Barnet mitt ler av meg når jeg sier nei!

[Timian]

Hvis barnet mitt på halvannet år gjør noe han ikke får lov til (f.eks. slår på et bilde som henger over sofaen eller sparker meg på stellebordet) sier jeg strengt "NEI!" og han bare ler og fortsetter.

Jeg forsøker å fjerne han fra situasjonen eller holde han godt fast og forklare at han ikke kan gjøre sånn og sånn.

I starten bare ler han høyt av meg og hvis jeg orker å "sloss" lenge nok ender det med grining - uten at jeg vet om han skjønner hvofor jeg krangler med han...

Dette begynner å bli slitsomt! Hvordan skal jeg få han til å respektere mitt "Nei!" uten at jeg må ta han bort eller ta godt tak i han for å forklare?

Han er jo fortsatt liten, men jeg er redd for at rampestrekene hans og det at han ikke respekterer hva jeg sier kan få uheldige konsekvenser over tid.

Det er jo ett eller annet hver dag som jeg må prøve å korrigere, og når dette ender i grin og "kjefting" fra meg eller far synes jeg det er en uheldig utvikling.

Noen som har gode tips?

Endret 7. april 2010 av Timian

[Lilith]

Sånn gjør guttungen vår også.

Jeg ser på det som at han tester grensene våre, og jeg fortsetter bare å si nei og forhindrer ham i å gjøre det han vil (sparke/slå/stikke av/etc). Griser han ved matbordet eller kaster leker, tar vi fra ham tallerkenen eller leken etter en advarsel eller to - uten å lage noe oppstyr rundt det.

Ja, det ender ofte opp med at han blir sint/griner, men jeg forklarer ham bare at det ikke er lov og at han må høre på mamma/pappa. Gir ham gjerne en klem hvis han blir lei seg, og forsøker å overse ham om han trass-skriker.

Forhåpentligvis gir han seg etter hvert - jeg holder på å vinne tannpusskampen, i hvert fall

[Caramba]

Ta det helt med ro, barnet er enda for liten til å skjønne hva nei betyr, men han kommer til å lære. Bare fortsett å være konsekvent og å ta barnet bort fra situasjonen, om igjen og om igjen. Når de runder 2 så begynner det å synke inn litt....

Min 3-åring var nok også "verst" i alderen rundt 1,5 år, da kunne man enda ikke forklare hva de gjorde galt, samtidig som han fant på utrolig mye sprell. Hvis ting var litt kjedelig, så var det moro å løpe bort til bokhyllen, feks, å hive ut litt bøker for så å se mamma komme løpende og si "nei nei".

Tror nok det er en fase alle barn går gjennom, det blir bedre når de blir større og språk og ferdigheter utvikler seg. MIn 3-åring er nå så flink til å pusle/bygge duplo/ bygge klosser/ bygge togbane etc at å rote er ikke noe gøy lenger.... Sånn har han vært lenge nå.

[Lilith]

Ta det helt med ro, barnet er enda for liten til å skjønne hva nei betyr, men han kommer til å lære.

Guttungen vår forstår GODT hva nei betyr, og hva han ikke har lov til. Han gjør det bare likevel, for å se hva som skjer. Pøbel. :rødme:

[Inx]

Guttungen vår forstår GODT hva nei betyr, og hva han ikke har lov til. Han gjør det bare likevel, for å se hva som skjer. Pøbel. :rødme:

En liten sosiopat med andre ord

[Lilith]

En liten sosiopat med andre ord

Eller bare et lite barn som tester grenser

[Caramba]

Guttungen vår forstår GODT hva nei betyr, og hva han ikke har lov til. Han gjør det bare likevel, for å se hva som skjer. Pøbel. :rødme:

Ja, det er kanskje heller det som er problemet. De forstår nei, men synes det er moro å teste grenser og å se mamma svette litt. Min gutt var også en liten pøbel i den alderen, som løp hylende av fryd til bokhylla for å kaste utover bøker mens jeg kom etter for å ta ham bort.

Plutselig en dag er de store nok til at nei betyr at de faktisk lar være... MEN det skjer ikke over natta :gjeiper:

[Gjest AnonymBruker]

Tantungen min "forstår" fortsatt ikke betydningen av ordet NEI...Og foreldrene prøver å grensesette, men tilslutt får ungen viljen sin alikevel..for hun er jo så liiiten stakkars, og så søøøt... Ungen er jammen meg skolejente til høsten!

Jeg synes iallefall ikke det er mye søtt med en unge som vrenger av seg klærne på rema, løper villbass rundt i butikken, klatrer inni melkeskapet og retter tunge til de ansatte som prøver å snakke etter ungen!

Så små unger som din skjønner utmerket godt et nei! Men såklart, det er lov å prøve seg og teste reaksjonen på mamma og pappa.... Derfor bør du bestemme deg allerede nå hva som er tillatt oppførsel og ikke. Synes du det er akseptabel oppførsel at barnet ditt sparker så gjør du ikke noe med det. Hvis ikke så bør du ikke gi deg på det, si nei, og hvis ungen gjentar det så gir du han ikke noe mere oppmerksomhet. Gjør ferdig det du holder på med, sett ungen ned.

Har barn selv, og enkelte ting firer en ikke på. Pick your fights er det noe som heter..

[Gjest AnonymBruker]

Hva med å ikke ha en reaksjon når han gjør pøbelstreker? Feks å la skiva bare ligge på golvet uten å vise en mine og så rydder du når han ikke ser. Da blir det jo ikke noe spennende å være pøbel? Og så roser du han i sky og blir superimponert når han gjør noe bra

[Gjest Havre]

Hvis barnet mitt på halvannet år gjør noe han ikke får lov til (f.eks. slår på et bilde som henger over sofaen eller sparker meg på stellebordet) sier jeg strengt "NEI!" og han bare ler og fortsetter.

Jeg forsøker å fjerne han fra situasjonen eller holde han godt fast og forklare at han ikke kan gjøre sånn og sånn.

I starten bare ler han høyt av meg og hvis jeg orker å "sloss" lenge nok ender det med grining - uten at jeg vet om han skjønner hvofor jeg krangler med han...

Dette begynner å bli slitsomt! Hvordan skal jeg få han til å respektere mitt "Nei!" uten at jeg må ta han bort eller ta godt tak i han for å forklare?

Han er jo fortsatt liten, men jeg er redd for at rampestrekene hans og det at han ikke respekterer hva jeg sier kan få uheldige konsekvenser over tid.

Det er jo ett eller annet hver dag som jeg må prøve å korrigere, og når dette ender i grin og "kjefting" fra meg eller far synes jeg det er en uheldig utvikling.

Noen som har gode tips?

Dette kjenner jeg veldig igjen. Selv hører jeg kjeftesmella går på meg daglig og blir nesten brutal når jeg fjerner han fra ugangen han er i gang med å utføre- FOR 10 gang!! Han ser på meg med latter i blikket- han synes det er en lek, og frydes over at jeg reagerer på akkurat den måten han husket i hodet at jeg skulle reagere... Dette er rein skjær underholdning for barna, og skrik, hyl og rulle seg rundt på gulvet er ekstranummeret. Da pleier jeg som regel å le av han, kile han litt på magen der han ligger og hyler, da glemmer han seg litt bort, og da er alt glemt på null komma niks...og så repeteres dette sikkert 10 ganger. Om to uker er det over, da er det noe annet vi skal slite med! HAHAHA....

[Gjest WendyClear]

Et ord - tålmodighet

[crazyforgum]

Det du gjør er å si nei og så vise med hele deg at du mener det. Vær tydelig. Dvs at du kanskje må stoppe situasjonen fysisk dersom det trengs; løfte vekk barnet f.eks. Nytter ikke det må du sørge for at det kommer en annen passende negativ konsekvens av at barnet ikke hører etter ... nei, jeg mener ikke fysisk avstraffelse. Og ja, tålmodighet eller å flytte unna ting barnet ikke får røre er nok en lettere metode mens barnet er så lite.

[Gjest hare]

det gjelder vel også å minimere situasjoner hvor man må si nei.

fjerne løse ting i rekkevidde, droppe pynteting i rekkevidde, potteplanter på gulv etc.

da vil jo nei-situasjoner begrense seg til spising/konkrete gjøremål som eks påkledning og besøk hos andre. slik sett slipper man jo å si nei 40 ganger i løpet av dagen....

de skjønner veldig godt nei, men man kan jo ikke forvente at et lite barn skal reagere på samme måte som en 5åring.

[Gjest AnonymBruker]

Ville bare bidra med at man ikke burde bruke "nei" som et kjefteord. Det gjør at barna føler at "nei" er et sint og negativt ord, og at det kan bli vanskelig å godta enkle nei i framtiden.

Bruk heller setninger for å fortelle barnet at det ikke er ok.

Det er vel noe av samme tingen som å ikke bruke navnet på hunden når man kjefter.

[Gjest nobilian]

Sånn gjør guttungen vår også.

Jeg ser på det som at han tester grensene våre, og jeg fortsetter bare å si nei og forhindrer ham i å gjøre det han vil (sparke/slå/stikke av/etc). Griser han ved matbordet eller kaster leker, tar vi fra ham tallerkenen eller leken etter en advarsel eller to - uten å lage noe oppstyr rundt det.

Ja, det ender ofte opp med at han blir sint/griner, men jeg forklarer ham bare at det ikke er lov og at han må høre på mamma/pappa. Gir ham gjerne en klem hvis han blir lei seg, og forsøker å overse ham om han trass-skriker.

Forhåpentligvis gir han seg etter hvert - jeg holder på å vinne tannpusskampen, i hvert fall

***

Denne beskriver fint hvordan vi gorde det også.

Har nå en gutt på 2,5 som er lykkelig vitende om hvilke grenser han må forholde seg til.

[Gjest Mysticgirl]

Det nytter ikke å si nei, uten å forklare HVORFOR du sier nei. Først da vil barnet forstå fortere og slutte med å sparke.. Funket fint på alle mine iallefall