Gjest Gjest Skrevet 5. april 2010 #1 Skrevet 5. april 2010 Hei Hva gjør man når man er 21 og 23 år, begge bor hjemme hos sine foreldre og en vil flytte sammen mens den andre vil ikke? Tror spesielt det er redsel for å "miste friheten" som ligger bak at han ikke vil flytte sammen, samtidig sier han at han har lyst også, og ønsket svinger på en måte med forholdet vårt. Har vi en bra periode har han kanskje lyst, en mindre bra periode vil han ikke. Flytter en ut blir det jo til at den andre vil være der mye likevell så føler på en måte det blir litt "urettferdig" med tanke på økonomi f.eks. Føler også at når man har vært så lenge sammen er det kanskje på tide å ta forholdet et steg videre? litt kinkig situasjon dette, som sliter på forholdet. Noen som har vært i lignende situasjon? tips og råd?
LetThemEatCake Skrevet 5. april 2010 #2 Skrevet 5. april 2010 Jag tror att det är jättedumt att flytta ihop om den andra inte är säker! Det lär garanterat leda till en rad onödiga konflikter och bråk som ni skulle sluppit annars.. Kanske är det till och med därför han inte vill flytta ihop? Jag tycker att ni gör rätt i att vänta. Du kan ju flytta och så får han vara hos dig så mycket han vill, så ser ni vart det leder? Eller så flyttar båda till eget. Han vill kanske bara få vara själv lite först? Jag menar, han har bott hos sina föräldrar hela sitt liv och vill förmodligen känna på ansvaret som vuxen innan han flyttar ihop med någon annan. Jag tror inte att det blir så orättvist med ekonomin om bara den ena flyttar. Mat lär ni ju köpa tillsammans ändå, om ni är mycket tillsammans. Och hyran kostar ju lika mycket oavsett hur många som är i lägenheten. Annars får du väl säga ifrån om du tycker att han snyltar. Jag själv bor hemma hos mina föräldrar tillsammans med min sambo. Han har tidigare haft egen lägenhet men blev arbetslös och flyttade in till oss. Jag skulle gärna bo själv lite innan vi skaffar eget, men som det ser ut nu så lär det inte bli så. Och det stör mig inte så mycket heller om jag ska vara ärlig. Det är mer av nyfikenhet som jag skulle vilja bo ensam. Tror dock inte att jag skulle klara det så länge. Känner mig så himla otrygg när jag är ensam hemma som det är nu.
Kråkesaks Skrevet 5. april 2010 #3 Skrevet 5. april 2010 Da lar man være. Skal man bli samboere må selvsagt begge ville det.
Rosalie Skrevet 5. april 2010 #4 Skrevet 5. april 2010 Man venter til begge er klare. Man kan også benytte anledningen til å flytte hjemmefra og bo alene i en periode før man flytter sammen med noen andre igjen. Det er veldig sunn erfaring å ha med seg.
Betty77 Skrevet 5. april 2010 #5 Skrevet 5. april 2010 Man venter til begge føler seg helt sikker. Om en av dere føler seg klar for å komme seg ut av foreldrene sitt rede er jo det en flott start. Man kan vel dele på utgifter ang mat og slikt man deler uansett når man er sammen. Det vil uansett bli ett steg videre i livet og livets erfaringer ang det å bli selvstendig å betale egen husleie og det å ha eget sted. Hva med å ta det derfra og ta tiden til hjelp? Ønsker dere lykke til videre i kjærligheten
Gjest Airi Chikako Skrevet 5. april 2010 #6 Skrevet 5. april 2010 Jeg ville ikke flytta sammen med noen som ikke ville bo sammen med meg nei
Gjest Syrin_Ulven Skrevet 5. april 2010 #7 Skrevet 5. april 2010 Man venter til begge er klare. Man kan også benytte anledningen til å flytte hjemmefra og bo alene i en periode før man flytter sammen med noen andre igjen. Det er veldig sunn erfaring å ha med seg.
Nyttig Skrevet 5. april 2010 #8 Skrevet 5. april 2010 Man venter til begge er klare. Man kan også benytte anledningen til å flytte hjemmefra og bo alene i en periode før man flytter sammen med noen andre igjen. Det er veldig sunn erfaring å ha med seg. Helt enig ! Man bør bo alene først, det vokser man mye på.
Gjest Gjest Skrevet 6. april 2010 #9 Skrevet 6. april 2010 Takk for svar Årsaken til at han ikke vil flytte sammen er ikke at han ønsker å flytte for seg selv en periode først, han kommer til å bo hjemme viss ikke vi flytter sammen. Jeg ser også at det ikke er noen god løsning å flytte sammen dersom ikke begge parter er sikkre. Men etter nesten fire år sammen føler jeg likevell at det er på tide. så det jeg lurer på da er om forholdet har noen fremtid, viss dere skjønner? Venter man i en sånn situasjon eller hva gjør man? Noen som har erfaringer?
Caramela Skrevet 6. april 2010 #10 Skrevet 6. april 2010 Det er helt opp til deg å avgjøre om du kan vente. Og betviler du at det er verdt å vente på han, så sier vel det kanskje sitt også? Det er ikke annet å gjøre enn å ventetil begge er klare. Sitter selv og venter på min. Tålmodighet er en dyd!
LetThemEatCake Skrevet 6. april 2010 #11 Skrevet 6. april 2010 Jag förstår vad du menar. För de flesta är det ju ett naturligt steg att flytta ihop när man varit tillsammans en viss tid, men uppenbarligen inte för alla. Men har han sagt varför han inte vill? Om han dessutom stannar hemma hos föräldrarna istället så låter det ju som att han inte har sådär jättehöga ambitioner med ert förhållande. But what do I know? Du får fråga helt enkelt. Du kanske ska fråga när och om han någonsin kommer att vilja flytta ihop med dig. Vill han inte det så har du ju svaret på din egen fråga.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå