Gjest Hans Petter Skrevet 6. april 2010 #1 Skrevet 6. april 2010 Jag var sammen med min forlovede i 9 år før jeg i kjerlighet gikk ned påkne og fridde forrige sommer. Vi hadde 6 mnd før fått en skjønn gutt, drømmene mine så ut til å gå oppfyllelse. Hadde en forlovede som jeg elsket, et lite barn, en familie og lykke. Ikke missforstå meg, det var både nedturer og oppturer. Men det er alle par igjennom. Va hadde alltid kommet oss igjennom dem. Med den lille gutten vår hadde vi et tøfft halvår, og forlovelsen skulle være en bekreftelse av kjerligheten fra min side. Datoen ble satt, og ambasaden i paris skulle være stedet. For å komme til poenget. I november i fjor så sa hun at hun ikke ville gifte seg enda. Vijobbet med forholdet,eller jeg jobbet. I januar begynnte hun å ligge med en arbeidskamerat, og klarte å holde det skjult en stund før jeg fant ut av det. Så gjorde hun det slutt i februar. Vi ble enige om at ingen skulle finne på noe mer før vi var kommet ut av den felles boligen. Men jeg har bange anelser for at hun fortsetter med han, og sjalusien er STOR. Jeg ville prøve å fortsette forholdet tross alt, og prøve å finne tilbake til hverandre. Men det ble endelig slutt. Jeg må innrømme at sjalusien gjør at jeg spionerer på henne på facebook. Klarer ikke å legge det fra meg. Det er ikke meg å gjøre slikt, men føler at sjalusien tar overhånd. Hvordan kan man komme over noe slikt? Hvordan kan man klare å ikke bry seg mer, slik at sjalusien ikke gjør en gal? Håper noen har noen tips Trenger det sårt.
Havbris Skrevet 6. april 2010 #2 Skrevet 6. april 2010 Jag var sammen med min forlovede i 9 år før jeg i kjerlighet gikk ned påkne og fridde forrige sommer. Vi hadde 6 mnd før fått en skjønn gutt, drømmene mine så ut til å gå oppfyllelse. Hadde en forlovede som jeg elsket, et lite barn, en familie og lykke. Ikke missforstå meg, det var både nedturer og oppturer. Men det er alle par igjennom. Va hadde alltid kommet oss igjennom dem. Med den lille gutten vår hadde vi et tøfft halvår, og forlovelsen skulle være en bekreftelse av kjerligheten fra min side. Datoen ble satt, og ambasaden i paris skulle være stedet. For å komme til poenget. I november i fjor så sa hun at hun ikke ville gifte seg enda. Vijobbet med forholdet,eller jeg jobbet. I januar begynnte hun å ligge med en arbeidskamerat, og klarte å holde det skjult en stund før jeg fant ut av det. Så gjorde hun det slutt i februar. Vi ble enige om at ingen skulle finne på noe mer før vi var kommet ut av den felles boligen. Men jeg har bange anelser for at hun fortsetter med han, og sjalusien er STOR. Jeg ville prøve å fortsette forholdet tross alt, og prøve å finne tilbake til hverandre. Men det ble endelig slutt. Jeg må innrømme at sjalusien gjør at jeg spionerer på henne på facebook. Klarer ikke å legge det fra meg. Det er ikke meg å gjøre slikt, men føler at sjalusien tar overhånd. Hvordan kan man komme over noe slikt? Hvordan kan man klare å ikke bry seg mer, slik at sjalusien ikke gjør en gal? Håper noen har noen tips Trenger det sårt. Jeg vet det er ikke er mye trøst i å si til deg at du bare må lære deg å godta at det er slutt, og du må si det til deg selv hver eneste gang sjalusien tar overhånd. Du må sørge for å fylle dagene men andre ting enn å sitte på Facebook etc. Det er det verste du kan gjøre - det å spionere på henne. Ikke av hensyn til henne - men av hensyn til deg selv. Hvis du fortsetter dette så vil du bare opprettholde de følelsene som holder på å knuse deg. Du må gjøre alt som er mulig å gjøre for å legge dette bak deg, slette tlfnr, mailadresse, facebook etc.
annemette Skrevet 6. april 2010 #3 Skrevet 6. april 2010 Huff, det er dessverre ingen kur for kjærlighetssorg men jeg ønsket bare å si lykke til og jeg håper det ordner seg for deg!
inga:) Skrevet 6. april 2010 #4 Skrevet 6. april 2010 hei, vil bare si at jeg er i akkurat samme situasjon (men uten barn involvert) og vet hvor j... vondt og vanskelig dette er. Forstår hva du gjennomgår. Det er normalt å gå gjennom en drøss med følelser når en opplever noe slikt. Det tar tid å komme over noen, og man blir så sår når en hele tiden kommer på minner om det som var eller blir mint på det som har skjedd. Man prøver å stoppe livet fra å gå videre. Man er ikke klar for det. Selv står man stille, mens exn går videre. Jeg er der selv i samme situasjon som det du har opplevd. Jeg går gjennom 1000 følelser hver dag. Jeg snoker etter ham på nettet, prøver å pumpe venner for informasjon. Ingen vil fortelle, trolig for å skåne meg, og det gjør meg enda mer interessert i å vite. Det er håpløstt! Jeg har dårlig samvittighet for at jeg snoker, ønsker det går til h.. med det nye paret, og er livredd for å møte dem på gaten fordi jeg ikke vil vise meg sårbar. Og jeg føler meg så utrolig tråkka på og ensom.. Aner ikke selv hvordan jeg skal greie å komme meg gjennom det, så kan ikke gi noen gode råd - men jeg ville bare du sku vite at du ikke er alene..
Hapzen Skrevet 6. april 2010 #5 Skrevet 6. april 2010 Jeg er enig i det som står lenger oppe her: Slett nr, fjern henne som venn fra facebook evt blokker henne og fyll dagene. Snakker av egen erfaring. For meg hjalp det å dra på byn å fylle "tomrommet" med små flørter, det dekket over savnet... det tar tid, men det gir seg... HELDIGVIS!
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. april 2010 #6 Skrevet 6. april 2010 Slett nummeret og Facebook-vennskapet til moren til hans barn?
Havbris Skrevet 7. april 2010 #7 Skrevet 7. april 2010 Slett nummeret og Facebook-vennskapet til moren til hans barn? Ok - det gikk litt fort her, ser at han ikke kan slette tlf til henne, men han kan fint fungere som far uten å ha kontakt på Facebook. Han trenger å kunne komme i kontakt med henne på tlf siden hun er moren til barnet hans, mer trenger han ikke.
Gjest yojo Skrevet 7. april 2010 #8 Skrevet 7. april 2010 (endret) Blokker henne på facebook. Da kan du ikke se noen ting om hva hun skriver eller gjør! Nr må du nok beholde, men prøv å bruk det KUN når det gjelder barnet. Kjærlighetssorg er det verste Men heldigvis, så leger tiden alle sår. Lykke til og klem til deg Litt skrivefeil Endret 7. april 2010 av isse
Gjest Hans Petter Skrevet 11. april 2010 #9 Skrevet 11. april 2010 Blokker henne på facebook. Da kan du ikke se noen ting om hva hun skriver eller gjør!Nr må du nok beholde, men prøv å bruk det KUN når det gjelder barnet.Kjærlighetssorg er det verste Men heldigvis, så leger tiden alle sår. Lykke til og klem til deg :klem:Litt skrivefeil :)Takker alle for gode svar. Det er godt å få høre deres erfaringer, og ikke minst gode råd. Det hjelper
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå