Er det noe jeg kan gjøre?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har et problem med moren min. Hun er gravid og jeg er ganske bekymret for henne.

Jeg er ei jente på 19 år. I desember 2008 var jeg i en bilulykke som førte til at jeg måtte amputere begge beina over knærne. Siden det har jeg isolert meg ganske mye fra samfunnet bortsett fra foreldrene mine og de på sykehuset den stunden jeg var der. I starten prøvde jeg mange forskjellige proteser, men pga. andre komplikasjoner måtte jeg la det ligge en stund.

Det var egentlig meningen at jeg skulle begynne med proteser igjen for et par uker siden. Moren min har lenge vært veldig på meg og masete om at jeg skal begynne med protesene igjen. Et par dager før jeg egentlig skulle begynne med protesene, hadde jeg en liten ulykke (klomsing fra min egen side) som gjorde at jeg ble lagt inn på sykehuset pga. smertene og fikk beskjed om at jeg ikke kan begynne med protesene på en stund. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var i ganske ræva humør da. Ikke bare fordi jeg hadde helt forferdelig vondt, men også fordi jeg var ganske klar for å begynne med protesene selv. På sykehuset hadde jeg en liten diskusjon om alt dette med moren min som hun blåste opp og gjorde til en stor krangel. Plutselig, ut av ingen steder, sa hun at hun ikke orket mer, og så dro hun. Nå har jeg ikke sett henne siden. Hver kveld kan jeg høre faren min krangle med henne på telefonen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for og få henne til å komme tilbake. Jeg har prøvd å ringe henne flere ganger, men hun vil ikke svare. Jeg kan ikke si at jeg klandrer henne. Hadde det vært meg, hadde jeg stukket av for lenge siden. Men jeg er bekymret. Jeg vet hvordan hun er. Hun kommer sikkert til å stresse seg ihjel, bokstavelig talt, siden hun er gravid. Det er også ganske dårlig gjort mot faren min som nå er alene og må "passe på" meg hele tiden.

Er det noe jeg kan gjøre for at hun skal komme tilbake?

[Gjest Stavangermamma78]

Det hørtes trist ut

Kanskje hun bare føler det har ligget litt mye på henne den siste tiden, og at hun trenger noen dager for å komme seg vekk fra den vekten og tilbake til seg selv igjen? Send henne en koselig melding hvor du sier hvor glad du er i henne

Lykke til med både mor og proteser!

[Gjest AnonymBruker]

Du er også hennes barn!

At det er tøft for henne når du er skadet og har fått livet ditt snudd opp ned. Ja, selvfølgelig, MEN, da får hun ta ut ting hjemme og ikke i forhold til deg. Du har det minst like tøft og trenger foreldrene dine. Prat med faren din og så får han ruske litt opp i moren din. Det er ingen sykdom å være gravid. Selvfølgelig tøffe tak for alle parter her, men hun må se å være den voksne og mamma.

Jeg vil gi deg en klem og ønske deg lykke til på den ferden du skal igjennom.