Barn mistet en av foreldrene sine i ferien

[Gjest Gjest]

Trist sak..

En av foreldrene til et barn i klassen til vårt barn valgte å ta sitt eget liv nå i skoleferien.

Bør vi fortelle om dette til vårt barn før skolestart, eller er dette noe vi bør overlate til skolen? Barna er 9-10 år gamle..

[Trampe]

Skolen har en kriseplan de kommer til å følge i morgen tidlig (hvis det er skolestart i morgen). De har et kriseteam som nok har møttes allerede i dag, og jeg er sikker på at barna vil få nyheten på en forsvarlig måte. Noen barn vil gå på skolen selv om de har opplevd noe slikt hjemme, men mange velger nok å holde barnet hjemme fra skolen etter en slik opplevelse. Allikevel hadde jeg nok valgt å snakke om dette hjemme, spesielt hvis det er en kamerat av barnet mitt, og barnet vet hvem denne forelderen er. Om barnet blir lei seg er det kanskje bedre at dere er der?

Så grusomt for barna å få en slik start etter skoleferien, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste forelderen sin på en slik måte

[Gjest Gjest]

Skolen har en kriseplan de kommer til å følge i morgen tidlig (hvis det er skolestart i morgen). De har et kriseteam som nok har møttes allerede i dag, og jeg er sikker på at barna vil få nyheten på en forsvarlig måte. Noen barn vil gå på skolen selv om de har opplevd noe slikt hjemme, men mange velger nok å holde barnet hjemme fra skolen etter en slik opplevelse. Allikevel hadde jeg nok valgt å snakke om dette hjemme, spesielt hvis det er en kamerat av barnet mitt, og barnet vet hvem denne forelderen er. Om barnet blir lei seg er det kanskje bedre at dere er der?

Så grusomt for barna å få en slik start etter skoleferien, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste forelderen sin på en slik måte

Barna er ikke nære venner, men barnet vårt vet hvem forelderen er. Liten klasse, lite sted osv. Jeg tenker kanskje det er dumt hvis alle barna kommer på skolen med hver sin versjon av hendelsen. Og hvor mye bør/kan vi si egentlig?

Et par av de andre barna i klassen er helt sikkert informert, da de er nabo eller familie med det rammede barnet.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde pratet med barnet mitt. Vært ærlig, men ikke brutal. Ikke dekt over. Selv om det blir tatt opp på skolen så vil nok barnet ditt ha behov å prate om det. Er nok en skremmende opplevelse å vite at voksne velger bort livet.

[Sølvdugg]

En av naboene våre tok sitt eget liv når jeg var liten.

Jeg var ca 8 år, og var veninne med datteren i huset der.

Vi ungene i nabolaget skjønte at det var noe som hadde skjedd, og foreldrene våre tok seg god tid til å prate med oss om hva som hadde skjedd.

Det synes jeg dere også burde gjøre. Ta dere god tid, og la barnet få pratet og spurt de spørsmålene det har.

Det som er viktig er at ungene ikke ufrivillig fryser ut barnet som mistet forelderen.

Jeg husker fremdeles at vi ikke helt visste hvordan vi skulle forholde oss til venninnen vår som mistet faren sin.

[Eliisa]

Tror jeg hadde snakket om det med barnet mitt.

På barneskolen har barna god fantasi og om de ikke helt er sikre på hva som skjedde, kan denne historien raskt få en fin vri.

Det var en jente som begikk selvmord i nabolaget her.. Skolen sleit veldig med de aller minste, fordi det gikk historier om at hun hadde drept noen andre før hun gjorde det, eller at det var noen om hadde drept henne og jaktet på barn osv. Var faktisk noen små som ble skikkelig redde.

Men ja, skolen har beredskapsplaner

[Lachesis]

Jeg mistet min mor i sommerferien før 3. klasse og da jeg kom tilbake til skolen hadde de hatt en samling på skolen hvor de fortalte hva som hadde skjedd og hadde lagt masse vekt på at ingen måtte gjøre noe som kunne gjøre meg opprørt fordi alt var så forferdelig. Med det resultatet at INGEN av mine klassekamerater turte å snakke med meg. Veldig viktig at foreldre tar den praten med barna sine selv. Skolene gjør så godt de kan, men det er for mange elever til at de klarer å få fulgt med på reaksjonene til de forskjellige elevene. I en alder av 9-10 så er det også godt mulig at dette er barnets første møte med døden og da burde det iallefall ikke taes opp av skolen. Ingen kjenner sitt barn slik som mor og far gjør og de ser fort om barnet forstår hva som har skjedd og aksepterer det eller om de trenger å prate mer.