nektes samvær med min sønn

[Gjest AnonymBruker]

hei

kan min eks gjore dette mot meg og hva er mine rettigheter? hva kan jeg gjøre med dette?

jeg er en kvinne i slutten av 20 årene som har en sønn på 5 år.

før jeg ble gravid var jeg i et miljø med mye festing og rus.

hvor jeg også møtte min eks den gangen.

Da jeg ble gravid dro jeg på behandling og har klart meg veldig bra siden da.

min sønn er 5 år nå og bor hos sin far.

jeg vert i et til- og - fra forhold med min eks i 6 år.

det meste ble styrt av han, hva forholdet angikk. jeg tok meg av alt som hadde med vår sønn å gjøre. helsestasjon, barnehage, ppt, lege, foreldremøter osv..

i perioder hadde jeg det veldig vanskelig i forholdet ettersom jeg mer eller mindre ble kontrollert i alt jeg foretok meg av min eks. han kontrollerte vennene jeg hadde, hvem jeg fikk holde meg med, hva jeg brukte penger på, hva jeg gjorde, alt. men på en snikende og indirekte måte som er veldig vanskelig å forklare videre. men han hadde til slutt all makt over meg særlig psykisk. jeg fikk alltid vite at jeg ikke var verdt så mye og selvtilliten jeg hadde hatt forsvant.

i de periodene jeg hadde det som værst, også pga hans utroskap. hadde jeg noen sprekker.

men aldri slik at det gikk ut over min sønn.

jeg prøvde å komme meg ut av forholdet mitt til han og i et av forsøkene flyttet jeg til an annen by. Da gikk det bare 4 måneder så var han flyttet dit også. han hadde overbevist meg om at vi skulle prøve på nytt og plutselig så var jeg i forhold med han atter en gang.

bare denne gangen bodde vi sammen i en annen by. etter to måneder sammen det tok han en dag vår felles sønn og stakk av. han tok han med seg tilbake der vi hadde bodd før og holdt vår sønn hjemme hos sin mor i nesten 5 uker å nektet å levere han tilbake til meg som hadde foreldreansvaret alene og hadde alltid hatt det. vår sønn hadde i alle år bodd hos meg ettersom vi aldri bodde sammen. vi hadde hver våres leilighet og han kom og gikk som han ville og følte for.

etter at stakk av med sønnen vår fem uker etter klarte jeg å få tak i min sønn og reise tilbake til byen vi hadde bosatt oss i.

min sønn hadde da vert borte fra barehagen i fem uker. og nå reiste vi til et krisesenter for at min eks ikke skulle komme å "ta han" med seg i gjen.

han begrunnet "kidnappingen" med at jeg ruset meg så mye de to mnd vi bodde sammen at han måtte skjerme gutten.

helt ærlig så hadde jeg røykt hasj ved et par anledninger, men aldri i en slik grad at jeg ikke var oppegående. og ikke når jeg hadde min sønn tilstede. jeg er veldig bevisst på hva jeg sier og gjør forran min sønn. og en av mine hoved interesser er faget jeg studerer til bachelor i , pedagogikk og utviklingspsykologi for barn og unge 0-18 år.

den egentlige grunnen til at han tok vår sønn og stakk av var at han mellom oss to beskyldte meg for å være utro noe jeg ikke var. han påstod også at når jeg var på universitetet på forelesninger, mente han at jeg var hos en elsker.

vi bodde på krisesenter i 3 og en halv måned da jeg klarte å få tak i min sønn igjen ved ålure min eks å si jeg skulle ha samvær med han hos familien min. ( for første gang på 5 uker)

det ble rettsak, ettersom han stevnet meg. han forlangte omsorg for gutten og at jeg skulle få se han med tilsyn.

resultatet av rettsaken var at han jeg beholdt omsorgen, han fikk samvær hver 3. helg i sammendhengende 6 dag pga reising og avstand. (3 timer en vei)

og om dette gikk bra i 6 mnd skulle han få delt foreldreansvar.

Etter krisesenter, nytt hemmelig bosted, rettsak og mye psykisk press endte jeg opp med en sprekk. da jeg har oppfølging fra barnevernet, fra vår sønn var født ettersom jeg har en fortid med rus. jeg uteble fra et møte med barnevernet pga at jeg hadde rust meg. min sønn var i barnehagen. barnevernet kom på uanmeldt besøk hjemme hos meg. jeg inviterte dem inn. og de såg at jeg var ruset. jeg fikk beskjed om at noen i min familie måtte stille opp å hente min sønn i barnehagen senere på degen. dette ble ordnet.

Denne gjeldene måneden hadde min eks spurt meg om det var greit at han ikke hadde noe samvær med sønnen fordi han skulle prøve seg i en ny jobb.

litt ut i denne måneden spurte han meg om han kune få treffe vår sønn på en fridag han hadde fått. jeg avalte med han at han kunne komme å besøke oss. han kunne få ligge over fra lørdag til søndag så han slapp å bruke penger på hotell eller kjøre frem og tilbake samme dag.

så uavhengig av at brnevernet kom på besøk denne fredagen og situasjonen ble som den ble hadde vi en avtale om at han skulle komme på besøk lørdagen. han kom og låg over, alt var normalt. jeg ruste meg ikke. dagen etter, på søndagen når han skulle reise sa jeg at vi gjerne ville bli med tilbake til hjembyen og viss det var greit for han at vi kunne være hos han litt. ettersom jeg skjønte at jeg hadde gått over streken med sprekken min ville jeg ta med min sønn til vår hjemby hvor min eks bor og hele min og hans familie for å kunne få støtte til en situasjon jeg følte var vanskelig. og viktigst av alt ville jeg trygge min sønn for min sprekk.

mandagen riste min eks ut på jobb igjen og jeg og min sønn var i leiligheten hans hvor han bor litt øde, men ved siden av sin mor. tosdagen samme uke kom han tilbake. da dra jeg hjem til meg selv i byen vi bodde for å gjøre ferdig en flytting jeg holdt på med.

(vi skulle flytte fra en studentbolig til en annen like ved i samme nabolag for at leiligheten skulle restaureres, det var dette jeg holdt på med da barnevernet kom også)

etter denne tid har jeg nå vert på behandling for mitt svake fohold til rus.

Har vert i utlandet på privat behandling. renset blodet mitt og fått operert inn en kapsel på ryggen som gir meget ubehagelig utslag om jeg er borti noe form for rus.

jeg har holdt meg helt nøkter etter sprekken. men får ikke samvær med min sønn.

viss jeg vil treffe han må jeg komme til min eks og være med han der i min eks påsyn.

han nekter å levere han fra seg hverken til meg eller noen i min familie.

i starten da jeg lot min sønn være hos sin far fordi jeg mente at situasjonen da tilsa at det var det beste for barnet hadde vi en dialog som gikk ut på at han skulle være med sin far til jeg fikk orden på problemet mitt, russprekken. og når jeg hadde fått kontroll på dette skulle min sønn tilbake til meg. vi var inne på en ordning om kanskje 50/50 kunne være noe viss jeg flyttet tilbake til hjembyen og tok studiene på en annen måte.

nå har jeg vert i behandling (utlandet), opprettet kontakt med og går til rusmiddelkonsulent en gang pr uke, tar faste rustester hos fastlege en fast og en ringedag som jeg ikke vet på forhand, hver uke på ubestemt tid.

jeg har tilrettelagt alle forhold i livet til min sønn praktisk og teoretisk, også i form av stønader som nå min eks nå mottar. folkeregistrert adresse har han fått hos sin far for at han skulle kunne skrives inn på skole her, ettersom jeg har bestemt meg for å flytte hjem igjen.

ville ikke at det skulle bli et problem med innskrivingen til skolestart for høsten.

Nå har min eks snuddd alt på hodet, han nekter meg fremdeles samvær.

han har stevnet meg for å få omsorgen selv.og vi skal i retten for å avgjøre dette.

jeg er veldig frustrert og ser at min sønn lider i stillhet. han spør meg ofte når jeg snakke med han i telefon, mamma kan du komme å være her litt med meg. men det kan jeg aldri for jeg får ikke lov av min eks å komme på besøk. spesielt ikke iss min sønn sier han vil jeg skal komme.

han styrer samværet slik han føler for. og jeg må spørre hver dag om å få se gutten min fordi jeg alltid får ,vet ikke når jeg spør i forveien om å avtale noe.

og i tillegg kager han på at jeg plager han med å ringe. han skriver i meldinger at jeg kommer med trusler noe jeg aldeles ikke har gjort. og at han ringer politiet viss jeg kommer uanmeldt på besøk- noe jeg heller aldri har gjort eller sagt jeg skal gjøre.

men det virker som om at han nå når han vet jeg er nøkteren, prøver å få meg til å virke som en som saboterer og ødelegger for min egen sønn i form av forstyrrelser av rutiner, trusler mot han osv. jeg er helt sjokkert.

jeg har alltid slitt i forholdet til denne mannen men nå tar han helt av på "makten" han tror han kan utøve ovenfor meg og min sønn.

jeg vil si at jeg er veldig ydmyk ovenfor den sprekken jeg har hatt oog har lagt meg helt flat i forhold til dette på alle måter og mer eller mindre bare gjort slik han har ønsket og for å vinne tilbake tillit rundt meg i forhold til tilliten jeg må ha mistet ved å sprekke tenker jeg.

jeg har gjort alt og jeg mener alt jeg kan for å legge ting til rette, innrette meg etter alt han har krevd men ingenting er godt nok, jo mer jeg gir jo mer skal han ha.

han har aldri for eksempel brydd seg med å spørre meg, hvordan går det?

jeg sier det fordi hadde det vert omvendt så ville det betydd noe for meg hvordan det gikk med faren til min sønn. men den gang ei.

jeg lider , min sønn lider..

[Gjest Snø]

Stakkars barn. At ikke barnevernet har plassert han i fosterhjem for mange år siden er ubegripelig.

Rus og barn går bare ikke, sorry. Både du og din eks ødelegger din sønns liv. Han hadde hatt det mye bedre om han hadde vokst opp hos noen andre enn deg eller eksen din.

Huff.

[Gjest Blondie65]

Først av alt:

Du må ta av alt som heter silkehansker overfor denne mannen. Jeg forstår ikke hvordan du kunne overlate omsorgen til han - på tross av en vanskelig situasjon - uten en skriftlig avtale om hvor lenge det skulle vare og hvilke forutsetninger som lå til grunn. Det var en tabbe.

Du må også kontakte advokat. Ikke tro at du kan bekjempe dette alene for det kan du ikke.

Det er flott at du har fått livet ditt på riktig spor. Den kampen må du fortsette hver dag. Hvis du skal ha en sjanse til å vinne frem må det være ved å vise at din sønn betyr alt. For meg betyr "alt" også at man avstår fra å ruse seg på noe som helst når barnet er i nærheten. Det er for meg dessverre totalt uforenelig med å være omsorgsperson å ruse seg med barnet tilstede.

Jeg vet jo ikke hvor lenge du nå har vært rusfri. De tiltakene som er satt inn er jo svært positive og selv om de til en viss grad hindrer rus, er de jo mer tilstede for å påvise rus. Det er derfor svært viktig at du holder dette skjema. Jeg tror også at det er svært viktig at du allierer deg med barnevernet i denne saken: vis din eks og de bekymrede rundt at du samarbeider med barnevernet for å få dette til. Et barn har best av samvær med begge sine foreldre - men kun med rusfrie foreldre.

Jeg ønsker lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg synes også det er bra at du har sluttet å ruse deg. Om du vil ha kontakt med sønnen din, må du faktisk fortsette med det.

Tenk på dette: Hver gang du ruser deg ødelegger du muligheten for at sønnen din skal få være sammen med deg. For hver gang røyker hasj eller ruser deg på annen måte, bekrefter du bildet av at du ikke har ting på stell. Og at det beste for sønenn din er at han ikke er hos deg.

Jeg skjønner godt at du vil ha sønnen din hos deg, men oppriktig talt, ettersom du faktisk har ruset deg flere ganger mens du har hatt omsorg for sønnen din (ikke mens han har vært tilstede, men mens han har vært i barnehagen f.eks) så er den eneste måten du kan få til det på å fortsette som du gjør akkurat nå. Nemlig å bevise over tid at du greier å holde deg rusfri.

Jeg har venner som har vokst opp med foreldre som ruset seg, og de sier at det jævligste i ettertid var at de ble brukt som en "premie" hver gang foreldrene var rusfrie. Og de forteller at de vokste opp som omsorgspersoner for foreldrene, ikke som den som fikk omsorg fra trygge foreldre.

Sønnen din er et helt eget menneske med egen verdi. Han fortjener å ha foreldre som setter han først. Og det betyr faktisk foran rusen.

Jeg skjønner at du ikke vil at sønnen din skal være hos faren. Men jeg skjønner også at faren ikke vil at sønnen din skal være hos deg. Og at du fremstår som et usikkert kort i denne saken. Samtidig så tror jeg på at du har endret deg. Nå må du bare bevise over tid at noe har forandret seg. Jeg synes du skal fortsette som du gjør, og gjøre alt du gjør i samarbeid med fagfolk og konsulenter, følge spillereglene rett og slett.

[Gjest Gjest]

Hei. Det er veldig bra at du har fått livet ditt i orden, godt å kunne se på seg selv med stolthet og si at man har ting under kontroll. Drit i hva andre bedre-vitere sier- du gjør det bra. Vi er faktisk i et samfunn som tar del av rus problematikken. Her må det bli rom for hjelp, og oppmuntring til de som har slitt. Og spesielt når det er barn med i bildet. Det at du har kommet deg ut av et miljø med moderat/hardt og rus er bare helt flott. Sprekken din var selvfølgelig trist, men du er et menneske. Hørtes ut som du har et helt annet opplegg rundt deg nå. Skaff deg advokat. Og jobb med saken over tid. Men hold masken Det som gjør din sønn godt er at en dag vil du ha rett til samvær, og det kan til og med være ønsket fra din sønn side. Men hold dialog med barnefar, hold på ditt, forsett i behandling, gjør ferdig studiene, og gi aldri opp. Møt sønnen din så ofte som du bare kan!!! Selvom barnefar insisterer at han skal være der for å "vokte" - så har du og sønnen din et bånd som INGEN og da mener jeg ingen- kan ødelegge, kritisere eller trampe på. Stay strong, og forsett med dine gode vaner. Det er deg og din sønns livet handler om x

[addict]

Jeg skjønner godt at faren ikke vil at du skal ha samvær alene etter du har ruset det når du har hatt ansvar. Selv om ikke barnet var der, så har du sviktet stort på det området.

En ting er også at er barn trenger RUTINER og trygghet. Det betyr altså at du ikke kan sende ungen fram og tilbake mellom deg og far etter som du føler at du skal "skåne" det fra glippen din, for så å få barnet tilbake igjen når du selv synes du har vært flink lenge nok. Ungen behandles som en sprettball ettersom dere finner det for godt, men helt ærlig, jeg har mer forståelse for at faren ikke vil ha barnet i samvær med deg, enn omvendt..

Skjønner godt at du vil ha ditt eget barn, men her har du ødelagt for deg selv og kan ikke annet enn å ta tiden til hjelp ved å bevise at du er stabil nok til å ta vare på barnet.

[Kine 1]

Jeg har ikke tenkt å gi deg en moralpreken om barn og rus. Du vet du har gjort noe galt og du har nå tatt følgene av det. Så flott at du ser at din sønn kommer foran alt..Vi kan alle gjøre feil, men det er ikke forsent å rette opp feilene du har gjort.

Har du tatt kontakt med en advokat ?

Kan du kalle ham inn til samtaler via familievernkontoret og få til noe der ?

Stå på !!! Jeg håper alt ordner seg både for deg og ikke minst din sønn:-)

Klem fra Kine 1

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal ha omsorg for eller samvær med sønnen din når du ruser deg. Du har ingen rett på å være sammen med han, men han har rett på en normal oppvekst uten rusete voksne rundt seg. Syns du skal holde deg unna og innse at du ikke har sjans til å være en stabil og god mor for gutten. Enig med en over her, han burde vært plassert i forstehjem for lenge siden. Ingen fortjener narkisforeldre, og det er akkurat det du er!!

[Konstantin]

Tror du bare trenger litt tid til å bevise at du faktisk klarer å holde deg rusfri. Det er kjempe bra at du har vært til behandlig osv, men det betyr ikke nødvendigvis at du kommer til å holde deg rusfri.

Tror det viktigste er å bare være tålmodig å vise at du faktisk klarer å holde deg rusfri denne gangen.