knapt nyseparert og "forelsket"

[pusleline]

Har knapt rukket å bli separert fra min mann før jeg er i ferd med å få følelser for en annen... Det jeg ønsket var jo tid for meg selv til å tenke gjennom ting på en reflektert måte, men kjenner at jeg er i ferd med å falle for en bekjent av meg... Han er klar over situasjonen min, og er tålmodig, men jeg kjenner at jeg selv ikke greier å være så tålmodig som jeg ønsker... Min mann vet det har vært kontakt mellom meg og denne bekjente, og ønsker selvfølgelig at jeg skal tenke igjennom ting alene uten påvirkning fra en annen mann... Tanker om hvordan jeg bør angripe dette...?

[Stillest vann]

Hvis dere er separert for å ha en "pause", kan jeg forstå det eksen din sier. Men hvis det er endelig, behøver det ikke være noe problem? Har du vært helt ærlig med deg selv og med eksen om hva du vil?

Det er vel ikke snakk om å flytte sammen med en gang? Nyt forelskelsen, men pass på at du tar deg nok tid for deg selv til å pleie deg selv og dine vennskap. Har han brukt ordet tålmodig, eller er det din karakteristikk? Er det snakk om å flytte sammen og/eller være sammen hver dag, ville jeg satt bremsene på. Men hvis det handler om å slippe følelsene løs, just do it.

Jeg har ingen tro på å prøve å utsette en forelskelse fordi det er "for tidlig".

[pusleline]

Hvis dere er separert for å ha en "pause", kan jeg forstå det eksen din sier. Men hvis det er endelig, behøver det ikke være noe problem? Har du vært helt ærlig med deg selv og med eksen om hva du vil?

Det er vel ikke snakk om å flytte sammen med en gang? Nyt forelskelsen, men pass på at du tar deg nok tid for deg selv til å pleie deg selv og dine vennskap. Har han brukt ordet tålmodig, eller er det din karakteristikk? Er det snakk om å flytte sammen og/eller være sammen hver dag, ville jeg satt bremsene på. Men hvis det handler om å slippe følelsene løs, just do it.

Jeg har ingen tro på å prøve å utsette en forelskelse fordi det er "for tidlig".

Jeg har prøvd å være tydelig ovenfor min eks om at jeg er "ferdig" og har mistet troa på oss, men han er nok såpass tidlig i prosessen at han håper og håper... Jeg har nok mye å tjene på å være enda mer ærlig og tydelig når jeg snakker med han, uten tvil...

Det er slettes ikke snakk om å flytte sammen, jeg ser etter et sted der jeg kan bo en lengre periode og gi meg selv tid. Dette er alle parter klar over, og ja, det er han som har brukt ordet "tålmodig", og jeg tviler ikke på dette.

Men, som sagt, jeg har nok fortsatt et lite stykke å gå før eksen forstår omfanget av separasjonen...

[Gjest gjest]

Har knapt rukket å bli separert fra min mann før jeg er i ferd med å få følelser for en annen... Det jeg ønsket var jo tid for meg selv til å tenke gjennom ting på en reflektert måte, men kjenner at jeg er i ferd med å falle for en bekjent av meg... Han er klar over situasjonen min, og er tålmodig, men jeg kjenner at jeg selv ikke greier å være så tålmodig som jeg ønsker... Min mann vet det har vært kontakt mellom meg og denne bekjente, og ønsker selvfølgelig at jeg skal tenke igjennom ting alene uten påvirkning fra en annen mann... Tanker om hvordan jeg bør angripe dette...?

Jeg er selv separert, har vært det i godt over ett år, og skillsmissepapirer er sendt inn. Jeg møtte en ny mann ca 6 mnd etter at jeg ble separert, var veldig lite klar for å bli forelsket med det samme, men det skjedde jo. vi ble kjærester noen mnd senere, og er det i dag også. Det er utrolig deilig Det er så deilig å ha en der som respekterer meg på en helt annen måte enn eksen.

Men jeg kunne ikke tenkt meg å flytte sammen med han, vi har begge barn og her må det bare gå litt rolig for seg. Det er mitt råd til også, ta det litt med ro, men ikke la deg hindre fra å nyte forelskelsen pga eksen din.

[pusleline]

Takk for tanker;)

Jeg er opptatt av å prøve å være så tydelig jeg greier overfor min eks, og samtidig ta det veldig med ro med en ny. Det er ikke aktuelt å bli samboer med noen andre enn meg selv ei tid fremover, min "flamme" har dessuten ei datter, og vi er nok begge veldig opptatt av å ikke kaste oss ut i altfor mye på en gang.

Men, jeg prøver som sagt å være æærlig og tydelig, og å ikke ha altfor dårlig samvittighet ovenfor min eks, hans familie og ev andre sine meninger...det tror jeg bare gjør vondt verre for alle involverte.

[Karry]

Jeg opplevde akkurat det samme. Min plan var også å være kjempelenge singel og alene, men så falt vi altså hodestups etter bare noen uker. Det er nå et halvt år siden. Forskjellen er kanskje at min X ennå ikke vet om dette. Vi har ikke gått ut med det. Både av respekt for separasjonen, respekt for X, fordømming fra omgivelsene, og at man må gi alt nytt en viss tid før man vet om det er noe man vil satse på. Sjansen er jo tilstede for at man kaster seg lidenskapelig inn i noe som heller ikke har livets rett. Av den grunn var det ikke verdt å stresse omgivelsene unødig.

Så mitt spørsmål er vel mer hvorfor du absolutt må bringe dette på banen for din X så kjapt? Dere har egentlig ikke noe med hverandres privatliv utover det som evt har konsekvenser for barn. Nå har du jo gjort det, og da må du prøve å opptre så skånsomt som mulig overfor din X. Vurder litt hva du egentlig må fortelle. Men hvis han har forhåpninger som du tenker er helt urealistiske så er det bedre å være tydelig enn å kommunisere tvedydig.

[Gjest mann]

Skjønner meg ikke på folk som klarer å hoppe fra kjæreste til kjæreste på den måten jeg. Jeg har blitt dumpa selv, og det værste var egentlig at hun fant seg en ny rett etterpå. Ikke snakk om å gi eksen sin "litt" tid engang. Liksom bare for å sparke deg i trynet når du ligger nede...

Har også vært den som slår opp, og jeg drøyde det LENGE før jeg fant meg ny kjæreste, mest fordi jeg ikke ville såre eksen min som jeg faktisk var glad i selv om jeg ikke elsket henne lengre. Husker at hun kom seg videre før meg, og det var helt fint.

[Karry]

Skjønner meg ikke på folk som klarer å hoppe fra kjæreste til kjæreste på den måten jeg. Jeg har blitt dumpa selv, og det værste var egentlig at hun fant seg en ny rett etterpå. Ikke snakk om å gi eksen sin "litt" tid engang. Liksom bare for å sparke deg i trynet når du ligger nede...

Har også vært den som slår opp, og jeg drøyde det LENGE før jeg fant meg ny kjæreste, mest fordi jeg ikke ville såre eksen min som jeg faktisk var glad i selv om jeg ikke elsket henne lengre. Husker at hun kom seg videre før meg, og det var helt fint.

Nei, det skjønte ikke jeg heller før. Men når man er den som går, og kanskje har brukt flere år på å ta beslutningen, så har man kanskje egentlig vært "mentalt singel" veldig lenge, og med det mener jeg ikke hatt et kjæresteforhold. Jeg skjønner så godt at det er lett å dømme på dette, det har jeg sikkert gjort selv, men jeg vet jo nå at det faktisk er mulig å falle hodestups for noen etter kun kort tid. Men det tror jeg forutsetter at man er ferdig fra før, og for min egen del var det ikke noe jeg måtte eller trengte overhodet. Trives utmerket i eget selskap, men så dukker det opp en som slår en fullstendig i bakken.

Men det står ikke i motsetning til å kunne trå varsomt, går forsiktig frem likevel. Det er helt lov å ta hensyn til den man forlater, være litt omtenksom og vise en grad av respekt ved å ta det rolig. Jeg ser ikke hvorfor man må kommunisere en ny flamme for sin X med det aller første. Det er fullt mulig å stå ved en beslutning om separasjon uten å måtte vifte med en ny partner foran seg.

[pusleline]

Er enig i mye av det du sier Karry. Selv om det ikke rettferdiggjør noe som helst, så har jeg brukt lang tid på å få sagt til min ex hva jeg føler, og når jeg da endelig fikk sagt det var jeg på en måte helt "ferdig" med han... Han ser det naturlig nok ikke slik...

Grunnen til at ex vet at jeg har/har hatt kontakt med en annen er at ex i et svakt og sjalu øyeblikk sjekket min facebook etc, og han spurte direkte utifra det han leste der. Når han nå spør om vi fortsatt har kontakt, er jeg veldig usikker på hva jeg bør si og gjøre - jeg vil jo unngå at han hører ting fra andre, men samtidig er dette noe som føles veldig "mitt"... Tips?

Både jeg og min nye flamme snakkes per telefon, og treffes steder der vi sannsynligvis ikke møter så mange fra "bygda", en ting er nå bygdesladderen, den kan jeg alltids tåle, men det er som du sier Karry - vi vet jo ikke hvordan ting blir fremover, og det er noe med å ikke skape mer sladder og forvirring enn nødvendig.

Jeg kommer nok til å foreslå for min ex at vi begrenser kontakten en periode, da jeg føler at dette bare gir han håp om at vi finner sammen igjen, mens jeg blir i dårlig humør hver gang vi snakker sammen... Jeg er også på jakt etter et sted å bo et stykke fra bygda, da vil jeg tro det går litt enklere å begrense kontakten.