Nå er det f.. meg nok!

[Gjest AnonymBruker]

Advarsel, langt innlegg!

Har i 2 - 3 år flørtet med en mann som har samboer, la oss kalle ham X. Hun vet ingenting. Jeg har forklart ham flere ganger at ærlighet varer lengst, og at han vil tjene på å fortelle henne at han kjenner meg som en venn. Mange vil nok her si at det er ikke rart han ikke sier ifra. Akkurat der er det feil, fordi han betrakter oss som venner (sånn offentlig i hvert fall). Han sier at vi bare flørter lett, men.. øhh.. å stikke hånda innenfor buksa og massere puppene mine er vel ikke akkurat lett flørt. Han tror vel at det ikke er så farlig så lenge han sier "lett flørt". Tviler på at samboern hans sier det samme.. Han har stått bak meg, med kinnet sitt mot mitt, strøket meg på magen, laget sånne koselyder. Som når noen vil ha nærhet og kos.

Jeg vet det er følelser der, men han tør ikke innrømme det. Fikk nettopp en i fleisen, da han sa at hans familiesituasjon er og blir den samme, og jeg er og blir den samme.. Den tolket jeg som at jeg er og blir en flørt for ham. Men nå er det nok. Han har drevet psykisk terror med meg de to siste årene. Han er av den kontrollerende typen, som tror han kan leke med meg som han vil. Han blir sjalu når jeg ser på andre menn, da kommer han med påstander som; han er for moden, kjedelig og har samboer og barn (det har jo han her også...). Jeg har et godt øye til en han jobber sammen med på en båt, la oss kalle ham M. Vi har en god vennskapelig tone, og det spiser han opp innvendig. Men likevel skal X ikke ha noe med meg å gjøre utenom når han er på jobb. X blir stresset når vi tilfeldig møtes i butikken. Hjemme har han mobilen liggende i bilen deres, for at hun ikke skal finne ut noe. Det kan gå flere dager før han sjekker mobilen. For en stund siden fikk jeg kjeft fordi jeg hadde sendt en del mld for å få tak i ham. Fikk virkelig høre det.

Jeg orker rett og slett ikke dette mer. Har så mange ganger "tatt ham tilbake", tilgitt ham for at han slenger dritt til meg. Og når jeg blir sint kommer han med unnskyldning etter unnskyldning. Vi er venner, og da forventer jeg at han behandler meg som en venn også. Han har ingen planer om å fortelle samboeren om at han flørter med meg, for han er jo dette bare lett flørting. Likevel tror jeg hun har en anelse, og at han er livredd for at om hun får bekreftet noe, får han en fot i ræva.

Han plaprer i vei om at vi aldri får noe forhold. Det gjør meg overhodet ingenting. Jeg vil ikke ha en utro mann. Etter et forhold med en utro eks, kjenner jeg igjen signalene. Jeg spøkte med at jeg en dag kom til å kysse ham, og da svarte han med at så lenge jeg er den som "angriper", så har han sitt på det tørre. Herregud.. patetisk..

Han er ikke typen til å la folk være i fred heller. Jeg har prøvd å ignorere ham totalt, ikke sett på ham eller snakket med ham. Men da begynner han å "plukke" på meg, lugge meg i håret, kile meg i magen. Han har selv sagt at han kommer aldri til å slutte å prate meg meg, for vi er venner. Så da kan jeg vel like godt bare la ham fortsette?

Noen som har tips til hvordan jeg blir kvitt ham en gang for alle? Fortelle sambo? Jeg er ikke typen til å skrike og rope til noen, kanskje på tide at jeg gjør det. De han jobber sammen med, vet hva han driver med, så han har begynt å gi f.. i hva de sier og ser. Synes synd på henne, har sett bilde av henne hos bekjente. Hun ser så utrolig koselig ut. At noen kan behandle de man skal være glad i, på en sånn måte. Han er godt opp i årene, så dette er ikke ungdommer. Han har halvveis fleipet om å ha sex med meg, men jeg vil ikke fordi jeg vet at han har samboer og barn.

Så.. hva gjør man? Effektiv medisin er jo å fortelle hans sambo, men.. hvor mye må barna gjennomgå dersom hun forlater ham? Det er de jeg tenker på når jeg nøler med å fortelle.

Ville dere ha foretrukket å få vite dersom dere hadde en mann som var omtalt som en flørt? Eller er det bedre å holde kjeft? Det kommer jo ikke til å stanse, for det har han gjort temmelig klart at han vil fortsette å flørte, men ikke ha et forhold.

[Havbris]

Jeg synes ikke du skal ta ansvar for andre enn deg selv og kvitte deg med denne "vennen" en gang for alle. Hvordan du best gjør det kan jeg jo ikke vite, men du må iallefall slutte med å ha kontakt, holde avstand og ignorere så godt du kan.

Jeg synes ikke du skal ta på deg ansvaret med å gjøre hans samboer oppmerksom på hva han driver med men du må selv sørge for å holde fingrene av fatet.

[Gjest trådstarter]

Jeg synes ikke du skal ta ansvar for andre enn deg selv og kvitte deg med denne "vennen" en gang for alle. Hvordan du best gjør det kan jeg jo ikke vite, men du må iallefall slutte med å ha kontakt, holde avstand og ignorere så godt du kan.

Jeg synes ikke du skal ta på deg ansvaret med å gjøre hans samboer oppmerksom på hva han driver med men du må selv sørge for å holde fingrene av fatet.

Hei

Ja, jeg har prøvd å "kvitte" meg med ham flere ganger, uten at det hjelper. Han er rett og slett plagsom. X jobber et sted der jeg ofte treffer kjentfolk. Kanskje jeg må skrike til ham en gang det er folk rundt oss. Jeg klarer fint å omgås de andre han jobber sammen med, men ikke ham. Jeg har forklart M at jeg ikke klarer å forholde meg til X. Mer har jeg ikke sagt. Det kommer vel etter hvert, M er en jeg kan stole på, så han forteller ikke ting videre med mindre jeg selv ber om det. Jeg har forklart han at om jeg blir sint når han er i nærheten, er det ikke hans feil. Så vet han det

Det gnager virkelig at han ikke kan være så ærlig med henne at han sier vi er venner. Men tror ikke han får det problemet med forklaring. Sist jeg hadde kontakt med ham ba jeg ham reise til en viss plass og ikke ta kontakt med meg når vi møtes, uansett situasjon.

Selvfølgelig tror han alt er i orden, og at jeg igjen har tilgitt ham. Jeg har virkelig fått høre ting fra ham; jeg har ingen venner, er ikke attraktiv, ingen godtar meg osv. Og han har til og med påstått at jeg er den som ødelegger forholdet hans. Man er vel alltid to for å ødelegge et forhold, og det er ikke jeg som har samboer. Er singel, sånt sett har jeg mitt på det tørre. Han har derimot et mye større ansvar for å holde seg unna andre når han er i et forhold.

Jeg er utrolig glad for at jeg endelig har innsett at han er en idiot, og at jeg klarer meg uten ham. For et halvt år siden kunne jeg ikke tenkt meg det.

[Gjest AnonymBruker]

Stoppet å lese etter

"Har i 2 - 3 år flørtet med en mann som har samboer, la oss kalle ham X. Hun vet ingenting. Jeg har forklart ham flere ganger at ærlighet varer lengst, og at han vil tjene på å fortelle henne at han kjenner meg som en venn."

Enough said

[Jade]

Begynn å sende masse meldinger til han. Snakk om at du gleder deg til det blir dere to, og at dere skal gifte dere og få barn sammen. Da tenker jeg du blir fort kvitt han.

Ellers er det bare tull at du ikke klarer å bli kvitt han. Det er bare å la være å være med han. Ikke godta at han klår på deg. Få litt ryggrad!

Endret 5. april 2010 av Jade

[Gjest AnonymBruker]

Hvor gammel er han? han jobber ikke på danskebåten vel..?

[maritha]

WTF! Hvorfor i alle dager holder du på med en mann som er i et forhold, og til og med har barn?!!

Det sier da søren meg mer enn nok om ham. Og deg!

Stakkars samboer. Herregud. At folk kan være så egoistiske.

[Anglofil]

Du har da vitterlig et ansvar du også. Jeg leser ditt innlegg ts som en ansvarfraskrivelse fra ende til annen. Vel, for å være ærlig: jeg synes du er like ille som han du flørter med. Hvorfor ikke holde deg til noen som ikke har samboer? Du har da et ansvar du også, selv om det ikke helt virker som du innser det.

Mvh Yvonne

Endret 5. april 2010 av Yvonne

[The Kitten]

Sorry ts, men du faar ingen sympati fra meg.

Hvis du har det minste respekt for samboeren hans saa avslutter du dette med en gang.

[Gjest Common]

Ærlig talt.

Du kaller han en venn? Du betyr da ingenting for han. Han er ute etter oppmerksomhet, og du gir den til han. Hvorfor skal han slutte? Du lar han behandle deg slik, så da behandler han deg slik.

Du liker mest sannsynlig veldig godt at han er "plagsom" og "ikke lar deg være i fred", for da får du også oppmerksomhet fra han. Det er det eneste du får. Du sier at du vet det er følelser der? Du sier det til deg selv, for å rettferdiggjøre hans oppførsel, men du vet da veldig godt at han ikke har følelser for deg. Dere har jo ikke gjort noe som helst, annet enn å flørte og "kose". Signaler om at han er utro? Det er ingen signaler, det er bare store erklæringer. Du vet at han flørter med deg, det er nok for å vite at han ikke er helt trofast mot sin samboer.

Du vet at han har dame og barn, men likevel fortsetter du med dette.

Jeg syns du er minst like ille som han. Du får ingen råd fra meg, for jeg vet at du ikke kommer til å følge dem. Du kommer til å fortsette med dette til HAN avviser deg totalt og ignorerer deg. Hvor er verdigheten din da, når ting ender fordi han har blitt lei av deg og finner noen andre å søke oppmerksomheten til?