Venninner

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke...

Har hatt venninner gjennom årene, men nå har jeg få eller ingen igjen. Jeg har to, men de bor mange timers kjøring herfra, så det er mest telefonkontakt som blir holdt.

Av og til savner jeg en venninne å finne på ting sammen med. Jeg har mann og barn, men savner altså av og til en venninne...

Flere som meg?

[Gjest Invicta]

Jeg har det som deg...

[naerin]

Å ja.... Men nå er jeg nok ikke den letteste personen å være venn med heller.

[Gjest AnonymBruker]

Har heller ingen flust av venner. Føler èn og èn renner ut mellom fingerene på meg.

Jeg er 24 år, og det er vanskelig å skaffe seg nye bekjentskaper. I hvertfall bekjentskaper som går over til vennskap. Egentlig har jeg en travel hverdag nok som det er med jobb, trening og skole, men venner er uansett viktig, og noe jeg vil fokusere på i framtiden.

[Elizia]

Skulle klart ønske at jeg hadde flere venner. Har 3 venninner hvorav kun den ene bor i samme by som meg. Men har innsett med alderen at jeg nok er litt sær og har ikke lett for å bli en god venn med noen. Byr nok for lite på meg selv og har fullt opp med barn, hus og mann.

[LitaPia]

Jeg har to veninner fra barndommen som jeg treffer et par ganger i året (de bor langt unna). Tre gode veninner fra forrige plassen jeg bodde på, men har kun litt kontakt på nett og telefon med dem siden jeg ikke har vært der på et år. Også har jeg fire veninner som bor her jeg bor nå,èn av dem har jeg mye kontakt med og de to andre har jeg sporadisk kontakt med.

Men vennskapene er vanskelige å holde på, da jeg har fullt opp med mann og jobb (forhåpentligvis også barn snart).

Jeg vet med meg selv at jeg burde vært flinkere til å pleie vennskapene litt bedre, men trives godt i eget selskap på sofaen med tv og pc. Føler ofte at jeg har behov for litt alenetid når jeg er ferdig på jobb, så prioriterer nok veninner litt for lite.

[Gjest Gjest]

Nei, har altfor få. Akkurat nå har jeg to venninner som jeg knapt kan regne som venninner, ettersom det er flere måneder siden jeg har hørt fra dem. Har heldigvis akkurat blitt kjent med en ny jente, så håper det utvikler seg til et vennskap. Og dersom jeg blir kjent med et par til, dumper jeg gladelig de to dårlige venninnene jeg har nå.

[Betty77]

Noen venner kommer å går - men det er få som består. De jeg har meg nærmest kan jeg telle på en hånd og tar godt vare på de. Om jeg har det tungt så er det kun ei eller to jeg prater med mine innerste ting om. Så er det slik at jeg skal være dær for mine venner også når de trenger en støttende hånd og noen som lytter. Spørre om de har det bra og stille opp selv om det ikke spørres om det. For vi kvinner er vel kanskje litt sånn noen ganger at vi skal ikke si noen ting, men ha ett sterkt yttre og ikke vise andre at vi har det vanskelig. Da er det godt med en god venninde som kjenner deg godt å ser/forstår at her er det ikke noe som stemmer. Slik er min erfaring hvertfall. Finne på ting sammen er også viktig. Alle mine venner kjenner ikke hverandre, så noen ganger er det da slik at noen ganger er jeg med enten den/de ene eller andre. Noen av oss er tre fire som kjenner hverandre, så når jeg eller en av de hører at en av oss skal treffes så hører vi om det passer og inviterer oss bare med om ingen av de har spurt enda. Jeg har også forståelse for om den ene eller andre har lyst å treffes uten meg selv om det ikke har skjedd enda. Er det noe man har på hjertet så del det med din nærmeste venninde. Kanskje er det tanker man har som din venninde ikke tenker over. Har man lyst på mere besøk? Spør/ si det

Av og til så kanskje jeg føler meg litt alene også, ikke lett å slippe 'nye' inn hvertfall. vinterdepresjoner kanskje - men vet jeg har noen jeg kan gå til selv om det er kun noen få.

[sebra]

ja jeg føler jeg er ganske heldig og har mange jeg anser som gode venninder, egentlig de fleste og kan prate med alt om.også har jeg en som er absolutt beste venninde.

[Anglofil]

Har én bestevennine og noen få andre venninner. Har egentlig ikke veldig mange venner.

Mvh Yvonne

[Gjest Cho]

Jeg hadde to bestevenninner, men vi er vel mer bekjente nå.

Utover det har jeg bare et par venner på nettet.

[The Kitten]

Naar jeg teller etter har jeg mellom 10 og 15 personer som jeg virkelig vil kalle venninner. Har ogsaa flere bekjente, men ikke i den grad at jeg finner paa noe alene med dem.

[thirteen]

Har ganske mange "venner", men det er vel heller slike man omtaler som bekjente, sånn egentlig.

[Gjest Gjest]

ja jeg føler jeg er ganske heldig og har mange jeg anser som gode venninder, egentlig de fleste og kan prate med alt om.også har jeg en som er absolutt beste venninde.

Ja, du er en av de heldige med mange gode venninner. Men, dersom du ligner på avataren din, kan det jo hende det er en grunn til at venninnene dine er så snille mot deg da...

[zuperduper]

Ja, jeg har flere venninner . Noen bor i nærheten, andre litt lengre unna. Mange nok til at hvis jeg tar meg selv litt (mer) i nakken - så kunne jeg hatt det riktig så sosialt . Uansett - så er det deilig å vite at man har noen som man kan treffe når det måtte passe, og/eller når den ene eller den andre måtte trenge det.

[Vanya]

Jeg har 3 veldig nære og 2 litt mer perifere. Ellers 2-3 gode bekjente, vil jeg si.

[*appifany*]

Jeg har 2 venninner jeg har vokst opp med. Hun ene lurte meg avgårde til hit jeg bor nå og hun andre bor i Oslo. Jeg er jevnlig på besøk i Oslo og treffer nesten hun like mye som hun som bor i byen. Det er nok mange grunner til det, men den hovedsaklige grunnen er at jeg klarer meg fint uten venninner. Jeg vil gjerne ha guttekompiser jeg, og synes mange jenter er for "jentete" og rare. (baksnakking, fnising, tullprat).

Og så har jeg 2-3 stk som jeg kan bruke når jeg kjeder meg, vil ha noen med på trening, vil dra ut sammen med.

Høres sikkert ikke så koslig ut den siste der, men de er koslige og vi har det kanonartig når vi er sammen. Jeg kan bare ikke være sammen med de over en lengre periode.

[Gjest Silvermist]

Jeg har en del venninner som jeg kan snakke om "alt" med.

Vi har ikke muligheten til å treffes så ofte som jeg kunne ønske, da de og jeg har det travelt i hverdagen, og en del av dem har mann og barn som selvsagt opptar mye av tiden.

Jeg vil ikke karakterisere noen av dem som min "bestevenninne", men de er alle gode venninner:)

Min bestevenn er samboeren min, cheesy men sant.

Jeg hadde en bestevenninne fra ungdomsskolen og ut videregående, men vi har vokst fra hverandre på mange områder, så kontakten der er sporadisk. Vi har det veldig morsomt når vi en sjelden gang treffes, men vi kan gå flere måneder uten å ha kontakt.

Ellers har jeg ogå en del guttekompiser, men det er jentene som er de beste venninnene.

[Pupsilure]

Jeg har tre gode venninner, som jeg ser relativt ofte, litt varierende hvor ofte. Kunne godt tenkt meg et par stk til, men jeg er nok litt kresen.

[Gjest Mahareth]

Jeg har 4 jeg kaller venner. Ingen av dem bor her i byen, men ei jobber her. Treffer ingen mer enn 1 gang i måneden. Har jevnlig og god kontakt med dem likevel.

Min aller meste venn er nok samboeren min, men jeg har ei bestevenninne også.

Har også noen nettvenner, og en god del tidligere venninner som har blitt bekjente. Har også tatt opp igjen kontakten med ei barneskolevenninne, og det håper jeg at utvikler seg til et vennskap etter hvert.