Hvor mye husleie betaler dere til samboer

[Gjest Lade]

Mannen har investert i en bolig og må betale renter for det lånet det medfører, mens du får større fordeler enn han sparemessig fordi du bor der...

Redigert: Fjernet resten av innlegget, gjentok meg selv og andre for mye.

Endret 15. april 2010 av Lade

[Hedda-78]

Mannen har investert i en bolig og må betale renter for det lånet det medfører, mens du får større fordeler enn han sparemessig fordi du bor der...

Får jeg? Mannen sparer 10 000/mnd i egen bolig, jeg sparer 10 000/mnd i en annen spareform, jeg ser ikke forskjellen.

Valg av spareform er et personlig valg, utifra vurderinger om risiko, langsiktighet, lønnsomhet og andre ting. Han har valgt en spareform som medfører utgifter, i form av lånerenter. Det er et element han tok med i beregningen da han valgte spareform. Velger jeg å spare i fond eller obligasjoner eller hva det måtte være, får jeg andre typer utgifter ifbm den valgte spareformen. Dersom jeg ønsker å spare i bolig, får jeg enten kjøpe meg inn i hans bolig, eller kjøpe min egen bolig (evt for å leie den ut).

Velger jeg å IKKE spare, er det ren idioti...

Jeg ønsket å spare i bolig etterhvert, og vi bestemte oss da for å benytte anledningen til å kjøpe noe større sammen i stedet for at jeg skulle kjøpe meg inn i hans bolig. Han solgte sin bolig og tok all fortjenesten av salget, slik som avtalen var. Det var jo fullt og helt hans bolig, jeg eide ingenting i den. Siden jeg hadde valgt en spareform med lavere avkasting enn han hadde, satt jeg igjen med mindre penger enn han etterpå. Mitt valg, og mitt tap.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg betaler halvparten av renter og avdrag, selv om min (kvinnelige) samboer eier boligen. Summen jeg må betale er omtrent den samme som leiekostnadene jeg hadde før jeg flyttet inn, så for meg var det naturlig at vi skulle dele på utgiftene.

Jeg hadde uansett ikke hatt mulighet til å legge opp EK dersom jeg hadde vært i et regulært leieforhold. Om det skulle bli slutt er det noe som skjer, og jeg hadde ikke giddet å sutre over at hun har fått hjelp til å betale ned lånet sitt på veien.

[Gjest AnonymBruker]

hei.

da kjæresten din eier og betaler lån synes jeg ikke at du skal betale lånet, men snakk sammen om en stund. kanskje finner dere ut at dere ønsker å være sammen lenge, og at det er naturlig for deg å "kjøpe deg inn" i hans lån. at du betaler litt for slitasje er kanskje greit. del utgifter på husleie(komm.avgifter, trappevask ) og del utgifter på strøm og internett. vi løste det slik at siden han betaler mer enn meg handler jeg det meste av mat, og jeg tar meg av de huslige syslene som klesvask, husvask, oppvask... da går det ganske opp i opp og du slipper å betale for et lån som ikke tilhører deg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg betaler ingen ting. Min samboer tjener bra, står som eier på huset, og betaler alt av utgifter.

[zuperduper]

hedda78: Men du er vel enig i at uavhengig av spareformer osv. så bør man betale (markedsmessig) husleie når man flytter inn til noen i bolig som de eier (uavhengig av hvor mye man har i lån eller ikke)?

[Endlessly]

Jeg er ikke helt enig med deg Zupperduper. Dersom jeg flytter inn i hans leilighet er det han som har valgt størrelse, beliggenhet, standard osv. Dersom jeg ønsker å prioritere bolig anderledes og heller bo billig for å spare opp egne penger vil jeg da ikke ha anledning til det hos han. Dette vil da bety at vi ikke kan flytte sammen dersom jeg ønsker å spare egenkapital selv.

Så den regelen med gjengs markedsleie hos samboer synest jeg ikke burde være en standard. Det vil være veldig ulikt hva som er korrekt fra forhold til forhold, men en fordelingsnøkkel der begge får muligheten til å spare slik at man ikke står på bar bakke om forholdet tar slutt høres riktig ut for meg.

[*Numi*]

hedda78: Men du er vel enig i at uavhengig av spareformer osv. så bør man betale (markedsmessig) husleie når man flytter inn til noen i bolig som de eier (uavhengig av hvor mye man har i lån eller ikke)?

Så hvis samboer har betalt ned lånet på leiligheten og kun har 900-1000 kr i felleskostnader, skal man fortsatt betale markedsmessig husleie til samboer?

[zuperduper]

Så hvis samboer har betalt ned lånet på leiligheten og kun har 900-1000 kr i felleskostnader, skal man fortsatt betale markedsmessig husleie til samboer?

Nå vet jeg at du har lest innleggene mine, så jeg foreslår at du heller går tilbake og ser hva jeg har skrevet om temaet (for eksempel innlegg 22, 66, 87), framfor at jeg skal måtte behøve å gjenta meg selv.

[Kjetil S.]

Jeg betaler alt i dag, og ville ha fortsatt å ha gjort det. Så ville jeg ha ønsket at en eventuell ny samboer ville ha fått anledning til å spare opp et tilsvarende brukbart månedlig beløp til seg selv, i tilfelle alt hadde gått gått galt etter en tid, og hadde ønsket at det resterende sammenlagte beløpet hadde gått til en spleisefest av ren luksus for oss selv. :-))

[Hedda-78]

hedda78: Men du er vel enig i at uavhengig av spareformer osv. så bør man betale (markedsmessig) husleie når man flytter inn til noen i bolig som de eier (uavhengig av hvor mye man har i lån eller ikke)?

Nei, det er jeg ikke enig i.

Jeg mener at man bør dele på løpende utgifter, altså kommunale utgifter, tv-lisens, strøm, internett, vann, brøyting, mat, og alle slike ting.

Ut over dette mener jeg at man ikke skal betale husleie i et romantisk forhold. Og spesielt ikke markedspris. Skal man betale 50 kroner for hvert spikerhull man lager i veggen også, slik jeg måtte da jeg leide hybel?

Hvis min kjæreste hadde eid en vanvittig enebolig i det beste nabolaget, så hadde jeg ikke hatt råd til å bo sammen med ham hvis jeg skulle ha betalt husleie etter markedspris. Da hadde jeg heller leid en billigere leilighet hos noen andre.

Men for all del, folk får gjøre som de vil, det viktigeste er jo at begge er enige om at de har gjort en god avtale. Og at "leietager" er inneforstått med at han ikke får noe av husleien tilbake hvis boligen blir solgt.

[Jade]

Hvis man bor i et luksushus, så går det jo an å ta halvparten (fordi de er to) av husleie for en "normal" leilighet med 1-2 soverom som vanlig dødelige har råd til.

HUN kan jo betale litt mindre enn det, fordi han er så glad i henne.

ELLER(!!!!)

så kan hun jo betale litt MER enn det, fordi HUN er så glad i HAN!

(kjæreste-"rabatten" må jo kunne gå begge veier)

Endret 15. april 2010 av Jade

[Gjest Gjest]

Da jeg flyttet inn hos min kjære, var det ingen av oss tenkte på husleie engang... Hvorfor skulle vi det? Huset sto jo der, og lånet betalte han som før. Han fikk jo også økonomiske fordeler av at jeg flyttet inn, både mtp mat og andre fellesutgifter.

Vi har to fulle lønninger. Lånet trekkes fortsatt fra lønnskontoen hans. Mat betaler vi etter som hvem det passer best for å dra på butikken der og da. Og alle andre regninger fordeles mellom kontoene våre sånn ca etter hvor mye som står der, sånn at ingen av oss behøver å ha tomt kort før neste lønning. Vi har både lønnskontoer og sparekontoer i hvert vårt navn, men vi ser på alle kontoer som "våre", og ved et evt brudd ville det ha vært naturlig å summere alle kontoer og delt på to.

Vi har passe god råd og det er ingen av oss som har noe høyere "privat" forbruk enn den andre, og da fungerer denne ordningen godt.

[Gjest Glør]

Dersom jeg flytter inn i hans leilighet er det han som har valgt størrelse, beliggenhet, standard osv. Dersom jeg ønsker å prioritere bolig anderledes og heller bo billig for å spare opp egne penger vil jeg da ikke ha anledning til det hos han. Dette vil da bety at vi ikke kan flytte sammen dersom jeg ønsker å spare egenkapital selv.

Hvis min kjæreste hadde eid en vanvittig enebolig i det beste nabolaget, så hadde jeg ikke hatt råd til å bo sammen med ham hvis jeg skulle ha betalt husleie etter markedspris. Da hadde jeg heller leid en billigere leilighet hos noen andre.

Det er derfor jeg har argumentert for at man bør skjele litt til hva den som flytter inn har i husleie fra før også. Hvis jeg leier en studenhybel for 2000 kroner og han bor i ett palass er jeg selvsagt ikke interessert i å flytte inn hvis det betyr at jeg må betale 5000 i leie til han. Da fortsetter man jo heller i bo alene.

Så lenge begge ønsker å bo sammen fordi det er koselig synes jeg man kan ta utgangspunkt i den leia man hadde, fordi den som har valgt å bo billig da vil fortsette å få uttelling for det. Hvis jeg flytter fra min studenthybel til 2000 sparer vi til sammen de 2000 i måneden på å flytte sammen, og det mest rettferdige da er at vi deler denne gevinsten ved at jeg betaler han 1000 kroner i måneden i leie, uavhengig av hvor langt han har kommet i nedbetalingen av huset. (Det jeg reagerer mest på i denne debatten er de som mener at de har all rett til å stikke hele denne gevinsten i egen lomme, fordi "det er urettferdig at han eier og jeg leier".)

I tillegg bør den som flytter inn betale en fornuftig andel av strømforbruk, internett osv, og så må man finne en fornuftig fordelingsnøkkel til matutgiftene.

Gjengs leie er mest nyttig å se på hvis den som flytter inn går ned i standard ved å bli samboere, siden det som regel vil være urimelig at denne betaler halvparten av det de betalte for en luksuskåk, for å bo sammen i en liten, shabby leilighet.

Endret 15. april 2010 av Glør

[Gjest Lade]

Så lenge begge ønsker å bo sammen fordi det er koselig synes jeg man kan ta utgangspunkt i den leia man hadde, fordi den som har valgt å bo billig da vil fortsette å få uttelling for det. Hvis jeg flytter fra min studenthybel til 2000 sparer vi til sammen de 2000 i måneden på å flytte sammen, og det mest rettferdige da er at vi deler denne gevinsten ved at jeg betaler han 1000 kroner i måneden i leie, uavhengig av hvor langt han har kommet i nedbetalingen av huset.

Hvorfor er det ikke belønning nok i seg selv at du flytter fra en studentbolig til "et palass" eller en betraktelig bedre bolig? Må du virkelig i tillegg dele beløpet du betaler for studentboligen på 2?

Endret 15. april 2010 av Lade

[Gjest Glør]

Hvorfor er det ikke belønning nok i seg selv at du flytter fra en studentbolig til "et palass" eller en betraktelig bedre bolig? Må du virkelig i tillegg dele beløpet du betaler for studentboligen på 2?

Hvis man har null interesse av å bo i ett palass synes jeg ikke man kan forvente at man betaler ekstra for det. Da lar man jo bare være å flytte sammen, hvis det er ett krav. Og hvis man setter pris på palasset vil man jo gjerne tilby seg å betale litt mer også. Halvparten av tidligere leie er ett minimum av hva den som eier kan forvente, slik jeg ser det.

[*Numi*]

Hvorfor man snakker om belønning når det kommer til å flytte sammen, det skjønner jeg virkelig ikke.

[Sarah_83]

Da betaler man halvparten av alt. Det er vel mest vanlig.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har erfaring med det å flytte inn i en bolig som var dobbelt så stor som min.

Samboer fikk halvert bl.a. strømutgifter sine, mens det ble det samme for meg sett i forhold til tidligere bolig. Det var også flere typer abonnementer jeg bare måtte godta fordi de var i huset da jeg flyttet inn. Måtte betale halvparten uansett.

Sånn i ettertid så tjente han veldig på at jeg flyttet inn. Jeg kom sånn nogenlunde ut i det samme som tidligere da min bolig ble leid ut med tap. Dette er ikke rettferdig i det hele tatt og jeg vil aldri gå i den fella igjen.

Man velger ikke boligen man flytter til. Man velger samboer.

Synes det er mest rettferdig at begge parter får en økonomisk fordel av samboerskapet.

[Hedda-78]

Hvis jeg flytter fra min studenthybel til 2000 sparer vi til sammen de 2000 i måneden på å flytte sammen, og det mest rettferdige da er at vi deler denne gevinsten ved at jeg betaler han 1000 kroner i måneden i leie, uavhengig av hvor langt han har kommet i nedbetalingen av huset. (Det jeg reagerer mest på i denne debatten er de som mener at de har all rett til å stikke hele denne gevinsten i egen lomme, fordi "det er urettferdig at han eier og jeg leier".)

Dette er greit nok hvis det er snakk om et relativt kortvarig leieforhold. Men hvis du har tenkt å bo der i tjue år, så er det da ikke helt rimelig å ta utgangspunkt i studenthybelen din. Når du er 45 år er ikke alternativet å bo på billig studenthybel...

Så i lengden blir det litt vanskelig å ta utgangspunkt i hva man sparer på å ikke leie en hybel.

Skotten: I dag sparte jeg en femmer, for jeg sprang etter bussen hjem i stedet for å den!

Kona: åh, så dum du er, hadde du sprunget etter en taxi i stedet, hadde du spart minst 150,-!