Hvordan gikk det når du slo opp og h*n elsket deg?

[Gjest AnonymBruker]

Unnskyld for dum overskrift, men hadde litt problemer med å formulere meg..

Men dere som mistet følelser e.l til kjæresten og slo opp med vedkommende, hvordan gikk det med de? Når de fortsatt elsket deg og bare ville ha deg? Hadde dere noe kontakt i ettertid eller hvor lang tid brukte h*n på å komme over deg?

Er i en dritkjip situasjon hvor jeg vil gjøre det slutt med kjæresten.. Men han elsker meg så utrolig mye og han vil ha barn og et liv sammen med meg..

[MissStiles]

Jeg var den som slo opp. Hadde ikke de rette følelsene. Så ikke for meg at han var den rette for meg.

Det er litt over 1 mnd siden det ble slutt.

Vi begynte med å ha masse kontakt etter bruddet. Ingen god idè har jeg funnet ut i etterkant. Men han ville det. Selvom jeg prøvde å forklare at det ikke gjorde det enklere for han å komme over meg. Nå har vi ikke hatt kontakt på 1 uke. Like greit. Vi har snakket om å være venner men det må nok gå litt mer tid. Fordi jeg vet at han fortsatt ikke er over meg og må komme seg videre først.

[Gjest And]

Som oftest er det en grunn til at de slår opp, og bare tenåringer slår opp "i blinde". Hvis den ene ser at det ikke funker, ser som vanlig den andre det også, så det er meget sjeldent at en slår opp med noen og den andre fortsatt var stormforelsket og lykkelig osv. Det merkes på begge, og man hinter som oftest så man blir jo ikke sjokka av at de går fra deg. Man får det på følelsen fordi parr starter å dele usynlige følelser. De kommer som oftest etter et langt forhold.

Barnslig er det på denne måten, umodent og man må vel være i et utrolig nytt forhold for at sånt skal skje?

[TulleJenny]

Tenk på deg selv, og gå videre. Hvis du ikke viser noen tegn til at det kan bli noe mer så mister han håpet og går videre han også. Sånn har hvertfall jeg erfart det!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min beste venn. Vi hadde et veldig godt og fint vennskap. Han ble forelsket i meg og ville ha meg som kjæreste. Jeg hadde nok egentlig aldri romantiske følelser for ham, men jeg håpte vel at jeg kunne få det - det hadde vært så perfekt i og med at han var (og fremdeles er) den beste gutten jeg har møtt.

Dum som jeg var ble vi sammen. Etter noen få måneder var jeg begynt å føle at hele greia var veldig feil, men lot det hangle videre. Det var så godt å ha "noen". Så ble jeg kjent med en annen gutt som jeg ble nesten øyeblikkelig forelsket i (men gjorde ikke noe med han altså). Etter en stund tok jeg motet til meg og sa at jeg dessverre ikke hadde de samme følelsene for ham som han hadde for meg.

Å slå opp med min beste venn er noe av det verste jeg har opplevd - å skulle knuse den personen man kanskje bryr seg mest om i verden. Han hadde det så klart verre enn meg... Men det var jo det eneste rette både ovenfor han og meg selv. Han fortjener en jente som elsker han like mye som han elsker henne.

Jeg hadde ikke lyst å miste min beste venn, men jeg sa til han at jeg forstod det godt om han ikke ville ha noe mer med meg å gjøre. Han sa at han ikke ville miste meg helt, og at vi kanskje kunne fortsette vennskapet senere. Avtalen vår var at han skulle ta kontakt med meg når han følte seg klar. Første året hadde vi nesten ikke noe kontakt, men etter det har vi økt kontakten med sms, mail, telefonsamtaler og noen få treff (vi bor ikke i samme by).

Selv er jeg i et seriøst forhold nå, mens min eks har vært veldig av og på med flere jenter. Vi er blitt ganske gode venner igjen, og kan snakke om det meste. Jeg sier imidlertid svært lite om min nåværende kjæreste, for jeg vet at det er et sårt punkt. Han sier at han av og til tenker på "alt som kunne vært", men han er komt over meg.

TS - det er ikke nok at han elsker deg hvis du ikke elsker han tilbake. Det fortjener ingen av dere. Og han fortjener ikke å tro at han er sammen med en jente som elsker ham, når det ikke er tilfelle. Jeg stjal noen måneder fra min eks sitt liv på den måten. Så hvis du er sikker på at du ikke elsker han og at du ikke kommer til å gjøre det og at dette ikke bare er en dårlig periode i ditt liv eller i forholdet, så vet du nok hva du bør gjøre.

[fink]

Unnskyld for dum overskrift, men hadde litt problemer med å formulere meg..

Men dere som mistet følelser e.l til kjæresten og slo opp med vedkommende, hvordan gikk det med de? Når de fortsatt elsket deg og bare ville ha deg? Hadde dere noe kontakt i ettertid eller hvor lang tid brukte h*n på å komme over deg?

Er i en dritkjip situasjon hvor jeg vil gjøre det slutt med kjæresten.. Men han elsker meg så utrolig mye og han vil ha barn og et liv sammen med meg..

Dette har skjedd meg to ganger.

Han første tok det veldig tungt der og da, men fikk likevel ny dame etter kanskje 6 mnd. Vi hadde litt kontakt i ettertid, men ikke nå lenger. Har heller ingen vonde følelser mot ham, og tror ikke han har det tilbake heller.

Nummer to tok det verre. Han ble suicidal og deprimert, og gikk på medisiner i lang tid etterpå. I forholdet hadde han imidlertig framstått som likegyldig. Legger til at denne personen så ut til å ha hatt en underliggende psykisk lidelse, og at bruddet var en utløsende årsak. Vi måtte kutte kontakten helt på grunn av belastningene som fulgte med omstendighetene. Han mener selv han fortsatt ikke "tåler" å se meg. Det er to år siden bruddet.

Jeg tror du må forberede deg på at han kanskje ikke vil ha kontakt. - Og at det beste for ham kanskje er å ikke ha kontakt med deg, selv om han kanskje ikke ser det selv.