Mamma er alkoholiker

[SHWoman]

Jeg har vokst opp med to ressurssterke og flotte foreldre, og jeg synes de har gjort en god jobb med å forberede meg og mine søsken på livet. De gikk fra hverandre etter at alle barna hadde flyttet hjemmefra, pappa har det bedre enn på lenge, men det samme kan ikke sies om mamma.

Mamma er en sterk, uavhengig, stolt og intelligent dame, og jeg har alltid sett opp til henne. Jeg bor og jobber i utlandet, men er allikevel mye i Norge på grunn av jobb. Når jeg er i Norge, pleier jeg å bo hos mamma, og jeg har tilbrakt mye mer tid sammen med henne de siste 2 årene enn jeg har gjort siden jeg flytta hjemmefra for nærmere 10 år siden. Det har for det meste vært veldig hyggelig, men det siste året har jeg oppdaget at hun drikker alt for mye. Jeg snakker ikke om noen glass vin til maten hver dag, men om å drikke til man slukner på sofaen, av og til så tidlig som 7-8 tida på hverdager. De siste 6 månedene har jeg prøvd å manne meg opp til å konfrontere henne når jeg er på besøk, men så er det plutselig mye bedre enn det var sist gang jeg så henne, og jeg tenker at endelig har hun skjønt det selv. Der tar jeg selvfølgelig feil, og neste gang jeg ser henne er det like ille igjen.

Jeg tror dette er det vanskeligste jeg noen gang har måttet takle, og jeg sliter skikkelig med dette. Jeg veit at jeg må si noe, men jeg er redd for å støte henne fra meg, og at hun skal føle seg angrepet. Det er jo ikke det jeg vil, men samtidig så håper jeg å få barn i løpet av et par år, og jeg tør ikke å la mine barn være alene med henne sånn som hun er nå. Jeg vil at de skal bli kjent med den hun egentlig er, og ikke den bitre alkoholiserte dama hun har blitt til.

Huff, mye følelser, hypotetisk snakk og litt tårer her nå

Søsknene mine er også klar over situasjonen, men de er heller ikke i en situasjon der det er mulig for dem å følge opp noe særlig. De har konfrontert henne med det, men det har som oftest kun vært mulig å få noe åpenhet og diskusjon rundt dette etter at hun har tatt noen glass vin, og da er diskusjonen glemt dagen etter.

Er det noen som har noen tips eller erfaringer å dele her? Jeg trenger et lite push og litt moralsk støtte for å ta skikkelig tak i dette kjenner jeg...

[Gjest AnonymBruker]

det er ikke en lett situasjon. men det er tross alt din mor, og det skal litt til for at hun støter deg fra seg. hos oss er det min far som drikker. har konfrontert han med det mange mange ganger. men har desverre ikke lyktes. tror det beste er å prate skikkelig med henne når hun er edru, og håpe at du når inn. det finnes organisasjoner som kan hjelpe deg. og som kan fortelle deg hvordan du bør gå frem.

håper du har bedre hell med deg enn det jeg har hatt. lykke til. og husk at hun er glad i deg, og hun skjønner at du gjør det av kjærlighe. blir bare takknæmlig, selv om det kanskje tar tid før hun klarer å si det til deg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde tatt det opp med henne og vært veldig direkte. Om hun avviser det du sier så still nye spørsmål og si hvordan du opplever det. At det ikke bare er en gang, men mange ganger.

Du kan ikke få henne til å slutte å drikke. Hun må ville det selv. Det du kan gjøre er å sette grenser. Si f.eks. at jeg vil ikke være hos deg når du sitter og drikker. Dra da til venner eller faren din. Bli der over natten.

[Gjest Gjest]

Mener du at hun sovner på sofaen i sju-åttetiden hver kveld, eller flere ganger i uka? I så fall er jeg enig med deg i at hun har et problem, ja. Hva du kan gjøre med det er dessverre ikke godt å si, men jeg støtter siste taler i at du kan konfrontere henne direkte i edru tilstand (men på en ok måte, da), og så er det ut av dine hender. Hvis hun velger å leve sånn er det dessverre ikke så mye du kan gjøre.

Men hvis det ikke er sånn at hun er alkoholisert, men bare litt for glad i å drikke, så vet jeg ikke helt. Faren min var sånn. Drakk nok i overkant av det som var greit... litt for mye, og litt for ofte. Men på ingen måte uforsvarlig mye, han hadde aldri problemer med å holde avtaler, gjøre ting i edru tilstand, var aldri beruset på jobb eller borte fra jobb pga sene kvelder. Da jeg var ung plaget det meg masse, og jeg bekymret meg nok overdrevent mye. Nå i ettertid tenker jeg at det egentlig var et litt konstruert problem, oppi mitt eget hode. Han hadde ingen problemer av det, hadde venner, hobbyer og jobb, og han var aldri beruset når mine nevøer var på besøk hos ham (kunne ta seg et glass vin eller to, men aldri bli beruset), og sånn tror jeg kanskje det er mange godt voksne som har det. Uten at det trenger å være "farlig", hvis du skjønner hva jeg mener. De er jo absolutt i stand til å ta sine egne valg, og for noen er det uproblematisk å drikke mer enn de gjorde da barna var små.

Men som sagt, hvis hun drikker seg snydens flere ganger i uka og blir virkelig full (og i tillegg er sint og bitter, som du skriver), så blir det noe helt annet! Jeg har bare inntrykk av at en del voksne barn er veldig strenge med sine foreldre. Noen ganger er det helt klart berettiget, bare så det er sagt, men ikke alltid. Hvordan det er med moren din er det bare du som vet. Håper det går bra med dere begge to!

[Betina]

Hei du!

Jeg har det samme problemet som deg, bare med min far. Vi bor også i to forskjellige land, så det er ikke så veldig ofte jeg ser ham.

Jeg brukte 3 år på å manne meg opp til å ta den samtalen med ham, og klarte det for 2 mnd siden. Min far er slik som pleier å hjemme seg bort når han drikker, men kan også ta seg noen øl e.l sammen med meg eller andre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt ham på fersken i å drikke i sjul, men han har aldri visst at jeg har sett ham.

Så for 2 mnd siden var jeg og besøkte ham, og tok ham skikkelig på fersken. Da ble jeg så sint og skuffet (for man håper jo at hver gang skal de ha tatt seg mer sammen)

I samtalen la jeg vekt på at jeg var glad i ham, brydde meg om han ve og vel, og ikke minst at hvis jeg ikke sa noe og noe hadde skjedd med ham hadde jeg aldri klart å tilgi meg selv. Jeg sa videre at jeg hadde tatt ham på fersken og kom med eksempler. Også sa jeg også at det syntes på utseende hans at han drakk for mye.

Om samtalen var så veldig effektiv vet jeg ikke. Han benektet at han hadde et problem, men lovet meg at han skulle gi beskjed hvis han syns han hadde det. Han sa videre at han drakk jo ikke sprit, og han mente at det var da man virkelig hadde et problem.

Men tingen er at han løy. For jeg var å besøkte ham forrige uke, og da satt han nemlig å drakk sprit fra kaffekoppen. Han trodde sikkert han kunne lure meg med det.

Uansett, så vil jeg råde deg til å ha en samtale med moren din. Det kan godt være at den er like bortkastet som min, men du har iallefall sagt i fra.

Håper det ordner seg for både henne og deg.

Ønsker deg masse lykke til!