skrevet 7. april 2010 #3 Skrevet 7. april 2010 (endret) Hadde du hatt et seriøst forhold til din kjære, så hadde du vel ikke vært utro? Jeg mener, da hadde du vel heller valgt å bruke tiden på kjæresten din framfor denne andre fyren? Alkohol er ingen unnskyldning. Det er kanskje en del av en forklaring, men det kan aldri bortforklares med fyll. Hadde du elsket kjæresten din så høyt som du hevder, så hadde du ikke vært utro, tenker jeg. Og du skriver selv at hadde han fått vite det allerede etter første gangen hadde han slått opp. Hva med å ha såpass respekt og faktisk la han få lov til å ta det valget, i stedet for å ta dette valget for ham? Du har endret premissene i deres forhold uten hans viten, kanskje på tide å tå konsekvensene? Mvh Yonne Endret 7. april 2010 av Yvonne
Supramundane Skrevet 7. april 2010 #4 Skrevet 7. april 2010 Da elsker du han nok heller ikke så høyt som du liker å tro.. Enig i denne. Hvis du hadde elsket kjæresten din hadde du ikke vært utro i utgangspunktet, og når det først har skjedd og du ikke føler noe som helst? ... Det er ikke kjærlighet.
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. april 2010 #5 Skrevet 7. april 2010 litt fylleklining er ikke verdens undergang akkurat. er du sikker på at kjæresten din hadde slått opp med deg hvis han fikk vite hva som har skjedd? er nok lurt å si det til han. bedre det enn at han får høre det av andre.
Snasen Skrevet 7. april 2010 #6 Skrevet 7. april 2010 litt fylleklining er ikke verdens undergang akkurat. er du sikker på at kjæresten din hadde slått opp med deg hvis han fikk vite hva som har skjedd? er nok lurt å si det til han. bedre det enn at han får høre det av andre. Fylle og fjortissklining. Puppy-love.
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. april 2010 #7 Skrevet 7. april 2010 Jeg vet da utmerket godt selv om jeg elsker ham eller ikke, og det gjør jeg! Grunnen til at jeg skriver dette er jo fordi jeg vet at dette er unormalt, og vil ha råd og evetuelt se om noen opplever det samme. Ja jeg er veldig sikker på at han kommer til å slå opp, vi har snakket om utroskap før. Jeg er og ganske sikker på at han ikke kommer til å få høre det av noen andre, ettersom det er bare meg og han jeg var utro med som vet det. Jeg tenker som så at det er bedre og la forholdet fortsette som vanlig siden utroskapet ikke plager meg, enn å såre ham og sette ende på hele forholdet.
Lissi Skrevet 7. april 2010 #8 Skrevet 7. april 2010 Kanskje du bare er så heldig at du mangler samvittighet? Ikke alle er utstyrt med ekte følelser og empati for andre.
Gjest Rocky Skrevet 7. april 2010 #9 Skrevet 7. april 2010 Jeg tenker som så at det er bedre og la forholdet fortsette som vanlig siden utroskapet ikke plager meg, enn å såre ham og sette ende på hele forholdet. Ja la han basere livet sitt på en løgn, modig gjort.
Gjest Atanih2 Skrevet 7. april 2010 #10 Skrevet 7. april 2010 Jeg skal bare si ting rett ut jeg, jeg kjenner jo verken deg eller kjæresten din. For meg høres det nesten ut som at det skal være greit for deg å være utro, men om kjæresten din er det mot deg har du all rett til å bli lei deg osv. Det virker også som at du ikke angrer noe på at du har vært utro, og at du ikke eier noe skyldfølelse. Jeg tror kjæresten din fortjener bedre. Jeg hadde ikke klart å leve med meg selv om jeg noen gang skulle være utro mot min kjæreste. Ja - han kommer sannsynligvis til å slå opp med deg, men da fortjener du det. Selv om du sier at du elsker han så høyt osv, er det egoistisk av deg å fortsette med denne løgnen.
kristian82 Skrevet 7. april 2010 #11 Skrevet 7. april 2010 Jeg har et seriøst forhold med min kjære, og jeg elsker ham over alt på denne jord. Den siste tiden har jeg flere ganger vært utro, med den samme personen. Det har bare vært klining, og det har skjedd på fester med alkohol inni bildet. Den første gangen var det jeg som var VELDIG full, og fant ut at jeg ville kline med denne personen (han var en smule motvillig) som ikke er kjæresten min. Etter den festen tenkte jeg ikke så mye over det, men vil heller ikke si det til kjæresten min, fordi jeg VET han ville ha slått opp med meg hvis han fant det ut. Han jeg klima med vet at jeg har kjæreste, men de kjenner ikke hverandre. Noen uker senere var vi ute på byen igjen, jeg og han og noen venner, da vi begynte å kline igjen. Denne gangen merket jeg klart at det var han som tok initiativet. Etter dette har jeg tenkt mye på han, og vært litt forelska i han. Han ble på en måte en ny forelskelse samtidig som jeg elsker kjæresten min. Nå er det veldig lenge siden dette skjedde, og jeg er absolutt ikke forelska i han jeg var utro med, men jeg har heller ingen skyldfølelse eller noen som helst form for dårlig samvittighet for det som skjedde. Jeg ønsker kjæresten min alt godt, bare så det er sagt. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort hvis jeg fant ut at kjæresten min hadde vært utro med ei annen dame, men jeg kan rett og slett ikke forestille meg det. Jeg på en måte håper at det skal skje slik at jeg kan finne det ut, slik at jeg kan få kjenne hvordan det føles. Fornuften sier at jeg bør føle meg helt nedbrutt for det jeg har gjort mot han, men jeg føler ingenting!!! Stakkars jævel (typen din altså!)
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. april 2010 #12 Skrevet 7. april 2010 Jeg har også vært utro, dvs. jeg har klint med en annen jente. (Jeg er selv jente og ble forelsket i henne.) Det har skjedd tre ganger (alle gangene med hun). Jeg har nevnt det for kjæresten min alle gangene. Han liker det ikke. Men han har aldri sagt noe om at han vil slå opp med meg. Jeg hadde veldig dårlig samvittighet første og siste gang. Gangen imellom trodde jeg det ikke var så farlig for kjæresten, for han reagerte ikke noe særlig med en gang jeg sa det. Hvis du vil ha noen råd: Slutt å drikke så mye og hold deg unna menn du merker at du begynner å få følelser for hvis du vil beholde kjæresten din.
Teriyaki Skrevet 7. april 2010 #13 Skrevet 7. april 2010 Har så utrolig lite respekt for folk som gjør sånt som det du har gjort, TS. Hva med å være litt empatisk? Du sier jo at du er kjemperedd han skal gjøre det samme mot deg, så hvorfor gjør du det mot han da? At du ikke har dårlig samvittighet betyr enten at du ikke elsker han noe særlig, eller så elsker du han, men du tror du er så utrolig mye bedre enn han og derfor er det ikke like "ille" at du er utro mot han som at han er utro mot deg. Man kan da ikke elske kjæresten sin dersom man er utro. DET mener nå jeg i alle fall. Eneste grunnen til at du sliter med dette her, virker jo som om er fordi at ifølge normen så SKAL man ha dårlig samvittighet for utroskap. Så kan du heller granske deg selv og finne ut hvorfor DU ikke har det? Hvis du ikke elsker han lenger så skylder du dere begge å slå opp med han. Eller er du bare et utrolig kaldt menneske? Eneste jeg får lyst til å si i denne sammenhengen er "what comes around goes around". Nå ble jeg forresten mye mer hard enn jeg er til vanlig, for jeg blir bare så frustrert og sint over at folk kan gjør slik mot andre, og da til og med UTEN å få dårlig samvittighet???
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. april 2010 #14 Skrevet 7. april 2010 Stakkars jævel (typen din altså!) Hvorfor er det synd på han? Han vet jo ingenting uansett,
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. april 2010 #15 Skrevet 7. april 2010 Nå er det veldig lenge siden dette skjedde så du har levd med løgn i lang tid, hvordan fungerer det egentlig? Sannheten kommer alltid for en dag, det er noen som har fått det med seg, garantert, eller så kommer det fram, på en eller annen måte Hvordan klarer du å se kjæresten din i øynene dag etter dag?
Anglofil Skrevet 7. april 2010 #16 Skrevet 7. april 2010 Jeg vet da utmerket godt selv om jeg elsker ham eller ikke, og det gjør jeg! Grunnen til at jeg skriver dette er jo fordi jeg vet at dette er unormalt, og vil ha råd og evetuelt se om noen opplever det samme. Ja jeg er veldig sikker på at han kommer til å slå opp, vi har snakket om utroskap før. Jeg er og ganske sikker på at han ikke kommer til å få høre det av noen andre, ettersom det er bare meg og han jeg var utro med som vet det. Jeg tenker som så at det er bedre og la forholdet fortsette som vanlig siden utroskapet ikke plager meg, enn å såre ham og sette ende på hele forholdet. Sorry mac, men hadde du elsket ham så mye som du hevder, så hadde du hatt dårlig samvittighet, og du hadde ikke vært utro i utgangspunktet. Stakkars fyr sier bare jeg. Hvorfor er det det bedre å fortsette som før, hvem er egentlig du til å bedømme det? La nå kjæresten din få ta valget over sitt eget liv. Du har endret premissene, da synes jeg også du bør la ham få ta valg ift forholdet deres basert på de premissene. Mvh Yvonne
Lissi Skrevet 7. april 2010 #17 Skrevet 7. april 2010 så du har levd med løgn i lang tid, hvordan fungerer det egentlig? Sannheten kommer alltid for en dag, det er noen som har fått det med seg, garantert, eller så kommer det fram, på en eller annen måte Hvordan klarer du å se kjæresten din i øynene dag etter dag? Hun sier jo at hun ikke angrer og ikke har problemer med det! Det er ikke alle mennesker som er utstyrt med samvittighet.
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. april 2010 #18 Skrevet 7. april 2010 Sorry mac, men hadde du elsket ham så mye som du hevder, så hadde du hatt dårlig samvittighet, og du hadde ikke vært utro i utgangspunktet. Stakkars fyr sier bare jeg. Hvorfor er det det bedre å fortsette som før, hvem er egentlig du til å bedømme det? La nå kjæresten din få ta valget over sitt eget liv. Du har endret premissene, da synes jeg også du bør la ham få ta valg ift forholdet deres basert på de premissene. Mvh Yvonne Hvorfor skal hun utsette han for et så vanskelig valg og en sånn smerte når de begge kan leve lykkelige og uvitende?
Teriyaki Skrevet 7. april 2010 #19 Skrevet 7. april 2010 (endret) Hvorfor skal hun utsette han for et så vanskelig valg og en sånn smerte når de begge kan leve lykkelige og uvitende? Nei vet du hva! Hvis min kjæreste noen gang er fysisk utro mot meg så vil jeg vite det. For da pakker jeg sakene mine og går. Om dersom jeg ikke hadde hatt tenkt til å forlate han, så ville jeg likevell vist om det, fordi det skulle være MITT valg. Han har forøvrig vært verbalt utro over nettet, og da jeg fant ut av det var jeg en hårsbredd fra å gå i fra han, for selv det var for meg et såppas stort svik. Nå angret han oppriktig da, han gråt til og med, noe jeg kun har sett han gjort da bestemoren hans døde, så nå lever han på siste sjansen. Men poenget mitt er at det er ikke alle som vil leve som uvitende. Jeg tror nok at majoriteten ønsker å ha kontroll over sitt eget liv. Når TS holder tilbake dette for han, så har han ikke kontroll over sitt eget liv. Da blir han ført bak lyset og lurt til å tro at TS er en annen person enn det hun virkelig er. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at en person som oppriktig elsker kjæresten, og som er i et generelt bra forhold, kan få seg selv til å være utro. En ting er dersom man har mistet følelsene og det kun er krangling og jævelig, da kan jeg forstå hvorfor man ble fristet. Men selv da må jeg si det at jeg synes utroskap er frastøtende. Endret 7. april 2010 av Teriyaki
Hera Skrevet 7. april 2010 #20 Skrevet 7. april 2010 ikke bra.... vær ærlig med han og ta støyten. han fortjener ikke dette, og dette er ikke givende for deg i lengden heller. all utroskap kommer frem før eller siden, uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå