Jeg 26, han 37

[Gjest Jessica]

Hei,

Jeg er en jente på 26 som virkelig har falt for en mann på 37. Jeg vet med sikkerhet at følelsene er gjensidige, men vi tar ting slow.

Er vår aldersforskjell veldig stor? Eller er 11 år helt kurrant?

Selvfølgelig er det egne følelser vi må lytte til, og ikke samfunnet rundt.. men vi har snakket om det..så da tenkte jeg å høre litt med dere andre.

På forhånd tusen takk!

[silyee]

Viss de er lykkelige saman, så ser eg ikkje at det skal vere noko problem at du er 26 og han 37

[TulleJenny]

Nei!!! Kjærlighet har ingen aldersgrenser lykke til!!

[Gjest brutal_mann]

Kjør på. Bare se til at dere har samme planer for fremtiden og at planene er til samme årstall. Kjedelig om du vil vente til du blir 42 før du får barn f.eks.

[Gjest AnonymBruker]

11 års aldersforskjell er ikke mye når begge er voksne. Hadde du vært 18 og han 29 ville jeg vært skeptisk.

[Pingting]

Vel, jeg er 26 og sammen på en på 38 - så alder trenger ikke være noe problem, nei! Men jeg synes faktisk det blir for lettvint å avfeie ting med at "alder bare er et tall" eller alt det andre folk ofte sier i slike sammenhenger. Enkelte problemer kan lettere oppstå når det er stor aldersforskjell - og selv om det ikke betyr at det ikke kommer til å funke, så kan det ihvertfall være greit å være bevisst på dem.

For vår del for eksempel tror jeg det har fungert veldig godt fordi vi er på samme stadie i livet. Han er nettopp ferdig med studier, jeg er ferdige med mine i år. Vi vil begge ha barn rimelig snart, og vi har lyst til å kjøpe hus etterhvert. Jeg har ikke noe behov for å feste vilt hver uke, og han har ikke blitt så etablert at han aldri tar seg en fest.

Som sagt betyr jo ikke slike forskjeller at forholdet er dømt til å mislykkes, men det kan være greit å være obs på dem tidlig slik at man kan begynne å jobbe med det så tidlig som mulig. Det gjelder vel forsåvidt i alle forhold - dette er jo problemer som kan oppstå bland jevnaldrende også.

Lykke til, virker som dere har en fornuftig innstilling til dette

[Gjest Jessica]

Tusen takk for at dere tok dere tid

Jeg håper og tror at dette kan bli veldig bra

Jeg er enig med at det er viktig å finne ut hvordan vi ser for oss fremtiden, og jeg tror at vi er på god vei til å bli kjent med hverandres verdier og drømmer nå, og i tiden fremover.

Ha en strålende natt alle sammen

[Gjest AnonymBruker]

Er han underutviklet siden han må finne noen som er 11 år yngre enn seg selv? Altså, og du virker ikke så utrolig utviklet, når du ber om andre sine bekreftelser. Men du ba om svar, så nå fikk du det!

[MissStiles]

Når jeg var 24år ble jeg sammen med en fyr som var 9år eldre enn meg. Tenkte egentlig ikke så mye på alder. Så lenge han ikke gjorde det heller, så var det ikke noe problem. Vi hadde det fint sammen og brydde oss om hverandre.

[Gjest Violently Happy]

Farfaren min var 10 år eldre enn farmoren min og det var ikke noe problem. Jeg selv håper på å finne en som er litt eldre...

[Gjest MissBella]

Jeg er 28år og dater en fyr som er 38år. Allerede på første date snakket vi om dette med alderen. Ingen av oss ser på det som et problem. Vi liker hverandre og har det fint sammen. Det er det som er viktig.

[zuperduper]

T.s.: 11 år er helt kurant, hvis dere er på samme plan, har god kjemi og ønsker de samme tingene for livet .

[Gjest gest]

Jeg dater gjerne menn som er 5-10 år yngre enn meg så at han er 11 år eldre gjør ingenting. Men det er riktig som de andre sier her; det er viktig at dere har de samme planene for fremtiden.

[Branna]

Det er elleve år mellom faren min og stemoren min, men det er jo ingen som har rynket på nesa noensinne av den grunn. Dere er jo begge voksne mennesker, og dersom dere begge har følelser for hverandre så hvorfor ikke? Jeg kjenner også flere som det er 20 års aldersforskjell på, som har vært sammen i årevis.

[Gjest gjestdeluxe]

Hei,

Jeg er en jente på 26 som virkelig har falt for en mann på 37.

Er vår aldersforskjell veldig stor? Eller er 11 år helt kurrant?

Det kommer kanskje an på hvor forelsket man er? Jeg synes ikke ditt eksempel høres merkelig ut, tvert i mot. Han har kanskje barn fra før av, eller/og er klar for nye med deg?

Jeg synes jo det er naturlig å tenke litt over det. Jeg avstår fra menn på 48-49 nettopp av den grunn at jeg synes de har eldremannsfakter. Jeg er 36 og sist jeg var ute og reiste fikk jeg veldig god kontakt med en mann på 30. Det føltes veldig ok.

Når menn på nærmere 50 inviterer meg hjem på middag sier jeg nei. Kan ikke hjelpe for det, men ser for meg at de går i lange underbukser. Dessuten vet man ikke hvor mye de trener og holder seg i form: å "gå turer" er faktisk ikke det samme som å trene for effekt.

Det finnes selvsagt unntak!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 28, mannen min er 38 Har vært sammen i snart 10 år