Nieser og nevøer

[Gjest Tankefull]

Hei!

Hvor mye kontakt har dere med tante/onkelbarna deres og hva gjør dere sammen med de?

Og er det forskjell på om det er barna til søsknene dine eller om det er barna til svigerfamilien?

Jeg er samboer med en som ikke er så begeistret for barn, ikke jeg heller, men for barna til søstern min så er det noe annet. Sambo er ikke særlig gira på å ha de på besøk veldig ofte (innimellom selvsagt). Jeg syns det er litt sårt. Jeg kan selvsagt ha de oftere, men må jo ta litt hensyn til han også.

Også bekymrer jeg meg for om hvis vi får barn, hvordan det vil være. Han endrer seg kanskje da. Jeg har et godt forhold til tanta mi og skulle gjerne få det samme med de. Nå skal det sies at de er bare 2 og 4, så mye kan endre seg når de blir litt eldre

[Gjest Mahareth]

Vi har like mye kontakt med barna på begge sider. Det blir kanskje litt lite, vi treffer de aldri mer enn en gang per mnd. Når vi treffer de så er det sammen med foreldrene, og mesteparten av tiden blir brukt til å pleie forholdet til dem. Vi leker litt med de minste barna og prater med de eldre. Om de besøker oss eller vi dem går det ut på det samme.

Jeg er heller ikke flink med barn, men går ut fra at det blir anderledes med egne barn.

[Gjest Iril]

Vi har bare nevøer på "min side", men mannen min er like glad i dem som jeg er. Mannens søster har sagt hun ikke skal ha barn, så han blir vel aldri onkel til andre enn dem.

Vi bor litt langt unna nå, men besøker dem vel ca annenhver mnd, og da gjør vi alt mulig rart med nevøene, har et veldig nært forhold til dem og personlig håper jeg våre barn får et like nært forhold til sine tanter/onkler, men det er nok heller tvilsomt på "mannens side".

[Rosalie]

Vi har lite kontakt med nieser og nevøer. Selv om noen av de bor bare en halvtimes kjøretur unna. De er alle min samboers slektninger. Jeg har ikke behov for mer kontakt enn vi har, for å være helt ærlig.

[lilleGrethe]

Vi har to på hans side. Vi ser dem ikke så ofte fordi vi bor i utlandet, men når vi kommer hjem på besøk, passer vi på å treffe dem. Som regel er det da sammen med minst en av foreldrene eller evt besteforeldrene.

De er ganske små enda, 3 og 5 år gamle. Jeg har hatt noen lengre dager med dem og moren, og synes vi har god kontakt når vi er der - innimellom er de litt sjenerte, men andre ganger er det kos og klem og lek i vei, på tross av at jeg snakker et annet språk enn dem (forstår litt, men ikke alt).

Hvis vi flytter nærmere dem, kan det sikkert hende at de kan komme på besøk, eller at vi drar og finner på noe med dem uten foreldrene - men jeg synes det mest naturlige er når vi gjør ting sammen med både barna og foreldrene.

[Gjest SmallTalk]

Jeg og samboeren har ei niese, som er datteren til søstern hans.

Vi ser henne sikkert en gang per uke/annen hver uke, men ikke noe mer enn dette og det passer oss i grunnen greit. De gangene vi ser henne er som oftest hos svigermor, fordi hun da er der med moren sin eller at svigermor er barnevakt.

De gangene jeg/vi har vært alene med henne, så har vi som oftest lest bøker eller gått tur. Eller så har vi passet henne etter at hun har lagt seg. I det store og hele så har vi passet henne utrolig lite, og knapt nok vært alene med henne.

[Arkana]

Vi har en nevø og niese på mannens side. De bor på andre siden av landet så vi ser dem kanskje to ganger i året. Da de var yngre pleide de å reise hit alene og være med oss en langhelg en gang i året, i tillegg til de gangene vi besøkte dem, men etter at de kom i midten av tenårene har de andre ting å gjøre. Utover to årlige besøk og gaver til bursdag og jul har vi liten kontakt. Broren min har ikke barn ennå, men regner med vi får mer kontakt med hans barn enn vi har med de på mannens side, og det er av den enkle grunn at han bor mye nærmere.

Tror forresten ikke du trenger bekymre deg så veldig for hvordan han vil være med egne barn. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for barn generelt, men det blir alltid noe helt annet med egne barn.

[Gjest Iah]

Ser ikke tantebarna mine spesielt ofte og jeg er uhyre sjelden sammen med de alene, og hvis jeg er det er det hjemme hos broren min og kona. Kunne egentlig tenkt meg litt mer kontakt med dem, men siden vi ikke bor i samme by og jeg ikke er overbegeistret for broren min begrenser det seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg har en niese på tre, og ser henne vel ca en gang i måneden. Sjeldnere før da jeg bodde langt unna, men har flyttet nærmere blant annet for å bli bedre kjent. Søskenet mitt er aleneforelder og har derfor også litt mer behov for avlastning (enten at familie er barnevakt eller bare selskap med forelder og barn). Har vært barnevakt alene et par ganger, og har ikke gjort så mye, jeg synes det er slitsomt nok å få gjort alt av rutiner Men prater, leker litt, leser, lager mat osv. Hverken kjæresten eller jeg er spesielt opptatt av barn eller ønsker oss egne noe særlig, men er begge glad i niesen min (og venners barn) - og behandler generelt barn som "folk", ikke som noe irriterende og plagsomt... om det var konflikt mellom kjæreste/samboer og meg om hvor ofte jeg kunne ha niesen min på besøk tror jeg faktisk jeg ville prioritert niesen. Men jeg ser ikke for meg at det er noe vi kommer til å krangle om, som sagt er begge glade i henne og dersom det er "mitt" besøk, har ikke han noe problem med å holde på med sitt likevel.

[Gjest Tankefull]

Mulig jeg var litt uklar i første innlegg ang at samboer ikke vil ha de oftere på besøk. Jeg er nok mer gira på å ha de her, men han nekter aldri uansett og leiker med de og sånn når de er her. Det er ikke slik at han trekker seg unna

Men hvis søsteren min spør om å være med på skitur eller båttur så er det ofte at jeg drar alene, uten sambo.

Vi har hatt de alene hos oss to ganger, og når jeg ser på svarene her så er kanskje ikke det så lite Og selvfølgelig sammen med søsteren min og samboeren hennes.

[Gjest Tankefull]

Mulig jeg var litt uklar i første innlegg ang at samboer ikke vil ha de oftere på besøk. Jeg er nok mer gira på å ha de her, men han nekter aldri uansett og leiker med de og sånn når de er her. Det er ikke slik at han trekker seg unna

Men hvis søsteren min spør om å være med på skitur eller båttur så er det ofte at jeg drar alene, uten sambo.

Vi har hatt de alene hos oss to ganger, og når jeg ser på svarene her så er kanskje ikke det så lite Og selvfølgelig sammen med søsteren min og samboeren hennes.

Men, selv om sambo ikke er med på skiturer og båtturer så foreslo han i sommer, da vi skulle et sted vi alltid må se hver sommer, at barna til søsteren min kunne være med Jeg får ta med meg det positive

[Gjest Iril]

Det er jo ikke alltid så lett eller naturlig å knytte seg til andres barn. Jeg skal ærlig innrømme at jeg tviler på jeg hadde hatt et like nært forhold til nevøer/nieser på mannens side som jeg har til ungene til søsteren min. Nå har vi veldig mye mindre kontakt med mannens søster uansett, da vi er veldig ulike, så hvordan det hadde vært om vi hadde vært nærere vet jeg ikke.