Å føle seg "mindre verdt" enn eksen til kjæresten, uten grunn.

[Gjest AnonymBruker]

Min kjæreste har et langt samboerskap bak seg, og det begynner å bli noen år siden vi ble sammen også. Vi har det veldig fint sammen, ja, faktisk nærmest perfekt, men likevel har jeg av og til en ørliten stemme inni meg som sier at jeg er nest best. Jeg tror mye av grunnen til det er at min kjære er en del år eldre enn meg, og det er også hans eks, så hun har naturlig nok oppnådd mye mer enn jeg har foreløpig, så jeg ser ikke helt hva jeg har å stille opp med i forhold av og til. Dette manifisterer seg ofte som drømmer der jeg drømmer at samboer sier han savner eksen og skulle ønske de var sammen enda.

Jeg vet at alt dette bare er forvridde tanker jeg selv klarer å sette sammen. Han gjør ingenting som tilsier at jeg skulle føle slik jeg gjør, han sier jo alltid at jeg er verdens beste og at han er så heldig som har meg og vi planlegger framtida sammen.

Og det er kanskje litt ironisk at jeg er den "yngre" som er usikker på den "eldre" eksen, da det vel heller pleier å være omvendt om eksen blir sammen med en yngre kvinne. De er venner enda selv om de ikke omgås lenger, og jeg har ikke noe problem med det, for jeg vet at han har valgt meg og jeg stoler på ham. Så hvorfor er jeg noen ganger så usikker? Ja, jeg har sliti en del med dårlig selvtillit, så det kan være derfor. Men hva gjør man?

Skal jeg bare fortsette å skyve tankene vekk slik jeg gjør nå, eller burde jeg fortelle det til min kjære? Han ville helt sikkert fortalt meg at det ikke har rot i virkeligheten, men jeg synes jo det virker helt utrolig teit å ha slike tanker/følelser og faktisk ganske flaut, særlig når vi faktisk har det så bra som vi har det.

[Gjest Mahareth]

Han er jo sammen med deg og ikke eksen! Og su sier jo selv at du har dårlig selvtillit og at dere har det bra sammen.

Fortell det til kjæresten din, så kan du bli sikker på at han ikke vil tilbake til eksen. Ikke vær redd for det mer

[I Grosny]

Slutt å sammenlign deg med andre. Vær din egen målestokk. Sammenlignet med andre vil du ofte falle igjennom, fordi du ser deres spisskompetanse, men ikke deres feil, selv om du faktisk er bedre.

Kanskje x-dama til og med er bedre enn deg. Bedre enn deg til hva? Iallfall ikke til å leve godt med mannen din, for der er du dronning og best.

Mange menn er bedre enn meg men hva så. Petter Northug er bedre enn meg til å gå på ski, men jeg skriver muligens bedre enn han på KG (hvis han ikke gjemmer seg bak et av de mer velskrivende nickène her da, jeg tror egentlig Havbris er best, og jeg er sikker på at hun ikke er Petter Northug).

Trenger du å være best? Jeg mener at den beste ofte er spisskompetent, og mangler noe på andre områder.

Den som er best til å stå på, er neppe den beste til å tenke.

Du er best for din mann, fordi dere passer sammen. Det er noe med kjemien og samhandlingen som bare er riktig. Slapp av, og vær deg selv. Nyt hverandre.

Vil du bli bedre? Du kan bli bedre. Les god klassisk litteratur, og meld dere på samlivskurs. Tren sportslig 2-3 ganger i uka. Spis sunt. Pass på å få nok søvn. Og kos deg enda mer med mannen din.

Endret 7. april 2010 av I Grosny

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar! Dere har helt rett, jeg bør bare legge de tankene vekk. Det er meg han er sammen med, og det er vi som passer så fint sammen. Han og eksen gikk jo fra hverandre, og til og med helt uavhengig av meg.

I Grosny; du skriver alltid så fine kloke innlegg! Skal ta ordene til ettertanke.

[Havbris]

Tusen takk for fine svar! Dere har helt rett, jeg bør bare legge de tankene vekk. Det er meg han er sammen med, og det er vi som passer så fint sammen. Han og eksen gikk jo fra hverandre, og til og med helt uavhengig av meg.

I Grosny; du skriver alltid så fine kloke innlegg! Skal ta ordene til ettertanke.

Ja - du gjør klokt i å lytte til hva I Grosny har på hjertet - det pleier å være meningsfullt!

Det er lurt å legge vekk nedbrytende tanker om seg selv, når de først har fått litt plass i hodet har de en tendens til å ta større og større plass. har du forresten hørt Inger Hagerups dikt om maueren? Jeg liker det veldig godt:

Maueren (Inger Hagerup)

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

[Gjest AnonymBruker]

Takk for diktet, Havbris! Ja, jeg har lest et før, men det var kjekt å lese det igjen.

Du sier jeg gjør lurt i å legge vekk slike nedbrytende tanker, og jeg er helt enig. Men hva mener du jeg bør gjøre om det blir vanskelig? Bør jeg kunne betro dette til min kjære, eller burde jeg fordrive disse tankene på egenhånd?

[annemette]

Hei!

Jeg skjønner godt hva du mener. Når man har vært sammen med noen lenge vil man naturlig nok ha både gode og dårlige minner.

Men det er en grunn til at han er sammen med deg! Og det er også en grunn til at eksen er en EKS! :gjeiper:

Jeg skjønner godt usikkerheten, men jeg synes du heller skal fokusere på fremtiden og dere to - det er det som er viktig!

Kan forøvrig nevne at jeg følte det på samme måte med eksen til kjæresten min. De var gode venner og møttes ofte alene (etter at han ble sammen med meg. Hun er singel) Jeg likte ikke tanken i det heletatt, ble nærmest kvalm faktisk. Så tok jeg det opp med han, og han ble overasket over hvor sterkt jeg mislikte at de var venner. Det hele endte med at han ikke lenger møter henne, -fordi jeg er viktigere enn henne!

Jeg er sikker på at din mann føler det på samme måte, men om du ikke sier fra og later som at alt er greit kan ikke han vite hvordan du føler det.

Håper det ordner seg, jeg vet hvor leit det er å føle sånn!

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk, annemette! Det er på en måte litt godt å vite at man ikke er den eneste som bærer/har båret på slike unødige bekymringer. For jeg vet jo at det er irrasjonelle tanker...men det er jo av og til dem som er verst å bli kvitt...

[Havbris]

Takk for diktet, Havbris! Ja, jeg har lest et før, men det var kjekt å lese det igjen.

Du sier jeg gjør lurt i å legge vekk slike nedbrytende tanker, og jeg er helt enig. Men hva mener du jeg bør gjøre om det blir vanskelig? Bør jeg kunne betro dette til min kjære, eller burde jeg fordrive disse tankene på egenhånd?

Jeg synes du kan snakke med kjæresten din om det, det kan godt hende at bare det å ha fått snakket om det, er nok til at disse tankene forsvinner helt! Han er jo vennen din også, og det kan være godt for ham å vite hvordan du har det med dette. Det kan redusere muligheten for misforståelser mellom dere i fremtiden.